Hvordan overlever dere? Trenger litt motivasjon...

[Ekiram]

Hei.

Dette er mitt første svangerskap, og jeg føler at denne tunnelen er ganske lang og mørk.
Fikk vite at jeg var gravid ganske tidlig, da jeg ble innlagt på sykehuset med forferdelige magesmerter. Har hvert inn og ut at sykehuset for smertelindring ganske mange ganger allerede for smertelindring, heldigvis har de nå konstatert at det ikke er noe svangerskap utenfor livmoren

Magen er nå mye bedre, men fortsatt til stedet, i tillegg er jeg kvalm og svimmel konstant.
Får ikke lov å jobbe da kroppen trenger ro å hvile så er på min 7 uke med sykmelding nå... begynner å bli gal i hodet, kjenner det litt på psyken å være borte så lenge.

Da kommer alle tankene om hvor dårlig jeg er som ikke fikser dette og om jeg kan ha skada barnet med smertestillende osv...(Sykehuset prøver å berolige med at dette går fint, og den lille ser vanlig ut på UL.) føler meg også som verdens dårligste kjæreste da jeg ikke har noe å gi han for tiden

hvordan overlever dere som går hjemme så lenge, hva gjør dere for å få tiden til å gå?

hilsen ei som er meget fortvilet

 

[Pio]

Hei.

Dette er mitt første svangerskap, og jeg føler at denne tunnelen er ganske lang og mørk.
Fikk vite at jeg var gravid ganske tidlig, da jeg ble innlagt på sykehuset med forferdelige magesmerter. Har hvert inn og ut at sykehuset for smertelindring ganske mange ganger allerede for smertelindring, heldigvis har de nå konstatert at det ikke er noe svangerskap utenfor livmoren

Magen er nå mye bedre, men fortsatt til stedet, i tillegg er jeg kvalm og svimmel konstant.
Får ikke lov å jobbe da kroppen trenger ro å hvile så er på min 7 uke med sykmelding nå... begynner å bli gal i hodet, kjenner det litt på psyken å være borte så lenge.

Da kommer alle tankene om hvor dårlig jeg er som ikke fikser dette og om jeg kan ha skada barnet med smertestillende osv...(Sykehuset prøver å berolige med at dette går fint, og den lille ser vanlig ut på UL.) føler meg også som verdens dårligste kjæreste da jeg ikke har noe å gi han for tiden

hvordan overlever dere som går hjemme så lenge, hva gjør dere for å få tiden til å gå?

hilsen ei som er meget fortvilet

Det er knallhardt psykisk å være så dårlig i svangerskapet. Jeg er i mitt 3. svangerskap med hyperemesis, og må bare koble ut ALT annet, og tenke at min eneste jobb nå er å lage en baby (i mitt tilfelle to babyer denne gangen). Og at det å lage en baby ikke kan gjøres samtidig som jeg er på jobb pga kvalmen ,jobbe skal jeg i minst 35 år til,men å gå gravid er kun 8-9 mnd.. jeg startet å kaste opp i ule 5,og er nå kommet til ule 13,så har ligget på sofaen stort sett i 7 uker. Vi har midt oppi alt dette flyttet til et nytt hus, da sov jeg meg gjennom hele greoerne egentlig å familie og venner vasket, flyttet å fikset ALT.. måtte bare legge meg ut av det for jeg har ikke energi til å gjøre noe.

Jeg tar en dag om gangen, prøver å ikke tenke langt fremover, da dette ofte føles litt håpløst å finne gleden i de små tingene.. Idag greide jeg å støvsuge stue og kjøkken : good for me

 

[Aria0306]

Jeg har svært lite plager dette svangerskapet, men kan dele erfaringen fra mitt første svangerskap

Når det kommer til redselen for at du har skadet barnet på noen måte tror jeg du bare må høre på legene og stole på at barnet har det helt fint. Jeg vil også tro at du har fått smertestillende som ikke utgjør noen risiko for barnet.

Når det kommer til kvalmen.. I mitt første svangerskap slo kvalmen og svimmelheten til for fullt i uke 7. Hadde ikke hatt noen symptomer nesten før det. Jeg praktisk talt bodde på baderomsgulvet. Jeg ble fullt sykemeldt ut uke 13 og på de 5-6 ukene kan jeg telle på 2 hender hvor mange ganger jeg var utenfor gata vi bor i. Jeg turte ikke dra på butikken en gang for visste aldri hvilken lukt som fikk meg til å spy, eller om jeg måtte sette meg på gulvet mens jeg sto i kø. Jeg hadde dager hvor jeg bare grein for jeg følte det aldri ville gå over. MEN.. Det er heldigvis akkurat det det gjør
Så jeg ville fokusert på det. Det virker uoverkommelig nå, men hvis man ser hele svangerskapet under ett så er det heldigvis (stort sett) en kort periode hvor det er så ille.

Og med tanke på kjæresten din. Jeg er sikker på at han har forståelse for at det ikke er så mye overskudd til å være kjærester når du har det som nå. Men prat med han og sett ord på hvordan du har det. For de, som ikke merker noen ting på kroppen selv, så vil det ikke være like lett å forstå hvor tøff jobb dette faktisk er. Du lager en baby, det er en fulltidsjobb og ikke noe du bare kan ta en pause fra når du trenger det. Sett også ord på at du ønsker, men ikke klarer. Tror det hjelper mye for menn bare å få den bekreftelsen

Til slutt, dette mestrer du og fikser du. Uten tvil,vi velger ikke hvordan kroppen reagerer på et svangerskap. Og lykke til! Håper formen bedrer seg snart og at du klarer å nyte svangerskapet! Hvor langt er du på vei nå?

 

[Ekiram]

Jeg har svært lite plager dette svangerskapet, men kan dele erfaringen fra mitt første svangerskap

Når det kommer til redselen for at du har skadet barnet på noen måte tror jeg du bare må høre på legene og stole på at barnet har det helt fint. Jeg vil også tro at du har fått smertestillende som ikke utgjør noen risiko for barnet.

Når det kommer til kvalmen.. I mitt første svangerskap slo kvalmen og svimmelheten til for fullt i uke 7. Hadde ikke hatt noen symptomer nesten før det. Jeg praktisk talt bodde på baderomsgulvet. Jeg ble fullt sykemeldt ut uke 13 og på de 5-6 ukene kan jeg telle på 2 hender hvor mange ganger jeg var utenfor gata vi bor i. Jeg turte ikke dra på butikken en gang for visste aldri hvilken lukt som fikk meg til å spy, eller om jeg måtte sette meg på gulvet mens jeg sto i kø. Jeg hadde dager hvor jeg bare grein for jeg følte det aldri ville gå over. MEN.. Det er heldigvis akkurat det det gjør
Så jeg ville fokusert på det. Det virker uoverkommelig nå, men hvis man ser hele svangerskapet under ett så er det heldigvis (stort sett) en kort periode hvor det er så ille.

Og med tanke på kjæresten din. Jeg er sikker på at han har forståelse for at det ikke er så mye overskudd til å være kjærester når du har det som nå. Men prat med han og sett ord på hvordan du har det. For de, som ikke merker noen ting på kroppen selv, så vil det ikke være like lett å forstå hvor tøff jobb dette faktisk er. Du lager en baby, det er en fulltidsjobb og ikke noe du bare kan ta en pause fra når du trenger det. Sett også ord på at du ønsker, men ikke klarer. Tror det hjelper mye for menn bare å få den bekreftelsen

Til slutt, dette mestrer du og fikser du. Uten tvil,vi velger ikke hvordan kroppen reagerer på et svangerskap. Og lykke til! Håper formen bedrer seg snart og at du klarer å nyte svangerskapet! Hvor langt er du på vei nå?

Er i uke 9 i følge mensen, mens sykehuset sier nærmere 10, så vi får se når jeg får termin

 

[Aria0306]

Er i uke 9 i følge mensen, mens sykehuset sier nærmere 10, så vi får se når jeg får termin

Okej, da får vi håpe at du snart er gjennom den tøffeste perioden

 

[Ørkenrev]

Må bare ta en dag av gangen, men det er fryktelig seigt

 

[Marmarka]

Sender deg en stor god klem

 

[Soffi23]

Du skal ikke føle dårlig samvittighet for noenting! Kroppen er individuell, og ikke alle er heldige med alle gravidplagene som kan forekomme... alle sier at det ikke er en sykdom å være gravid- men det kan det faktisk være! Jeg selv var sengeliggende første svangerskap, og spyr som en foss, jeg føler meg helt tappa da jeg ikke får i meg mat, men det er ikke vår feil at vi reagerer slik! Alle svangerskap er ulike! Denne gangen har jeg ikke mulighet til å slappe av like mye siden jeg må ta med av en på 10mnd, og pappaen er vekke på jobb i 5 uker i strekk, MEN jeg har ikke dårlig samvittighet for å be folk komme på besøk å passe på storebror fordi mamma trenger hvile. Det er oss vel unt! Du skal slappe av så mye du bare orker å slappe av, med god samvittighet! Lykke til videre i svangerskapet. Håper virkelig du får en bedre opplevelse av det hele snart

 

[JanetJ]

Jeg sniker her, og gir deg det kjipe svaret du sikkert ikke ønsker: Jeg er så utrolig misunnelig på deg. Jeg skulle så gjerne vært gravid med et friskt barn! Jeg ville satt så stor pris på å kjenne hvert eneste tegn på høyt HCG. (Og jeg pleier å bli et grettent monster av HCG).

For om noen korte måneder vil det der være over, og du har lagd en baby. Din baby.

 

[Ekiram]

Jeg sniker her, og gir deg det kjipe svaret du sikkert ikke ønsker: Jeg er så utrolig misunnelig på deg. Jeg skulle så gjerne vært gravid med et friskt barn! Jeg ville satt så stor pris på å kjenne hvert eneste tegn på høyt HCG. (Og jeg pleier å bli et grettent monster av HCG).

For om noen korte måneder vil det der være over, og du har lagd en baby. Din baby.

Hei.

Setter utrolig pris på at jeg har klart å lage en baby. Dette er ikke en selvfølge for meg da jeg har endometriose og var veldig usikker på om jeg kunne få barn. Prøver å glede meg, men føler det er litt vanskelig til tider når magesmertene er på det værste, men skal holde ut for gevinsten er jo så enormt stor