Hvordan reagerte partneren på positiv test?

Irith

Irith

Elsker forumet
Tilgangsansvarlig
Aprillykke 2017
Nå er jeg nysgjerrig!

Hvordan reagerte deres partner på den positive testen? :excited001

Jeg begynte å få bange anelser dagen før vi dro hjem fra ferie. Da var brystene ømme og større og mensmurringer som ikke ga seg. Sånn har jeg det aldri når jeg venter mens. Men jeg slo det fra meg, tenkte at det er merkelig og ikke mer.

Tirsdag kjøpte jeg en test, uten å ha fortalt noe til mannen. Våknet midt på natta og omtrent hoppa mens jeg åpna testen. Testen ble raskt positiv, og jeg skyndte meg tilbake til soverommet. Vekket mannen med å veive testen foran han "Ser du noe på denne???".
"Jeg ser ingenting"... Men så oppdaga jeg at jeg holdt den for nærme.
Han ble stille en stund, før han smilte bredt! "Gratulerer med dagen! For en bursdagsgave", kom det fra han. :love7
Ingen av oss hadde forventet det, så vi snakket ikke så veldig mye, men lurte litt på når det kan ha skjedd.

Jeg sovna etter en tre-fire timer, våkna igjen klokka ni. Da kledde jeg på meg, kjørte rett til apoteket og kjøpte en CB digital med uker før jeg rakk å tisse. Den viste Gravid 2-3!
 
Vi var sikre på at jeg ikke var gravid etter flere negative tester.
Fikk det over meg at jeg plutselig måtte ta den siste testen jeg hadde liggende, den hadde to ganske sterke streker.
Vi måtte da dra å kjøpe en digital en, samboern syns det egentlig var litt tullete for jeg var jo ikke gravid:p
Men på den digitale sto det "gravid 2-3 uker"
Tror han ble veldig paff, men spratt plutselig opp fra sofan å ga meg en klem:Heartpink
Vi ble gravid på første eggløsning etter pille slutt så vi ble nok begge litt paffe:excited001
 
Han ble kjempe glad! Vi hadde prøvd i noen få måneder, og han var helt sikker på gutta ikke var svømmedyktige.

Vi var på sydenferie da jeg syns puppene mine viste at noe var annerledes, men han trodde ikke på det. Så syntes jeg at jeg ble så fort sulten etter måltidene. Vi skulle hjem på en onsdag, og forventa mens var torsdag. Da det begynte å murre tirsdag kveld var jeg helt sikker på mensen kom mens vi satt på flyet, litt sånn typisk liksom. Ble litt småkvalm i taxien og tanken slo meg igjen, men gikk over fort.

Sjekka jo trusa x-antall ganger hele veien, siden murringene fortsatte. Så sa jeg at dersom ikke mensen kom på torsdag, ville jeg teste. Sambo sa mange ganger at "den kommer snart, sikkert imårra".

Kjøpte meg tester fredag, og jammen fikk jeg positiv 2-3. Viste han den, og fikk et lykkelig ansikt foran meg og en kjempeklem:hug003
 
Forloveden og jeg sluttet på prevensjon første juli og jeg hadde sagt til han at jeg regna med at det kom til å ta litt tid å bli gravid, noe jeg faktisk trodde selv også. 22.juli på natten våknet jeg og tok en test da jeg kjente det var noe rart med kroppen. Og den viste svaakt positiv, seks dager før mensen! Fikk så sjokk at jeg måtte ta en til (billigstrips). Denne viste også positivt. Jeg snek meg inn på rommet og hvisket at jeg trodde jeg var gravid, og mannen svarte "men for f... Det kunne du ikke venta med å si til i morgen?" Og så sovnet han:yuck: Når vi våknet om morgen lurte han på om han hadde drømt og jeg måtte bare le og si nei, og at jeg måtte på polet for å kjøpe alkoholfritt til sommerfesten den kvelden :) Han ble både glad og stolt (og sjokkert) over at det hadde skjedd så fort, og nå er han superengasjert og omsorgsfull ovenfor riskornet i magen og dens mamma :Heartbigred
 
Vi sluttet på p-piller i mai fordi jeg fikk noen bivirkninger av dem som jeg ikke likte. Sønnen vår var 10 mnd, og vi tenkte at det nok tar litt lengre tid å bli gravid denne gang enn sist (4 mnd etter pilleslutt). Så da ble det bestemt å begynne prøvingen.

Andre syklusen var vi ikke helt fornøyde med. Bommet litt på EL, og var på hytte med familien rundt da så det var vanskelig å få til. Derfor ventet vi utålmodig på tr slik at vi kunne prøve igjen neste måned.

På ikm kjente jeg ikke noe tegn til tr, og tok test om kvelden som ble veldig sterk! Mannen var ikke hjemme, så etter at gledessjokket hadde roet seg fant jeg en plan for å overraske han (angret på at jeg ikke gjorde det sist). La testene i en skuff på kommoden på rommet til sønnen vår og sa at han måtte sjekke hvor fint jeg hadde ryddet (hadde organisert en del den siste tiden). Han ble helt paff og sjokket, og han er ikke lett å lure ;) Han spurte om jeg tullet og da jeg sa nei fikk jeg en kjempeklem :) Han var tydelig rørt :)
 
Vel... Er det nå jeg skal ødelegge rekken av solskinnshistorier? :p

Han ble veldig sjokkert over at ting gikk så fort. Første dagen var han veldig stressa og bekymra, mens dagen etter var han bare glad og søt mot oss begge.

Han har fortsatt stunder der han har litt panikk for det som skal komme - on økonomien strekker til, hvordan vi skal bevare vårt veldig fine forhold osv. Men! Han gleder seg til TUL og til krabaten kommer.

Tror det er normalt å ha mange tanker og følelser i hodet når man skal bli foreldre for første gang. Jeg vet at han kommer til å bli en kjempefin pappa og at når vi har fått sett den lille på skjermen, så blir det mer ekte for han <3
 
charmiiss skrev:
Vel... Er det nå jeg skal ødelegge rekken av solskinnshistorier? :p

Han ble veldig sjokkert over at ting gikk så fort. Første dagen var han veldig stressa og bekymra, mens dagen etter var han bare glad og søt mot oss begge.

Han har fortsatt stunder der han har litt panikk for det som skal komme - on økonomien strekker til, hvordan vi skal bevare vårt veldig fine forhold osv. Men! Han gleder seg til TUL og til krabaten kommer.

Tror det er normalt å ha mange tanker og følelser i hodet når man skal bli foreldre for første gang. Jeg vet at han kommer til å bli en kjempefin pappa og at når vi har fått sett den lille på skjermen, så blir det mer ekte for han <3
Klikk for å utvide …
Ikke tenk på det! Min var helt lik første gangen, og jeg også faktisk. Det er jo skumlere når man ikke vet hva man har i vente, både på godt og vondt :)
 
Kjæresten min reagerte ikke noe særlig, ikke jeg heller. Vi har blitt skuffet så mange ganger før at en positiv test betyr ikke nødvendigvis at vi skal få baby. Vi sparer gleden hvis vi kommer så langt som til tidlig ul. Negativ innstilling kanskje, men dette er vår måte å takle abortene på.
 
Han vet det ikke enda :D tenkte å overraske ham i morgen på bryllupsdagen vår :D
 
MiniK skrev:
Kjæresten min reagerte ikke noe særlig, ikke jeg heller. Vi har blitt skuffet så mange ganger før at en positiv test betyr ikke nødvendigvis at vi skal få baby. Vi sparer gleden hvis vi kommer så langt som til tidlig ul. Negativ innstilling kanskje, men dette er vår måte å takle abortene på.
Klikk for å utvide …
Hei, ville bare si at jeg skjønner hva du mener. Vi har også mistet en del ganger og ingen av oss reagerte noe særlig ved positiv test. Vi snakker heller ikke om graviditeten i det hele tatt, venter bare på TUL. Det er litt trist, men gir litt mindre fallhøyde om det skulle gå galt igjen :(
 
Fekk positiv test i dagtidlig. Visste at samboer skulle opp ca. 1time seinare. Fann eit rundstykke og satte det i ovnen rett før han kom ned. Eg og storesøster på 1 venta på kjøkkenet. Det begynte å lukte deilig då han kom. Litt godmorgen-kyss før han snudde seg mot kjøleskap og ovnen(på siden av kvarandre). "Å, de skal kosa dere med rundstykke" sa han med ein litt sur tone for han ikkje skulle få.(det var jo berre eit) han fann pålegg og kom tilbake til benken der me sto. Då måtte eg spør om han ikkje "tok han". "Åå, har du tissa på pinne?" Han blei litt våt i øyekroken.
 
Ved første graviditet turte han ikke tro på det. Spurte flere ganger hvor sikkert det var og snakket om at mange mistet osv. Tok en til test noen dager senere og da lettet trykket ;-) Han gledet seg til å fortelle nære og kjære at vi ventet en liten en.

Denne gangen tok jeg test på morningen som var positiv, men sendte han avgårde på jobb med at testen var negativ. Da han kom hjem hadde jeg tatt en digital (som det som "gravid 2-3" på) som han fikk av datteren vår. Da ble han kjempe glad og gav meg en kjempe klem. DA presset tårene på. Gikk ikke helt opp for meg at jeg var gravid før det egentlig
 
Vi har vert uten prevansjon i 2år.. vi har begge trodd at det ikke blir barn på oss.. vi har behge vert til kontroll hos legen.. men min syklus har vert helt på jorde.. etter 15år på p piller fikk vel kroppen sjokk.. jeg bestemte meg for å la alt av eggløsnings tester og håp ligge.. kose oss og bare leve livet.. 1 mnd etter jeg bestemte meg for dette.. så sitter vi altså her med en positiv test.. mannen jobber borte i uka.. så sendte han bare en meld om at jeg trodde jeg var gravid.. han ringte og vi ble enig om å ta en test sammen over telefon.. så jeg gjorde det og clear bluen skifta over nesten med det samme.. vi gråt begge to og samboeren min sa så fint: "Vi klarte det jenta mi, dette blir spennende".. Så her går det i gleden.. veldig ønska❤
 
Min mann har alltid sagt ikke barn før 40 mens jeg har nektet, jeg gidder ikle vente så lenge så pushet datoen for begynne å prøve hele tiden, brått bestemte jeg meg da vi giftet oss nå er jeg ferdig med prevensjon, 6 mnd seinere ble testen positiv. Jeg har alltid vært sikker på at jeg ikke kunne bli gravid, så største reaksjonen til mannen min var enorm lettelse at vi hadde klart det, litt frykt, samt glede! Mest glede på mine vegne som fikk min største drøm i oppfyllelse og sto å hylgråt hysterisk av glede i 20 min :p
 
Min mann reagerte helt motsatt enn jeg hadde trodd! Vi har ei lita tulle på 8 mnd i tillegg til barn fra tidligere forhold begge to. Da jeg fortalte at jeg var gravid med jenta vår ifjor fikk mannen akutt migrene... han hadde sett for seg at han var ferdig med barn. Da vi idag fant ut at vi skulle kose oss med vin for første gang siden jeg ble gravid i mars 2015, fant jeg ut på tull at jeg skulle ta en test først bare for moro skyld. Da den slo positivt ut ble jeg nokså overrasket og latterfull... jeg regna meg at det ikke kom til å bli tatt særlig godt imot, men den mannen kan virkelig overraske. Han ble mot all min forventning kjempeglad. Kom og tok rundt meg og kyssa meg, deltok i middagslagingen mens han planla nytt hus og ny bil. Han presterte tilogmed å si at han var så fornøyd at han trodde han måtte fri til meg snart :D:D*krysser-fingre-pg-venter-i-spenning* :p
 
Siden min mann ikke var hjemme så sendte jeg han ett bilde av testen, også ringte jeg rett etterpå. Så sier han: haha, Såpass ja!! Han ble selvfølgelig glad, men vi slipper ikke jubelen helt løs før etter ultralyd om alt er bra :)
 
Sist graviditet var han regelrett sjokka og taus i to dager etter positiv test:D denne gangen var det jeg som ble den tause og sjokka! Han kom å gav meg en stooor klem da jeg fortalte jeg var gravid igjen:) i dag spurte han " er du sikker på at du er gravid? Det blir så fint med to barn" <3
 
"Hvem i alle dager er faren?" Sa han lattermildt!
Vi har knapt hatt sex denne mnd pga reising, jobb og husbygging. Var ikke helt sikker på om vi traff hverandre de dagene jeg var fruktbar engang og jeg tok akkurat ut spiralen. Så han kunne ikke skjønne hvordan det hadde gått til! Men sånn var det med forrige også. Rakk ikke planlegge EL før spiren satt.
 
Her har samboeren vært veldig ivrig etter å bli gravid med nr 2! Vil så gjerne ha to tette :) Han var veldig søt en morgen og kom opp med kaffe og sjokolade til med i senga så i gjengjeld tenkte jeg å være snill og ta en test! Måtte rope på han og få han også til å tyde for der var det en liten strek! Tvang han til å ta en test han også for å se om det var skyggestrek på hans også! Hehe... Han hadde forøvrig gitt meg drikkeforbud en uke tidligere for han var helt sikker på at jeg var gravid! Så han var mildt sagt lykkelig og fornøyd :D
 
Her har han vært med på å tolke alle skyggestrekene som har dukket opp frem til vi så en klar strek, så det kom ikke som noen stor overraskelse. Han har vel egentlig ikke sagt så mye, men siden vi har mistet 3 ganger før så vet vi at positiv test ikke nødvendigvis betyr at det vil komme en baby ut av det. Regner med han vil reagere mer etter TUL :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp