Hvordan provoserer barna dere mest?

LSB

LSB

Glad i forumet
Marsboerne 20 18
Påskekyllingene 2020
Det er jo slik av og til at de små kan provosere noe voldsomt, selv om de selvfølgelig er verdens skjønneste mesteparten av tiden. Noen ganger trykker de virkelig på de rette knappene - gjerne helt bevisst -, og krever at man virkelig jobber med seg selv og teller til 500... :p

Hva gjør barna deres, som får dere til å koke litt ekstra? Her tror jeg det verste er når hun nekter å sove, vi jobber målrettet med leggingen og er slitne - og så begynner å hun å le, si bø og leke. Superblid. :D
 
Åh.. tror det må være når han står i sofaen og jeg sier "Sett deg ned, det er ikke lov til å stå i sofaen" så gliser han og hopper frem og ned på rumpa før han reiser seg igjen....
 
Vet ikke om jeg kan kalle det å provosere. Men det må vel kanskje være når hun putter noe i munnen, jeg spør hva det er. Så gliser hun og løper det hun kan bort fra meg :shifty:
 
Når jeg gir beskjeder og får et surt " jaaaaaa daaaa" tilbake fra jentene på 10 og 11. Kan vøre helt enkle ting som jeg sier for eksempel at det er middag om 5 min:shifty:
 
Når jeg spør om de skal gjøre noe og svare "Jeg må gjøre ALT jeg!" meg påfølgende hvining og sutring. Og når preteen er i rett humøret og svarer meg at "jeg må gjøre ting for deg hele tiden jeg!" Provoserer meg helt grenseløst.
 
De minste greier ikke provosere meg, de er ikke bevisst nok egne handlinger til at jeg lar meg provosere.

De to eldste derimot, på sytten og fjorten - de går inn for det, og beklageligvis treffer de de rette knappene innimellom. Spesielt fjortisen greier det, jeg og hun er alt for like, og vi vet akkurat hvor skoen trykker hos hverandre.
 
  • Liker
Reactions: LSB
De minste provoserer meg ikke, men 10-åringen, som tror hun er 15...! Frekke svar, himling med øyne, «du kan ikke tvinge meg» osv. Heldigvis er det ikke ofte, men jeg kjenner at jeg ikke gleder meg spesielt til hun der kommer i tenårene! :D
 
Eldstejenta på 8 år er inne i en periode der alt er negativt og det går meg totalt på nervene! Plutselig kan hun begynne å surmule midt i middagen, men nekter å si hva det er, hun svarer automatisk nei til alt uten å i det hele tatt tenke på det og lirer av seg "jeg gidder ikke å høre på det".

I dag bekymret hun seg over at brødskiva skulle bli svidd, foreslo da at hun kunne jo bare skru ned litt, men Nei, etterfulgt av surmuling.

Kombinert med at jeg er så og si høygravid provoserer dette meg loe voldsomt!
 
Hvis barna begynner å krangle og smelle med dører blir jeg irritert..
du tok laderen min!!! Neeeei, den er min..
aaaah
 
En vanlig situasjon her hjemme, som jeg koker innvendig av:
Ungene gjør ting de ikke får lov til, som f.eks. å herje/hoppe/base i sofaen. Jeg ber de om å slutte med det. Jeg får svar fra eldste om at de skal det. Før jeg rekker å si takk er de igang igjen, som om de siste 20 sekundene med samtale ikke har skjedd!
 
2 og 4 åringene provoserer meg ikke.

9-åringen kan gjøre det, spesielt om hun er frekk uten grunn.

Kan gi henne en beskjed feks, at hun må huske noe, og dersom jeg da får "jaadaaaa, jeg skulle til å gjøre det", når jeg vet hun ikke ville gjort det uten å få beskjed, så blir jeg irritert og ber henne slutte å ta den tonen til meg.

Jeg har generelt lav terskel for frekkhet, jeg blir ikke sur, slik at jeg kjefter, men jeg sier ifra, for jeg ønsker at mine barn skal ha respekt for andre og snakke ordentlig til andre !
 
Det må være når hun eldste bruker så lang tid på å bestemme seg. Jeg vet hun sliter med valg, men da blir jeg sprø. Og særlig hvis hun begynner å grine oppi det hele. Jeg vet hun blir frustrert og det er følelser som kommer frem hos henne, men den der er en trigger :/
 
justme88 skrev:
Igår:
Meg: Du spruta ikke vann(med vannpistol)på bror din!
Han: neida...
Og mens jeg ser på han, tror du fan ikke han skyt vann på brorn..:arghh::bored:
Mye slike gærnskap i sommer:confused::p
Klikk for å utvide …

Takk seie eg då og så har ikkje ungen den meir den dagen;)
 
3-åringen er så liten at han provoserer meg ikke enda, mer spent på tenåringstida :hilarious: De har liksom ikke vond vilje bak det de gjør enda, men oppgitt kan jeg bli da :hilarious:
 
justme88 skrev:
Tok den ifra han ja.. Prata ikke med meg mer den dagen :p:rolleyes:
Klikk for å utvide …

Når ungene mine seier dei hatar meg, veit eg at eg har gjort noko rett. Dei kommer etter ei stund og innrømme dei gjorde noko dei ikkje burde og seie unnskyld. Dei blir sur men me gjør det for deira beste.
 
Når de svarer frekt eller bevisst lukker ørene for beskjeder. Jeg blir ikke direkte provosert, men irriterende er det!
 
Ehm vi gir en beskjed til minste frøkna på 2 men eldste på 4 ødelegger situasjonen. Alt faller i grus for minste og han godter seg...
 
Jenten min på 1 år.. Når jeg sier nei til å grise med Maten forter hun seg å kaste den på gulvet og når jeg skal tørke opp kan hun med viten vilje smøre maren i mitt eller sitt eget hår. Ekstremt provoserende... I de øyeblikkene er hun skjønn men så eskalerer det til at øynene hennes bare lyser ramp.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp