hvordan skal e forklare

mammatilgutt

Elsker forumet
For guttungen hvorfor han ikke har noen pappa? :/ guttungen er 2 1/2 år og hører jo i bhg at andre barn snakker om pappaene sine så han har jo å begynt litt smått å snakke om "pappa" men han vet jo ikke hvem som er pappa.. han har til og med kalt venninna mi sin samboer for pappa. Men problemet mitt er jo hvordan jeg skal forklare han hvorfor han ikke har en pappa?? :/

Grunnen til at faren ikke er inni bildet er lystløgner, narkotika osv. Guttungen har helker ingen kontakt med resten av barnefaren sin familie.
 
Jeg ville satt meg ned med han å fortalt han at han også har en pappa, men at det er en mann han aldri har møtt. Og at ikke alle har pappaer som bor sammen med barna sine og mammaen. Grunnen til at pappaen hans ikke er sammen med han er fordi han er syk og det er sånn sykdom som er anderledes enn forkjølelse og sånn, han er syk lenge og at du ikke vet om han kommer til å bli frisk. Jeg ville vist er bilde av han hvis du har.
 
Jeg ville satt meg ned med han å fortalt han at han også har en pappa, men at det er en mann han aldri har møtt. Og at ikke alle har pappaer som bor sammen med barna sine og mammaen. Grunnen til at pappaen hans ikke er sammen med han er fordi han er syk og det er sånn sykdom som er anderledes enn forkjølelse og sånn, han er syk lenge og at du ikke vet om han kommer til å bli frisk. Jeg ville vist er bilde av han hvis du har.

Har ingen bilder av faren.. men det var en fin måte å fortelle guttungen det på :) men tror kanskje ikke guttungen vil forstå det enda? :/
 
Har ingen bilder av faren.. men det var en fin måte å fortelle guttungen det på :) men tror kanskje ikke guttungen vil forstå det enda? :/

Trur ikkje han vil forstå heile bilde, men å vita at han har ein pappa vil han nok kunne forstå.
Også må du vera villig til å svare på ein del spm opp gjennom åra ;)
 
Trur ikkje han vil forstå heile bilde, men å vita at han har ein pappa vil han nok kunne forstå.
Også må du vera villig til å svare på ein del spm opp gjennom åra ;)

Ja det vil han jo forstå :) men hvor mye skal e fortelle guttungen? :/ skal e fortelle at faren er en lystløgner og at man ikke kan stole på han? Og skal e fortelle guttungen om narkotikamisbruket? :/ syns det er så vanskelig å vite hva e kan fortelle og ikke kan fortelle :/
 
Ja det vil han jo forstå :) men hvor mye skal e fortelle guttungen? :/ skal e fortelle at faren er en lystløgner og at man ikke kan stole på han? Og skal e fortelle guttungen om narkotikamisbruket? :/ syns det er så vanskelig å vite hva e kan fortelle og ikke kan fortelle :/

Så lenge han er så liten held det å fortelja at pappaen er sjuk.
Etterkvart som sønnen blir eldre, kan du vurdere kor mykje av sannheten du vil fortelja.
 
Har ingen bilder av faren.. men det var en fin måte å fortelle guttungen det på :) men tror kanskje ikke guttungen vil forstå det enda? :/
Nei det gjør han nok ikke, sånn helt og fult. Men da får han hvertfall et svar som er det samme han vil få når han blir eldre. Kan være greit at du snakker om det og at han ikke bare går å lurer. Det er veldig vanlig for barn å begynne å bruke ord og gjøre ting de ikke helt skjønner for å finne ut av det.

Du finner ikke bilde på face?

Kanskje han forstår litt mer om du poengterer at en mann heter "mann" og ikke nødvendigvis alle er pappaer. Og at "pappen til Ida" kun er hennes pappa og "den mannen der er også en pappa men det er pappaen til Liam". Snakk litt om pappaene til de forskjellige i barnehagen - og mammaene. Du er bare hans mamma.
 
Mi jente er også 2.5. De forstår ikke så mye i den alderen, og krever heller ikke så lange forklaringer.

Tror jeg ville sagt noe sånt som "din pappa er langt borte, og kommer ikke tilbake".

Enkelt og greit. Hvis han spør hvor så kan du svare f.eks. hvilken by han er i e.l.

Så får du heller fylle ut mer etter hvert som han blir eldre og spør og forstår mer ;)
 
Ja det vil han jo forstå :) men hvor mye skal e fortelle guttungen? :/ skal e fortelle at faren er en lystløgner og at man ikke kan stole på han? Og skal e fortelle guttungen om narkotikamisbruket? :/ syns det er så vanskelig å vite hva e kan fortelle og ikke kan fortelle :/
Jeg synes det er greit for nå å vite at han har en pappa. At han ikke er i livet hans fordi han er syk og at ikke alle har pappen eller mammaen hos seg av ulike grunner. Kanskje du finner noen bøker om ulike familiesammensetninger? Vet ikke om han vil forstå det enda, kanskje litt senere... Veldig forskjell på toåringer.

Jeg ville etterhvert sagt at for å være mamma og pappa så må man passe på barnet sitt - og det klarer ikke pappaen hans fordi han er syk. Ang narkotika og løgner ville jeg ventet til han var nærmere pubertetstid.
 
Nei det gjør han nok ikke, sånn helt og fult. Men da får han hvertfall et svar som er det samme han vil få når han blir eldre. Kan være greit at du snakker om det og at han ikke bare går å lurer. Det er veldig vanlig for barn å begynne å bruke ord og gjøre ting de ikke helt skjønner for å finne ut av det.

Du finner ikke bilde på face?

Kanskje han forstår litt mer om du poengterer at en mann heter "mann" og ikke nødvendigvis alle er pappaer. Og at "pappen til Ida" kun er hennes pappa og "den mannen der er også en pappa men det er pappaen til Liam". Snakk litt om pappaene til de forskjellige i barnehagen - og mammaene. Du er bare hans mamma.

Han har blokkert meg fra fb så kan ikke en gang søke han opp der.. ja får prøve meg på å forklare han det best mulig neste gang han spør :P men han er fullt klar over at jeg er kun HAN sin mamma og det forteller han alle andre barn som går forbi meg når e henter han i bhg :P da sier han "min mamma, bare min mamma, ikke din mamma" :P
 
Mi jente er også 2.5. De forstår ikke så mye i den alderen, og krever heller ikke så lange forklaringer.

Tror jeg ville sagt noe sånt som "din pappa er langt borte, og kommer ikke tilbake".

Enkelt og greit. Hvis han spør hvor så kan du svare f.eks. hvilken by han er i e.l.

Så får du heller fylle ut mer etter hvert som han blir eldre og spør og forstår mer ;)

Vet faktisk ikke engang hvor han bor :/ vet så å si ingenting om den mannen lengre bortsett fra at han påstår at han har fått blodkreft igjen, noe som ikke stemmer siden han påstår at der er ca 3 år siden han fikk det første gang og da var jeg jo sammen med han så vet det er løgn...

Håper han aldri spør meg så mye om faren sin :P
 
Jeg synes det er greit for nå å vite at han har en pappa. At han ikke er i livet hans fordi han er syk og at ikke alle har pappen eller mammaen hos seg av ulike grunner. Kanskje du finner noen bøker om ulike familiesammensetninger? Vet ikke om han vil forstå det enda, kanskje litt senere... Veldig forskjell på toåringer.

Jeg ville etterhvert sagt at for å være mamma og pappa så må man passe på barnet sitt - og det klarer ikke pappaen hans fordi han er syk. Ang narkotika og løgner ville jeg ventet til han var nærmere pubertetstid.

Takk for tipsene :) skal huske på det til neste gang han spør :)
 
Har ingen bilder av faren.. men det var en fin måte å fortelle guttungen det på :) men tror kanskje ikke guttungen vil forstå det enda? :/
Ikke enda, men jo oftere han hører at pappa er for syk til å være sammen med dere, jo mer forstår han. Han blir eldre og da er det ganske greit at han drar kjensel på forklaringen. Som han blir eldre kan det være greit å si at pappa ikke er en grei mann, men å gå i detaljer ville jeg ikke gjort før han er tenåring/voksen om jeg i det heletatt har villet gjort det. Å si at han er syk og ikke en grei mann er hverken å lyve eller holde informasjon, det er en forklaring som dekker hele problemet. Men nå er jeg ikke pedagog eller har erfaring fra området, bare sier hva jeg føler :)
 
Ikke enda, men jo oftere han hører at pappa er for syk til å være sammen med dere, jo mer forstår han. Han blir eldre og da er det ganske greit at han drar kjensel på forklaringen. Som han blir eldre kan det være greit å si at pappa ikke er en grei mann, men å gå i detaljer ville jeg ikke gjort før han er tenåring/voksen om jeg i det heletatt har villet gjort det. Å si at han er syk og ikke en grei mann er hverken å lyve eller holde informasjon, det er en forklaring som dekker hele problemet. Men nå er jeg ikke pedagog eller har erfaring fra området, bare sier hva jeg føler :)

Det er jo helt sant :) så får e bare ta det som det kommer når han blir eldre om jeg forklarer alt eller velger å ikke si noe :)
 
Det er jo helt sant :) så får e bare ta det som det kommer når han blir eldre om jeg forklarer alt eller velger å ikke si noe :)
Da får du også en god vurdering om gutten din får behov for å vite mer eller om han ikke bryr seg noe særlig. Veldig trist situasjon og kan tenke meg der er vanskelig, masse lykke til videre :)
 
Ja det vil han jo forstå :) men hvor mye skal e fortelle guttungen? :/ skal e fortelle at faren er en lystløgner og at man ikke kan stole på han? Og skal e fortelle guttungen om narkotikamisbruket? :/ syns det er så vanskelig å vite hva e kan fortelle og ikke kan fortelle :/

Nå i første omgang er det nok å fortelle at han er syk. Det med lystløgner trenger du ikke å fortelle han overhodet. Når han blir eldre er det store sjanser for at han vil vite mere, og da kan du fortelle han at pappaen hans er rusmisbruker, og han derfor ikke er i stand til å ha noen kontakt med dere. Vær så ærlig som mulig, men ikke svartmal faren ved å si at han er en lystløgner eller andre negative ting.
 
Nå i første omgang er det nok å fortelle at han er syk. Det med lystløgner trenger du ikke å fortelle han overhodet. Når han blir eldre er det store sjanser for at han vil vite mere, og da kan du fortelle han at pappaen hans er rusmisbruker, og han derfor ikke er i stand til å ha noen kontakt med dere. Vær så ærlig som mulig, men ikke svartmal faren ved å si at han er en lystløgner eller andre negative ting.

Enig i denne.
 
Ville sagt han var syk, senere at han desverre har problemer med narkotika, aldri sagt til min sønn at hans far er lystløgner uansett alder. Barn vil tro det beste om sine foreldre uansett;)
 
Jeg ville gått for forklaringen med at pappa er syk som noen andre nevnte. Men når han kommer over i tenårene og begynner å interessere seg for alkohol osv ville jeg sagt (på en ikke-anklagende måte) at han er narkoman. Det har noe med muligheten for arv å gjøre. Jeg har endel alkoholisme i familien (ikke nærmeste), og pappa blir sinna og voldelig når han drikker sprit (så det har han heldigvis ikke gjort på mange, mange år), så jeg er ekstra påpasselig når det kommer til alkohol selv. Greit å være på den sikre siden
 
Back
Topp