Hvordan overlever dere ventingen?

[Solskinn8783]

I morgen er det 14 dager siden innsett av første egg (frys, fikk ikke fersk pga. overstimulering i mars) og jeg skal ta blodprøve. Dessverre er jeg 99,9% sikker på at det ikke har gått. Testet med cb i går, den var blendahvit, samme på en strimmeltest i dag Mensen er sein i forhold til vanlig syklus, men det er vel lutinus som gjør..(?)

Hvordan overlever dere all ventingen? Nå har vi kommet oss gjennom nesten 3 år med prøving og utredning og er endelig i gang, men likevel er det nesten helt uutholdelig. Føler ikke jeg gjør annet enn å vente på el, vente på mens, vente på legetimer, venting venting venting.. Nå må jeg vel sannsynligvis stå over en syklus før jeg får ny innsett, altså ikke før i august. Mer venting. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke tenke for mye på det, fylle opp dagene med ting så tiden skal gå fortere. Men med en gang jeg har en dag med dødtid som i dag, så blir jeg veldig deppa og bruker hele dagen på googling og forumlesing.

Jeg må bare også si at dere her inne er utrolig varme og snille med hverandre Det er godt å lese innleggene deres, og en liten trøst at flere opplever samme følelseshelv$&+#@..

 

[lmn86]

Hei!

Jeg føler meg utrolig godt igjen i alt du skriver. Vi har prøvd like lenge, og fikk også negativt på første forsøk! Det var i Jan/feb, og har hatt et fryseforsøk etter dette! Det endte i MA for to uker siden, og nå må jeg også vente på mens og hoppe over nok en syklus!

Har desverre ikke så mye tips å komme med, men man venner seg faktisk litt til dette med all ventingen selvom den er heeelt pyton! Vi prøver å være flinke til å bruke tid på hverandre- gjøre ting sammen og leve så normalt som mulig! Vi har gjort mer av felles interesser sammen- for å få tiden til å gå og for å ha fullt fokus på forholdet! Og så har vi blitt mye flinkere til å snakke sammen om hvordan vi har det og hvordan vi skal takle dette sammen! det har hjulpet masse Nå er det sommer og snart ferie, så forhåpentligvis vil denne venteperioden gå raskere enn den forrige

 

[LizRachel]

Ventingen er helt jævlig, for å si det rett ut. Kjennes ut som om jeg lever litt i limbo mens alt dette pågår, hvor jeg ikke kan tenke eller føle for mye på det ene eller det andre, i frykt for å bli deprimert og helt ut av det.
En får ikke gjort noe med ventingen, og jeg selv vil ikke sette resten av livet på vent. Så jeg prøver så godt jeg kan å fylle opp dagene med ting slik at jeg ikke blir sittende alene med tankene.
Så det er mitt beste råd - finn på ting å gjøre, om det være å gå på besøk til venninner, se en god film, lese en god bok etc.
Akkurat i dag synes jeg det er litt pyton, når været er så bedrøvelig. Jeg liker godt å gå ut på tur med bikkja for å lufte vettet litt, men nå regner jo hele dagen bort. Så da blir jeg sittende her med tankene igjen

 

[Mammadrøm]

Ventingen er helt pyton ja. Man lever liksom litt i en boble og livet blir satt på vent. Enten venter man på forsøk, eller så stimulerer man eller så ruger man. Eller så er man i en sorgprosess etter negativt forsøk og venter på nytt. For oss som må gjennom en del forsøk tar det virkelig på... Man må selvsagt prøve å ikke gruble for mye i ventetiden, leve livet mens man kan og gjøre ting man liker/blir glad av, men noen ganger er det lettere sagt enn gjort.

 

[Bjørka]

I morgen er det 14 dager siden innsett av første egg (frys, fikk ikke fersk pga. overstimulering i mars) og jeg skal ta blodprøve. Dessverre er jeg 99,9% sikker på at det ikke har gått. Testet med cb i går, den var blendahvit, samme på en strimmeltest i dag Mensen er sein i forhold til vanlig syklus, men det er vel lutinus som gjør..(?)

Hvordan overlever dere all ventingen? Nå har vi kommet oss gjennom nesten 3 år med prøving og utredning og er endelig i gang, men likevel er det nesten helt uutholdelig. Føler ikke jeg gjør annet enn å vente på el, vente på mens, vente på legetimer, venting venting venting.. Nå må jeg vel sannsynligvis stå over en syklus før jeg får ny innsett, altså ikke før i august. Mer venting. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke tenke for mye på det, fylle opp dagene med ting så tiden skal gå fortere. Men med en gang jeg har en dag med dødtid som i dag, så blir jeg veldig deppa og bruker hele dagen på googling og forumlesing.

Jeg må bare også si at dere her inne er utrolig varme og snille med hverandre Det er godt å lese innleggene deres, og en liten trøst at flere opplever samme følelseshelv$&+#@..

Hei,

Det er ikke lett å få negative svar gang på gang, vente og føle at man står på stedet hvil mens verden suser forbi. Også kjenner man på urettferdigheten on hvorfor du er der du er, mens andre får det til.

Jeg hadde mange forsøk selv. Det var noen som sa til meg at man måtte prøve å snu de negative og håpløse tankene og bruke de til motivasjon for å få barn. De kommer jo fordi man er lei seg for å ikke ha oppnådd det man ville.

For meg ble det etterhvert veldig viktig å ta tilbake det livet jeg hadde før ivf, hadde glemt å livet uten. Så jeg skjemmet meg bort, shoppet uten å tenke på at jeg skulle prøve å bli gravid og måtte ha klær jeg kunne vokse i. Var ute med venner, koste meg, tok en tur ut på byen. Ellers slanket jeg meg, hadde fokus på å få vekk ivf-kg og trente mye. Spiste utelukke sunn mat og kuttet ut alt av søtt og salt( brus, godteri og chips+ la om kostholdet til mindre fett) gikk ned 10-14 kg fra april til oktober i fjor.

Snakket med samboeren min om hva vi skulle gjøre hvis vi ikke fikk barn. Vi kom frem til at hvis det ikke gikk ville vi reise til utlandet og jobbe/ gjøre akkurat det vi ønsket. Her hjemme var det jo kun ting som minnet oss på hva vi ikke hadde.

Det er skummelt å tillate seg å tenke på hva skal man gjøre hvis det ikke går. Hvis man i det hele har prøvd alt og håp er ute. Men vi klarte på en måte å finne trøst i det.

Vi fikk etterhvert beskjed om at det var lite sannsynlig at vi ville kunne få barn ved ivf, eneste håp var hjelp i utlandet. Jeg kan love deg det var en tøff beskjed å få. Siden problemet lå på min side fikk jeg mye skyldfølelse og følte meg mislykket. Alt var feil. Jeg var veldig lei meg hele tiden.( prøvde hardt å grave meg ned i jobb for å slippe å tenke, noe som hjalp godt)

Men vi er alle forskjellige når det kommer til å takle ting. Du må finne din egen medisin på en måte. Finn ut om det er noe positivt du kan gjøre mens du venter og ikke tenk på at du venter , for da minner du på deg selv at du venter.

Om du drikker vin, ta et glass eller to. Kos deg litt og nyt det du har. Som min gynokolog sa til meg i fjor et glass rødvin eller 2 innimellom har lite å si på sannsynligheten for å bli gravid. Det positive er at man slapper av og øker blodgjennomstrømning der nede. (Noe man ønsker) Men selvfølgelig ikke etter innsett. Og om du kjenner at du ikke vil få dårlig samvittighet for det hvis neste forsøk går skeis. Han sa også at jeg måtte leve litt, ikke bare inni ivf-boksen menta tilbake det livet jeg hadde før.

For meg ordnet det seg etter at jeg sluttet å vente på min tur og fikk hjelp i utlandet. Er veldig glad for at min gynokolog her hjemme sa det han sa

 

[VictoriaH]

Ventingen er jævlig ja. Jeg biter sammen tenna, tenker på premien og lar meg sørge/gråte når jeg trenger det (og det er rimelig ofte for tiden).

Finner heldigvis god støtte her inne

Ingen gode tips annet enn at man må innse hvordan det er og prøve leve utenom også, noe jeg er alt for dårlig på! Ha hobbyer, planlegg ferier/reiser/opplevelser og gjør ting du blir glad av Personlig finner jeg mye ro i å strikke (babytøy for det meste).

 

[prosjekt ivf]

for meg hjelper det å gå på jobb, får ikke tid til å tenke på ventingen da så det hjelper meg.

 

[Mia83]

Det er skikkelig tøft til tider, man føler virkelig på at verden suser forbi. Man føler seg forbigått, men det gjelder å prøve å snu det negative til det positive. Jeg har til tider tenkt at for hvert negative forsøk kommer jeg jo på en måte nærmere målet. En gang må det jo klaffe. Istedenfor å fokusere på at nå etter x forsøk er jeg fortsatt ikke gravid, prøvde jeg å snu det og heller tenke : et skritt nærmere målet. Kjempedeilig med forumet her. Masse støtte og herlige jenter [emoji173]️

 

[Solskinn8783]

Hei,

Det er ikke lett å få negative svar gang på gang, vente og føle at man står på stedet hvil mens verden suser forbi. Også kjenner man på urettferdigheten on hvorfor du er der du er, mens andre får det til.

Jeg hadde mange forsøk selv. Det var noen som sa til meg at man måtte prøve å snu de negative og håpløse tankene og bruke de til motivasjon for å få barn. De kommer jo fordi man er lei seg for å ikke ha oppnådd det man ville.

For meg ble det etterhvert veldig viktig å ta tilbake det livet jeg hadde før ivf, hadde glemt å livet uten. Så jeg skjemmet meg bort, shoppet uten å tenke på at jeg skulle prøve å bli gravid og måtte ha klær jeg kunne vokse i. Var ute med venner, koste meg, tok en tur ut på byen. Ellers slanket jeg meg, hadde fokus på å få vekk ivf-kg og trente mye. Spiste utelukke sunn mat og kuttet ut alt av søtt og salt( brus, godteri og chips+ la om kostholdet til mindre fett) gikk ned 10-14 kg fra april til oktober i fjor.

Snakket med samboeren min om hva vi skulle gjøre hvis vi ikke fikk barn. Vi kom frem til at hvis det ikke gikk ville vi reise til utlandet og jobbe/ gjøre akkurat det vi ønsket. Her hjemme var det jo kun ting som minnet oss på hva vi ikke hadde.

Det er skummelt å tillate seg å tenke på hva skal man gjøre hvis det ikke går. Hvis man i det hele har prøvd alt og håp er ute. Men vi klarte på en måte å finne trøst i det.

Vi fikk etterhvert beskjed om at det var lite sannsynlig at vi ville kunne få barn ved ivf, eneste håp var hjelp i utlandet. Jeg kan love deg det var en tøff beskjed å få. Siden problemet lå på min side fikk jeg mye skyldfølelse og følte meg mislykket. Alt var feil. Jeg var veldig lei meg hele tiden.( prøvde hardt å grave meg ned i jobb for å slippe å tenke, noe som hjalp godt)

Men vi er alle forskjellige når det kommer til å takle ting. Du må finne din egen medisin på en måte. Finn ut om det er noe positivt du kan gjøre mens du venter og ikke tenk på at du venter , for da minner du på deg selv at du venter.

Om du drikker vin, ta et glass eller to. Kos deg litt og nyt det du har. Som min gynokolog sa til meg i fjor et glass rødvin eller 2 innimellom har lite å si på sannsynligheten for å bli gravid. Det positive er at man slapper av og øker blodgjennomstrømning der nede. (Noe man ønsker) Men selvfølgelig ikke etter innsett. Og om du kjenner at du ikke vil få dårlig samvittighet for det hvis neste forsøk går skeis. Han sa også at jeg måtte leve litt, ikke bare inni ivf-boksen menta tilbake det livet jeg hadde før.

For meg ordnet det seg etter at jeg sluttet å vente på min tur og fikk hjelp i utlandet. Er veldig glad for at min gynokolog her hjemme sa det han sa

Tusen takk! Dette var et tøft, ærlig og fint svar Jeg prøver også å være realistisk, og huske på at livet er nå og hele tiden. Ikke bare i fremtiden hvis vi kanskje får et barn. Tusen takk skal du ha.

 

[Solskinn8783]

Ventingen er jævlig ja. Jeg biter sammen tenna, tenker på premien og lar meg sørge/gråte når jeg trenger det (og det er rimelig ofte for tiden).

Finner heldigvis god støtte her inne

Ingen gode tips annet enn at man må innse hvordan det er og prøve leve utenom også, noe jeg er alt for dårlig på! Ha hobbyer, planlegg ferier/reiser/opplevelser og gjør ting du blir glad av Personlig finner jeg mye ro i å strikke (babytøy for det meste).

Ja, innimellom er det bare et altoppslukende mørke. Noen ganger tar det overhånd. Heldigvis har jeg en god mann som både lar meg sørge/sørger med meg, og som klarer å få tankene mine over på andre ting. Fikk endelig svar i går om at forsøket var negativt. Nå blir det en sommerpause som jeg skal bruke på å lade batteriene med positiv energi tusen takk for svar Håper du snart får ta babytøyet i bruk!

 

[Solskinn8783]

Det er skikkelig tøft til tider, man føler virkelig på at verden suser forbi. Man føler seg forbigått, men det gjelder å prøve å snu det negative til det positive. Jeg har til tider tenkt at for hvert negative forsøk kommer jeg jo på en måte nærmere målet. En gang må det jo klaffe. Istedenfor å fokusere på at nå etter x forsøk er jeg fortsatt ikke gravid, prøvde jeg å snu det og heller tenke : et skritt nærmere målet. Kjempedeilig med forumet her. Masse støtte og herlige jenter [emoji173]️

Takk, du har helt rett Noen ganger er det vanskeligere å være positiv enn andre ganger. Det hjelper å høre at man ikke er alene..

 

[Solskinn8783]

Hei!

Jeg føler meg utrolig godt igjen i alt du skriver. Vi har prøvd like lenge, og fikk også negativt på første forsøk! Det var i Jan/feb, og har hatt et fryseforsøk etter dette! Det endte i MA for to uker siden, og nå må jeg også vente på mens og hoppe over nok en syklus!

Har desverre ikke så mye tips å komme med, men man venner seg faktisk litt til dette med all ventingen selvom den er heeelt pyton! Vi prøver å være flinke til å bruke tid på hverandre- gjøre ting sammen og leve så normalt som mulig! Vi har gjort mer av felles interesser sammen- for å få tiden til å gå og for å ha fullt fokus på forholdet! Og så har vi blitt mye flinkere til å snakke sammen om hvordan vi har det og hvordan vi skal takle dette sammen! det har hjulpet masse Nå er det sommer og snart ferie, så forhåpentligvis vil denne venteperioden gå raskere enn den forrige

Det går heldigvis opp igjen etter en nedtur, og jeg har det bedre i dag. Er også greit å få bekreftet at forsøket var negativt så jeg kan gå videre.

Det er deilig at det snart er ferie! Jeg skal gjøre en ekstra innsats på å bare ha det bra og kose meg når det er fri. Ble motivert og glad av alle som har brukt tid på å svare og komme med råd, og dere har jo rett alle sammen. Man må prøve å fokusere på å leve livet. Det er bare så vanskelig innimellom. Tusen takk for svaret, og masse lykke til

 

[Solskinn8783]

Ventingen er helt jævlig, for å si det rett ut. Kjennes ut som om jeg lever litt i limbo mens alt dette pågår, hvor jeg ikke kan tenke eller føle for mye på det ene eller det andre, i frykt for å bli deprimert og helt ut av det.
En får ikke gjort noe med ventingen, og jeg selv vil ikke sette resten av livet på vent. Så jeg prøver så godt jeg kan å fylle opp dagene med ting slik at jeg ikke blir sittende alene med tankene.
Så det er mitt beste råd - finn på ting å gjøre, om det være å gå på besøk til venninner, se en god film, lese en god bok etc.
Akkurat i dag synes jeg det er litt pyton, når været er så bedrøvelig. Jeg liker godt å gå ut på tur med bikkja for å lufte vettet litt, men nå regner jo hele dagen bort. Så da blir jeg sittende her med tankene igjen

Innimellom føler jeg meg så utrolig mislykket, og da klarer jeg ikke å konsentrere meg om film eller bøker. Ikke orker jeg gå ut på tur heller.. da blir det ofte til at jeg synker dypt ned i synd-på-meg-hullet. Heldigvis er det ikke slik hele tiden Takk for at du svarte

 

[prosjekt ivf]

vondt at du noen ganger føler deg mislykket, det er du jo ikke! Håper det klaffer for deg til høsten, fortjener det!

 

[Bjørka]

Tusen takk! Dette var et tøft, ærlig og fint svar Jeg prøver også å være realistisk, og huske på at livet er nå og hele tiden. Ikke bare i fremtiden hvis vi kanskje får et barn. Tusen takk skal du ha.

Så bra Det ble veldig tøft for oss med alle ni forsøkene. Og man forberedte seg hele tiden på det verste. Var mye langt nede. Når vi først klarte det turte vi ikke å slippe gleden helt, da fallhøyden var skummelt stor. Nå som den lille gutten vår endelig er her er vi utrolig glade. Samtidig går jeg notorisk og sjekker mens han sover at han lever. Så hmmm... litt redd for at det bare er en drøm.

 

[Poppi]

For meg hjalp det å sette i gang med andre prosjekter, feks oppussing eller reise. Men jeg følte meg allikevel nede ofte og hadde en sorg inni meg som bare ble tyngre og tyngre. Føltes som om livet gikk alt for fort samtidig som pauseknappen hadde hengt seg opp. At vi ikke fikk trykket på play før vi ble gravide..

Den aller, aller beste medisinen for meg var nok å dele det med nærmeste, og holde meg så mye unna gravide og folk med babyer. Med andre gravide kom de tunge tankene fort.. Å henge med single venninner derimot var veldig godt! De fikk ting i annet perspektiv og fikk meg til å føle at jeg hadde god tid allikevel

Leit å lese at du føler deg mislykket. Jeg følte meg også veldig mislykket, er ikke noe problem med mannens svømmere her i gården så må være noe med meg.

Nå som vi endelig har klart det og det snart kommer en liten en er det meste 'glemt'. Allikevel er det faktisk fortsatt litt tungt når andre blir lett gravide, selv om jeg har klart det selv. Er også mye andre vonde følelser som sitter i,men da kan man iallefall ta seg i det og føle seg utrolig heldig istedet.

Masse lykke til med forsøk videre, og håper det klaffer nå [emoji173]

 

[Bringebærpudding]

Nå har jeg venta i 15 mnd, så kan kanskje ikke sammenlignes med noen som har ventet i år. Men jeg er helt avhengig av jobb, og å være med mennesker UTEN barn og graviditet, og det er så kjipt for er redd jeg mister vennene mine i denne perioden hvor jeg er så bitter og kjip å være sammen med. Jeg vet det løsner når det blir min tur!

Det vanskeligste er på en måte at jeg lever familielivet med sønnen til samboeren min 50 prosent, og selv om jeg elsker det, blir jeg påminnet hver dag hva jeg selv ikke har når vi er på skoleavsluttning, fotballkamp, familiesammenkomster osv, og jeg lukker meg inne og blir stille men elsker bonusbarnet mitt av hele mitt hjertet, så selv om han ikke er helt min, låner jeg han ved hver anledning ❤

 

[Gullfisk]

Hei!

Vi prøvde i 4 år. Egentlig lengre med tanke på at vår prevensjon i årevis var å hoppe av i svingen, men aktivt prøvde vi i 4 år.
Det har vært veldig tungt og livet står på vent, hver uke og hver måned.
Det er vanskelig, men tror det viktigste er å være der for hverandre og støtte hverandre

Holdt meg unna andre gravide, barn og babyer spesielt. Ble bare trist av det merket jeg.
Ellers jobbet jeg en del, men er ikke lett å "glemme" hva man venter på.

Siste halvåret av 2016 ble brukt til prøverør. Vi fikk ut 1 egg første forsøk og det ble desverre ikke noe baby av. Andre forsøk gikk vi ut 6 egg, 4 ble befruktet men alle var for dårlig kvalitet til å bli fryst. De bestemte at vi skulle sette inn 2 egg, da ble jeg gravid før første gang noensinne. Vi ble gravid med tvillinger, men mistet ene i uke 8. Er nå 26 uker på vei med en liten jente

Jeg ønsker alle dere her inne som venter lykke til og sender gode tanker