Hvordan reagerte sjefen deres?

Fersk1

Andre møte med forumet
Lurer litt på hvordan sjefen og kollegene deres reagerte når du fortalte nyheten? :)
Jobber selv i en liten bedrift der vi er 7 stk. Fortalte det til sjefen min og ei til på jobb når jeg var ca 7-8 uker på vei. Begge ble selfølgelig glade når jeg fortalte det, men nå i ettertid har sjefen min vært nesten daglig sur og irritert, føles ut som hun føler jeg har sviktet henne/jobben, og kommer med sårende kommentarer innimellom. Er utrolig frustrerende og sårende, vet ikke helt hvordan jeg skal takle det. Hun andre kollegaen min som vet om svangerskapet er veldig støttende ovenfor meg og hun er også enig i oppførselen til sjefen min og at det virker som hun "angriper" meg av og til. Mener ikke å klage, men vet ikke helt hvordan jeg skal ta opp dette. Jeg har alltid stillt opp for henne i de 8 årene jeg har jobbet der, og hun har gitt meg gode utviklingsmuligheter og høyere stilling, så setter utrolig stor pris på alt hun har gjort for meg.
Dette legger virkelig en demper over den utrolige gleden jeg føler ved å bære mitt første barn, og sånn burde det ikke være!:( Er nå i uke 17 og skal fortelle det til resten av mine kolleger neste uke, men er usikker på om jeg burde ta en prat med sjefen først, humøret hennes påvirker alle.

Noen som har hatt/har lignende situasjon?
 
Sjefen min fikk vite det dagen etter positiv test.
Dette fordi vi står hele dagen og noen av arbeidsstasjonene er tunge.
Fikk stol med en gang og kan sette meg når jeg vil.
Blir heller ikke satt på de tunge plassene.
Han syntes det var veldig stas og ble glad på mine vegne.
Han spør ofte om hvordan det går og om det er noe spesielt jeg har behov for. Jeg må ikke være redd for å si ifra.
 
Har en veldig positiv sjef, som bare syns det er koslig at folk får unger :).. Fortalte det ikke før jeg var over 12 uker, og hadde vært sykmeldt en stund (fortalte det på sånn samtale man må ha når man er sykmeldt:p), å det har ikke vært sure miner:)... Han hadde vært litt bekymra, fordi jeg plutselig ble sykmeldt:p.. Eneste han syns det er synd at jeg blir borte så lenge, da han hadde planer for meg fremover, men det tar vi igjen etter permisjonen:)..
Veldig godt å ha snill og forståelsesfull sjef :)..


Sent from my iPad using BV Forum
 
Hun var veldig paff i starten, for det kom opp når jeg ble 100 % sykemeldt pga kvalme. Men nå er alle på jobb i ekstase og syns det er så gøy at vi skal ha nr 3 :)

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
Jeg ble sykemeldt før uke 12 pga. veldig kvalme, og fortalte det til sjefen da, men sjefen var bare glad på mine vegner ang. graviditeten :)
Men det skal sies at jeg jobber på en avd. der det er vanskelig å få folk til å ville jobbe, så at jeg er der setter de stor pris på, gravid eller ikke :) Nå senere i graviditeten har får jeg tilrettelagt slik jeg måtte ønske, alt for å ha folk i arbeid, og det er jeg glad for;) Jeg vil jobbe så lenge jeg kan :)

At sjefen din legger en demper på stemningen ville jeg absolutt tatt opp på en eller annen måte. Det er LOV å bli gravid, og du fortjener ikke å bli angrepet pga. det! Kanskje du vil fortelle det til de andre på jobb først..? Kanskje det hjelper at sjefen ser en "normal" reaksjon på graviditet...
Jeg har hørt et lignende tilfelle før, og i det tilfellet kom sjefen etter en stund og beklaget seg og sa hun var stresset pga. bemannings-tanker osv., og at sinnet ikke skulle gått utover de ansatte... De andre ansatte visste på det tidspunktet at hun var gravid, og gikk henne i forsvar om sjefen drev med urettferdig behandling.

Håper du finner en løsning på det, og at det ordner seg!
Ser absolutt at du nyter ditt første svangerskap du også!:)
 
Enig med Junelol, fortell det til de andre før du eventuelt konfronterer sjefen. Det er alltids greit med støtte fra andre. ;)
 
Har skjefen barn fra før? Det kan jo være at hun ikke kan få barn selv og reagerer ubevist.
Det er serførgelig ingen unskyldning for hvordan hun behandler deg! Det er ikke greit, og det er kjipt med ting som tar gleden bort fra å vente et barn. Det gir (iallefall meg) dårlig savnittighet og dårlig selvfølelse, det er ingenting en gravid kvinne skal trenge og bekymre seg over... Svangerskap er slitsomt nok i seg selv, synes iallefall jeg!
 
Helt etter reglene. Fant ut jeg var gravid 1 uke før jeg beg i jobben, så kvidde meg til å si det. Men sa det på mail da jeg ikke jobber på samme plass som nærmeste sjef (ser henne 1x mnd). Tror nok ikke hun var superbegeistret for timingen, men til mitt forsvar så var det ikke helt planlagt så tidlig for vår del heller
 
Takk for fine svar :) Hun har ikke barn selv nei, så det kan godt være en reaksjon hun ikke tenker over. Tror også kanskje overgangsalderen påvirker litt humøret hennes. Tror jeg skal følge råd her og fortelle det til de andre først. Ultralyd om en uke, tenkte å prøve å vente til da, kjekt å komme med bilder å vise :)
 
Hun reagerte sånn "yes da slipper jeg å gi henne forlenget vikariat eller fast jobb" også kvinne uten barn og i overgangsalderen.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Back
Topp