Hvordan reagerer barnet ditt på terroranslagene?

  • Trådstarter Trådstarter Redaktør Karine
  • Opprettet Opprettet

Siden jeg har tilbragt mange av mine beste somre på Utøya, opplevde jeg det som dramatisk og gikk veldig inn i det som skjedde der. Det er langt fra alltid jeg gjør. Derfor har jeg vært nøye med å snakke med eldstemann om saken. Jeg har fortalt at det er noe veldig trist som har skejdd, at en veldig slem mann har gjort noe voldsomt dumt, men at nå har politiet puttet han i fengsel for alltid (det kan naturligvis diskuteres, men det har jeg nå sagt). Hun har fått sett bilder av vinduene som var knust, og det ble hun veldig opptatt av. Vi har også snakket om flagg på halv stang, for det fenomenet synes hun er rart. Etter det, har jeg mer vært åpen for det hun lurer på, men hun lurer ikke på noe (annet enn om sommerfugler spiser fluer, om det går an å rømme fra fengsel, hvordan hun kan klare å drømme om Puff den lille dragen og den typen ting hun alltid lurer på). Hun virker ikke som hun har tatt dette så voldsomt innpå seg, og da har jeg valgt å følge rådene om å ikke "påtvinge" barna nyhetene, men la dem leve i sin naturlige naivitet.

Jeg kjente det godt den kvelden da hun sa: Så bra politiet tok den slemme mannen mamma! De som er politier er ALLTID snille!" mtp at ikke-mennesket gikk i politiuniform. Det er vondt å vite at han svek på alle måter som var mulig!

 
Jenta vår har nettopp fylt tre år. Da bomben gikk av, slo vi på tv-en for å se, og da måtte vi forklare at huset der statsministeren jobber, hadde blitt ødelagt. (Hun vet hvem statsministeren er fra før.)

Etter en liten stund slo vi av tv-en igjen, og da skytingen på Utøya begynte, nevnte vi det ikke for henne og vi slo ikke på tv-en mens hun var hjemme igjen. Slik jeg ser det, så har vi få muligheter til å forklare dette for henne med de referanserammene hun har.

Hvis vi hadde bodd i byen eller vært i nærheten av andre folk når det var et minutts stillhet, så måtte vi ha sagt noe mer. Eller hvis hun hadde fanga opp noe og begynt å spørre, så måtte vi ha forklart. Men jeg synes ikke vi skal presse dette på henne når hun er så liten som hun er nå. Tiden kommer tidsnok da hun må innse at alt i verden ikke bare er idyll....
 
Vi har en på 5år og en på 6år
her så har vi skånet de for de værste bildene,men de har vært med å tent lys og på minse stunder. de har sett bilde av regjeringslokalene som ble sprengt og av menesker som gråter og elger roser og tenner lys
Vi har fortalt de at det var en stygg mann som har skdet menesker og ødelagt stede hvor statsministeren jobber. Og at politiet har tatt denne mannen så vi er trygge
Vi følte det var mest riktig at ungene fikk fortalt på en måtte de forsto hva som har skjedd en at de evt ska få høre fra andre, for ungene snapper fort opp ting
I tilleg så anbefalte eksperter at en skulle ta med barna på disse tingene helt fra det skjedde
 
Hun er 26 mnd.

Jeg slår ikke på radio og tv foran henne, for det er ikke helt RETT å innvolvere barnet formye i dette. De har ikke intelligens til å forstå hvorfor noen kan gjøre noe sånt, man må ha gått på skole, hatt historie og fått livserfaring for at man ikke skal bli livredd for sånne ting som dette.

Med mindre man er direkte påvirket av dette, så synes jeg at barna skal skjermes... Jeg regner med at hvis jeg hadde reagert, så hadde datteren min også merket det på meg og blitt urolig. Så jeg har forholdt meg helt rolig, men på kveldstid oppdaterer jeg meg og på natten ligger jeg våken med mareritt og søvnløshet... Jeg har også hatt sterk hodepine siden jeg skjønte alvoret fredag kveld, og hun har jo sett at jeg har hatt vondt og er sliten... men det er ikke fordi jeg er lei meg! For målet mitt med dagen er at hun skal være mest mulig fornøyd her i livet. Jeg eier empati, men jeg dysser ned dette. Jeg var så heldig at jeg ikke er påvirket, kjente ingen ... så jeg kan overse dette på dagtid, og bearbeide for meg selv på kveldstid.
 
Verken 1åringen eller 2åringen fikk/får med seg noe.

Da jeg skulle gå i fakkeltog forleden så spurte 2åringen hvor jeg skulle, hvorpå jeg svarte at jeg skal gå i tog for å minnes de som ikke er her mer. Svaret hans var: Thomastoget?

Da bildet av morderen var klint utover alle avisenes forsider så pekte han på ene bildet og sa: Onkel!

Da forklarte jeg at dette var ikke Onkel fordi Onkel er veldig snill mens mannen på bildet er veldig slem. Men at politiet har tatt han så nå kan han ikke gjøre slemme ting lengre. Da svarte han: Pelle Politibil!

Såeh.. Ingen særlig reaksjon på barna her i gården... Meg derimot...Det er en annen sak.
 


lilleikke skrev:
Hun er 26 mnd.

Jeg slår ikke på radio og tv foran henne, for det er ikke helt RETT å innvolvere barnet formye i dette. De har ikke intelligens til å forstå hvorfor noen kan gjøre noe sånt, man må ha gått på skole, hatt historie og fått livserfaring for at man ikke skal bli livredd for sånne ting som dette.

(...)


Dette kjem jo HEILT an på alder og modenhet på barnet. Ein "oppegåande 6-åring" er naturlegvis noko veldig anna enn eit barn på 2 år, i denne samanheng (og).




Vi har ei jente som blir fire til hausten og ho har ikkje fått med seg noko av dette. Dvs ho såg bittelitt på nyhetene på laurdag, men ho har ikkje spurt om det eller kommentert det på noko vis, anna enn at "der var noen som var skadet, no må han gå på sjukehuset". Vi har ingen planar om å tvinge det på ho, når ho ikkje viser nokon interesse sjølv.

Broren derimot (snart seks) såg eit bilete då eg leste avisa på nett, og han blei veldig opptatt av det med ein gong. Så der har vi forklart når han har spurt. Han veit at det var ein mann som hadde gjort noko veldig veldig slemt, han veit at det var ei bombe som eksploderte og at mykje vart øydelagd og at nokon døydde. Han veit at mannen skaut ungdommar, at nokon døydde og at nokon vart skada og er på sjukehuset.

Han har forsikra seg eit par gongar om at sånne bomber ikkje kan nå heilt til huset vårt, og vi har fortalt at mannen som gjorde dette blei arresert av politiet og at han kjem til å sitte i fengsel i mange, mange år. Han har ikkje vist teikn til uro pga dette etter vi fortalte at bomber i Oslo ikkje kan nå hit, og at mannen er i fengsel.

Men guten her er vitebegjærlig og nysgjerrig og fokuserer kanskje på andre ting enn vi voksne gjer. Han lurte på korleis bomben såg ut, om det var bilete av den. Korleis ein egentlig kan lage bomber. Eg har ikkje akkurat nokon bombeoppskrift å gje han (og hadde eg hatt, hadde han sjølvsagt ikkje fått), men vi svarer etter beste evne.

No virkar det imidlertid som at han har lagt det heile frå seg igjen, men han syntes det var fint og litt morsomt å sjå ein filmsnutt som viste blomsterhavet, blomster på bilar, veggar, skilt, statuer, osv.

Han forklarte ein litt yngre kamerat kva som hadde skjedd, og då denne kameraten lo litt av ein eller annan grunn (sikkert for liten til å ta det innover seg) blei guten vår litt streng i stemmen og sa at det var ikkje noko å le av fordi "det e noe KJEMPESLEMT den mannen har gjort for noen menneskar og ungdommar har DØDD og noen e på sjukehuset!". Så han forstår alvoret.

Guttungen har sett bilete av Regjeringskvartalet og bilete av nokon som hadde blod i ansiktet, og av sjukebilar med ambulansefolk og politi rundt. Han har derimot ikkje sett bilete av gjerningsmannen, eller, han har kanskje sett, men ikkje kobla det saman eller spurt om korleis han ser ut. Og sånn tenker eg det skal få vere til han spør spesifikt etter det. Det navnet og ansiktet kan gløymast for min del.


 


Evita2 skrev:
Jeg har en datter på 5 1/2 år valgte å skjerme henne så godt som mulig. Vi har ikke fortalt henne om det som har skjedd, holdt avisene borte fra stuebordet, ikke hatt på tv/radio så lenge hun er våken... Som følge av dette lever hun videre fullstendig uviten om denne nasjonale tragedien, noe jeg i utgangspunktet synes hun er for liten, men både i media og blant kollega/venner får jeg inntrykk av at alle snakker om dette med barna. Bli veldig usikker på hva som er riktig å gjøre, hva er grunnen til å fortelle henne om det og hvilke konsekvenser det har dersom hun før høre dette fra andre...hva gjør dere? forteller dere om hendelsen til barn under 4-5 år?

9 åringen vår hadde fått med seg mye mer enn vi trodde, mens 6-åringen nesten ingenting. Vi valgte å gi en kort forklaring før hun begynte på sfo.
 
min 6 år gammel datter vet nok det meste. vi valgte å innvolvere henne pga tanten hennes var på utøya. (hun overlevde) min datter har snakker mye om hva som har skjedd og hun vet at det er en syk mann bak alt dette. min datter har også vært med på rosetoget i oslo og rosetoget i bærum. og hun var også med på minnesmarkeringen til AP. vi har også hatt besøk av tanten og de to har kost og klemt hverandre masse. tror nok min datter har hjulpet tanten sin og hun min datter.
 
Vi har fortalt gutten vår på snart 5 år om det som har skjedd. Vi var i Dyreparken da det skjedde, og skulle se Sabeltann samme dag. De hadde en apell av Terje Formoe før forestillingen ang. hvorfor de valgte å la showet gå, det var lystenning i hotellresepsjonen hver dag, og foran hver miniforestilling var det en liten apell. Og den sorte dame hadde ikke musikk eller skjøt med kanon. Så han fikk det med seg enten vi ville eller ikke.  Vi fortalte litt og litt, etter som noe av informasjonen sank inn. Han så også et blodig bilde i avisa etter et uhell, men fikk fortalt at når bomben gikk av, så knuste alle rutene, og folk fikk glass på seg. (han ville se leeeenge på det, han ble så spent sa han)

Vi var også med på ett minutts stillhet på sørlandssenteret, så da måtte vi snakke om det igjen.

I ettertid har han kommet på det sånn innimellom, han ville se minnekonserten på tv, spurte hvorfor de og de var der... (ambulansefolk ol), han har bygget laaangt tog for alle de ungene som ble drept, og han har tegnet til ungene (han sier unger, men har fortalt det er ungdommer da), og vi dro da med tegningene og plukket blomster som vi la ned på en liten minneplass her i Selbu. han har hatt mange spørsmål underveis, og vi har svart så godt vi kan. Nå virker det som det er tilbakelagt, ikke snakket om det på en stund, men kan godt hende det kommer noen sånne igjen. Har ikke fortalt at gjerningsmannen var utkledt som politi, men han spurte selv her en dag " enn om han slemme hadde hatt på seg politiuniform da mamma? "

Minstejenta på 2,5 har vi ikke sagt noe til, og hun har heller ikke vist noen interesse for det lille hun har hørt vi har sagt til storebror.
 

Her sitter største i baksetet i bilen og synger fine sanger om de som ble skutt....

Ho var ikke hjemme da vi gikk i rosetog, så jeg sa til henne da hun kom hjem at vi kunne gå til byen og tenne lys og legge ned blomster.... vell dette har vi ikke fått "tid" til ennå...

Og jammen meg så husker ho det GODT!!!

her om dagen lurte ho på tid i all verden vi skulle ned å legge de blomstene i byen og tenne lys! Så sa jeg at vi ikke skulle i dag, men en annen dag. Og så sa jeg at jeg hadde glemt det litt, så det var fint at hun minte det på meg....

Så sier ho " HUSKER DU NÅR JEG BLE FØDT!!!!?????!?!?"

HAHA, hun mener visst jeg er litt vimsen og glemsk...!

Måtte le litt og si at JA, JEG HUSKER DET GODT!

Men altså her går det bra, er bare eldste som forstår litt av dette. Hun føler med dem, men reagerer ikke noe på det. Altså.. innen lek eller div. oppførsel!

 
Back
Topp