Lurer litt på hvordan sjefen og kollegene deres reagerte når du fortalte nyheten?
Jobber selv i en liten bedrift der vi er 7 stk. Fortalte det til sjefen min og ei til på jobb når jeg var ca 7-8 uker på vei. Begge ble selfølgelig glade når jeg fortalte det, men nå i ettertid har sjefen min vært nesten daglig sur og irritert, føles ut som hun føler jeg har sviktet henne/jobben, og kommer med sårende kommentarer innimellom. Er utrolig frustrerende og sårende, vet ikke helt hvordan jeg skal takle det. Hun andre kollegaen min som vet om svangerskapet er veldig støttende ovenfor meg og hun er også enig i oppførselen til sjefen min og at det virker som hun "angriper" meg av og til. Mener ikke å klage, men vet ikke helt hvordan jeg skal ta opp dette. Jeg har alltid stillt opp for henne i de 8 årene jeg har jobbet der, og hun har gitt meg gode utviklingsmuligheter og høyere stilling, så setter utrolig stor pris på alt hun har gjort for meg.
Dette legger virkelig en demper over den utrolige gleden jeg føler ved å bære mitt første barn, og sånn burde det ikke være!
Er nå i uke 17 og skal fortelle det til resten av mine kolleger neste uke, men er usikker på om jeg burde ta en prat med sjefen først, humøret hennes påvirker alle.
Noen som har hatt/har lignende situasjon?
Jobber selv i en liten bedrift der vi er 7 stk. Fortalte det til sjefen min og ei til på jobb når jeg var ca 7-8 uker på vei. Begge ble selfølgelig glade når jeg fortalte det, men nå i ettertid har sjefen min vært nesten daglig sur og irritert, føles ut som hun føler jeg har sviktet henne/jobben, og kommer med sårende kommentarer innimellom. Er utrolig frustrerende og sårende, vet ikke helt hvordan jeg skal takle det. Hun andre kollegaen min som vet om svangerskapet er veldig støttende ovenfor meg og hun er også enig i oppførselen til sjefen min og at det virker som hun "angriper" meg av og til. Mener ikke å klage, men vet ikke helt hvordan jeg skal ta opp dette. Jeg har alltid stillt opp for henne i de 8 årene jeg har jobbet der, og hun har gitt meg gode utviklingsmuligheter og høyere stilling, så setter utrolig stor pris på alt hun har gjort for meg.
Dette legger virkelig en demper over den utrolige gleden jeg føler ved å bære mitt første barn, og sånn burde det ikke være!
Noen som har hatt/har lignende situasjon?