Hvordan reagerte Karen da han fikk høre at han skulle bli far?

W

Wencheryan

Andre møte med forumet
Min reagerte først med å si at jeg måtte ta en pille. Han var virkelig ikke klar. Men to dager senere, da vi harre vært hos legen å fått høre om abort å hvor langt jeg var på vei(4uker), Sa han: skal vi bare hoppe i det eller? Jeg blir aldri klarere enn det jeg er nå:-) Dermed ble jeg kjempe glad, og babyen skulle vi ha:-) Nå er han helt gira. Han begynner virkelig å bli en far:-) han googler alt, og vet mer enn meg:-)
 
Min samboer ble overlykkelig! Er han som har villet det mest.
Men er veldig lykkelig jeg også da, måtte bare venne meg til tanken først!
 
Min samboer ble overlykkelig! Er han som har villet det mest.
Men er veldig lykkelig jeg også da, måtte bare venne meg til tanken først!
 
Så bra:-) min er lykkelig nå, men var ikke det se første dagene:-p Deilig å høre at karen ville det først:-)
 
Hos oss var det et ønsket barn, så han ble superglad når det endelig kom to streker :)
 
Med førstemann, så lå han i segna å sov, da jeg ristet i han og fortalte nyheten! Eneste han sa var "ja ok" Jeg så små stressa av hele situasjonen, mens han legger seg ned for å såve igjen :P Han var veldig glad da :)

Andremann, så kom han hjem fra kurs, da jeg hadde tatt testen.... Jeg sa "jeg har noe jeg må fortelle" Fikk til svar  (på trøndersk) "Ka hi du gjort no" Jeg er gravid, sa jeg etter å ha dradd ut tiden noe veldig :P Han så på meg å sa "gratulerer da" Å så fikk jeg en nuss... Er ikke mye ståhei over det hele nei :P Han tar alt slik med knusende ro. Mest for at det går opp for han at han skal bli far, den dagen han får barne sitt i armene :)
 
høhø, min svarte "dæh, får til noe riktig vertfall da" :P
Han har litt dårlig selvtillitt, og fått vite at han er 99% steril, så her var det fullstendig uventet, men gledelig for oss begge <3
Ble han som måtte roe ned meg etterhvert :P
 
Msp84 :-) fantastisk. Skulle ønske han her også var planlagt, men vi gleder oss begge nå:-)
 
2010guttog20...... He he:-) sånn er det vel med noen menn:-) kanskje spesielt trøndere:-p er trønder selv:-) Morten(min samboer) sier også at det kommer ikke til å gå opp for han før han har hatt babyen en stund:-) men han gleder seg.
 
He he:-) sånn er det vel med noen menn:-) kanskje spesielt trøndere:-p er trønder selv:-) Morten(min samboer) sier også at det kommer ikke til å gå opp for han før han har hatt babyen en stund:-) men han gleder seg.
 
Lysengeln Wow!! Da hadde dere flaks. Da var det virkelig ment to be:-) Shit! Gratulerer til dere begge:-D
 
Så godt han (dere) ombestemte seg! Dere kommer ALDRI til å angre<3 her var det planlagt. men vi hadde ikke trodd det skulle gå på første forsøk, men det gjorde det nå da. var sambo som var mest gira på å ha to tette. jeg tenkte 3-5år han 2-3. så blirbdet rundt 22mnd:p han fikk jo overtalt meg til å begynne prøvinga. men må innrømme jeg var veldig babysyk når vi begynte ;) hihi>
 
Nummer 1 var så ubeskrivelig ønsket at når strekene lyste mot oss var det jubel i taket for begge to:-) Men sambo viste ikke så mye interesse før helt på slutten av svangerskapet, han sa selv at han ikke klarte å sette seg i mine sko og at han ville ta det som det kom. I mine øyne så ble han verdens beste og omsorgsfulle pappe.
Men med nummer 2, ble vi vel begge satt ut. Vi ville ha en til men tenkte å vente med prøving til etter sommerferien. Da strekene lyste mot meg begynte jeg å gråte og sambo så fortvilet på meg å sa "Trodde du sa du hadde kontroll på syklussen din jeg". Men tårer og fortvilelse ble fort snudd til glede. Tenk at vi fikk det til så fort uten problemer, vi prøvde jo ikke engang, og vi innså jo at vi er KJEMPE heldige som faktisk kan få barn på egenhånd. Sitter i dag og skammer meg litt over den første reaksjonen min, men det var sånn det var da. Ikke så glad i overaskelser nei:-)
 

Fortalte det til min samboer da han kom hjem(hadde vært borte i helgen), å da sa han: "Korsn ha da skjedd? ".... svare fra meg som ble ganske paff over hannes svar var noe som at det er slikt som skjer når man har seg... så gikk han ned på badet. da tenkte jeg at uffda-kanskje han ikke likte nyheten i det hele tatt så jeg ble litt lei meg. Men da han kom opp så kom han å holdt rundt meg å ga meg et kyss <3 Siden har vi vel begge vært glade for det, gledet meg veldig til å kunne fortelle det til familie og venner(var bare 4 uker da jeg fant ut jeg var gravid). Både min familie og svigersn min ble glade for nyheten, er forsåvidt første barnebarn hos alle våre foreldre :D

 
Første gangen så spurte han om vi hadde råd til detta,den gangen mistet vi i uke 9. Andre gangen var det veldig ønska men da mista vi jo også veldig tidlig. Men denne gangen så så han på meg og sa at han trodde jeg fortsatt gikk på pilla og lurte på når jeg slutta med den. Sa at jeg slutta ved nyttår som vi hadde snakka om,trodde det var noe han visste om. Han sa det var greit,men at han gjerne ville visst at jeg slutta med den. Men han gleda seg veldig,og spesielt når vi fant ut at vi var såpass langt på veg allerede og at dette kom til å gå bra. Nå snakker han med magen og stryker meg der og på ryggen,og gleder seg veldig til at den lille skal komme.
 
Enitsirhc :-) jeg er veldig glad på deres vegne. Å miste to kan ikke være lett. Gratulerer så mye:-)
 
Mannen min klarte ikke å la være å bli med inn på dassen på kjøpesenteret for å følge med når jeg tok den digitale testen :P Når den plutselig lyste GRAVID, ble vi begge helt tause og fullstendig satt ut! Det var jo dette vi ønsket oss, men det kom likevel som et sjokk, spesielt når vi faktisk hadde greid det på første forsøk. :D
Et lite smil kom på oss begge, men vi kjente det mest som et slag i magen :P
Vi kjørte oss en laaaang tur opp på fjellet, parkerte bilen og bare satt der å stirret ut i naturen og på hverandre (sto parkert i minst en halv time).... hadde begge vanskelig for å forstå hva som faktisk hadde skjedd - det var for storslått til å fatte og ta innover seg :P
Men etter noen få dager begynte det å synke litt og vi kunne vise den gleden vi egentlig hadde hatt på innsiden hele tiden, men ikke klarte å få ut av den stengte og sjokkerte kroppen vår, haha!

Tenk, nå plutselig er det bare 10 Uker igjen til termin <3 og til vi endelig kan få møte den lille snuppa vår. Vi er overlykkelige og verdens mest spent foreldre! :D
 
Mainn min vart først sjokkert, sia æ bruke spiral, så koinn egentlig itj bli gravid.....Men, no e hainn kjæmpegla å stolt over å snart bli 3 barnspappa å d på 3 år
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp