Hvordan overlever dere egentlig?

Rog90

Glad i forumet
Jeg er nå i min 7-8 uke med verdens verste dagen derpå følelse hver dag 24/7 oppkast, hodeverk og søvnproblemer. Eneste forskjell er at jeg ikke har hatt det noe gøy dagen før...synes veldig synd på meg selv om dagen. Føler meg fanget i min egen kropp og i mitt eget hus. Ligger strekk ut hele dagen. Alt er slitsomt, til og med å gå noen få meter. Samtidig ser jeg jo her på forumet at det er flere som har det slik og til og med verre. Lurer derfor på hvordan overlever dere hverdagen og holder motet oppe?
 
Jeg er nå i min 7-8 uke med verdens verste dagen derpå følelse hver dag 24/7 oppkast, hodeverk og søvnproblemer. Eneste forskjell er at jeg ikke har hatt det noe gøy dagen før...synes veldig synd på meg selv om dagen. Føler meg fanget i min egen kropp og i mitt eget hus. Ligger strekk ut hele dagen. Alt er slitsomt, til og med å gå noen få meter. Samtidig ser jeg jo her på forumet at det er flere som har det slik og til og med verre. Lurer derfor på hvordan overlever dere hverdagen og holder motet oppe?

Har det sånn jeg også, forferdelig slitsomt! Jeg er 14 uker i dag, og har den siste uka hatt et par dager som har vært litt bedre midt på dagen! Det gir energi bare med noen timer med feelgood! Dessuten vet jeg at det er verdt det, og at det vil gå over en gang (forhåpentligvis snart).

Og! Jeg klager til min kjære, så får jeg ihvertfall bittelitt sympati :D

God bedring! ❤️
 
Signere. Har det slik her også. Jeg lurer ofte på hvordan jeg overlevde de to andre svangerskapene. Hehe. Men det er virkelig verdt alle vondene. Og det vet jeg jo fra før. Men jeg håper at formen blir bedre jo lenger ut i svangerskapet man kommer. Masse god bedring til deg. Pleier å snu når man bikker 12 uker ca. Jeg er inne i min 14 uke, så venter fortsatt, men har ikke mistet håpet enda.
 
Idag er første dagen på flere uker at jeg har hatt en del overskudd og ikke kastet opp. Og det har vært som himmelen. Er 11 uker. Håper det fortsetter slik!!
 
Har det sånn jeg også, forferdelig slitsomt! Jeg er 14 uker i dag, og har den siste uka hatt et par dager som har vært litt bedre midt på dagen! Det gir energi bare med noen timer med feelgood! Dessuten vet jeg at det er verdt det, og at det vil gå over en gang (forhåpentligvis snart).

Og! Jeg klager til min kjære, så får jeg ihvertfall bittelitt sympati :D

God bedring! ❤️
Jeg er 13+2, har bare blitt verre de siste par tre dagene...sikkert litt derfor jeg er litt ekstra nedtrykt nå, fordi jeg hadde håpet at det skulle snu til nå. Dette er mitt første (og mest sannsynlig siste) svangerskap. Kanskje det er lettere å holde mote og optimismen når en har barn fra før? Jeg håper jo selvfølgelig at det kommer til å være verdt det, men jeg vet jo ikke..God bedring til deg også :)
 
Signere. Har det slik her også. Jeg lurer ofte på hvordan jeg overlevde de to andre svangerskapene. Hehe. Men det er virkelig verdt alle vondene. Og det vet jeg jo fra før. Men jeg håper at formen blir bedre jo lenger ut i svangerskapet man kommer. Masse god bedring til deg. Pleier å snu når man bikker 12 uker ca. Jeg er inne i min 14 uke, så venter fortsatt, men har ikke mistet håpet enda.
God bedring til deg også :) Har du vært så dårlig med alle 3?
 
Jeg må si at det er mye verre å ha barn fra før, fordi du ikke kan legge deg ned og bare må dårlig. Jeg mår mye dårligere nå enn med nr 1, og må i tillegg ta vare på han. Sist kunne jeg ligge hele dagen å ta vare på meg selv. Men man kommer seg igjennom det fordi man ikke har noe valg, the show must go on! Har gått ned 7 kg og mår jævlig, er 100% sykemeldt men skal på jobb og skole fra mandag. Håper at jeg slipper å bli sykemeldt igjen!
 
Jeg er 13+2, har bare blitt verre de siste par tre dagene...sikkert litt derfor jeg er litt ekstra nedtrykt nå, fordi jeg hadde håpet at det skulle snu til nå. Dette er mitt første (og mest sannsynlig siste) svangerskap. Kanskje det er lettere å holde mote og optimismen når en har barn fra før? Jeg håper jo selvfølgelig at det kommer til å være verdt det, men jeg vet jo ikke..God bedring til deg også :)

Man kan jo ikke sammenligne svangerskap, men jeg vet at det gikk over etterhvert med førstemann. Det hjelper jo å vite! Denne gangen er jeg mye dårligere, og sliter med dårlig samvittighet for jenta mi fordi jeg må legge meg nedpå i blant. Men alt i alt mye tyngre med nr to enn en så langt.

Det er verdt det! Og snart er det mer eller mindre glemt ❤️
 
Jeg er nå i min 7-8 uke med verdens verste dagen derpå følelse hver dag 24/7 oppkast, hodeverk og søvnproblemer. Eneste forskjell er at jeg ikke har hatt det noe gøy dagen før...synes veldig synd på meg selv om dagen. Føler meg fanget i min egen kropp og i mitt eget hus. Ligger strekk ut hele dagen. Alt er slitsomt, til og med å gå noen få meter. Samtidig ser jeg jo her på forumet at det er flere som har det slik og til og med verre. Lurer derfor på hvordan overlever dere hverdagen og holder motet oppe?
Tenker at jeg får verdens fineste gave, og det er verdt det :)
 
Jeg må si at det er mye verre å ha barn fra før, fordi du ikke kan legge deg ned og bare må dårlig. Jeg mår mye dårligere nå enn med nr 1, og må i tillegg ta vare på han. Sist kunne jeg ligge hele dagen å ta vare på meg selv. Men man kommer seg igjennom det fordi man ikke har noe valg, the show must go on! Har gått ned 7 kg og mår jævlig, er 100% sykemeldt men skal på jobb og skole fra mandag. Håper at jeg slipper å bli sykemeldt igjen!
Uff...Må en legge seg ned så må enn legge seg ned tenker jeg...Jeg klarer såvidt å ta vare på meg selv for tiden. Regner med du har blitt god igjen siden du skal på jobb og skole på mandag?
 
Uff...Må en legge seg ned så må enn legge seg ned tenker jeg...Jeg klarer såvidt å ta vare på meg selv for tiden. Regner med du har blitt god igjen siden du skal på jobb og skole på mandag?
Kan jo ikke legge meg ned da, lørdag, bhg stengt, mannen borte, han må spise og underholdes. Han blir dritt lei av at mamma ligger på soffan, vi må bygge lego og spille fotball. Han er snart 2 så har ikke noe forståelse dessverre. Er ikke bedre nei, men må på skolen så da tenker jeg at jeg må prøve meg på jobb også. Ser for dårlig ut å være på skolen men for syk for jobb.
 
Kan jo ikke legge meg ned da, lørdag, bhg stengt, mannen borte, han må spise og underholdes. Han blir dritt lei av at mamma ligger på soffan, vi må bygge lego og spille fotball. Han er snart 2 så har ikke noe forståelse dessverre. Er ikke bedre nei, men må på skolen så da tenker jeg at jeg må prøve meg på jobb også. Ser for dårlig ut å være på skolen men for syk for jobb.
Uff..du har ingen i familien eller venner du kan spørre om avlastning? Om du er like dårlig som meg eller verre hadde ikke jeg klart det mer enn en eller toppen tre dager.
 
Bare idag mannen var borte. Men han har en krevende jobb og tar sønnen hver natt ( han er en våknere!) så kan ikke la han gjøre alt, det er ikke fair. Men er 13+0 idag og ble bra i uke 13/14 sist så har et stort håp om å bli bedre veldig snart :) optimist!
 
Enig med deg Saints. Mye verre med nummer to. Ikke mye tid til å hvile på sofaen om man er dårlig. Spesielt ikke når mannen din er borte. Har det likt her.. eneste som fungerer er å sette han foran tven litt.

Men får jo dårlig samvittighet for å gjøre det hele tiden også...
 
God bedring til deg også :) Har du vært så dårlig med alle 3?
Jepp, jeg har vert dårlig med alle. Men det er så absolutt verdt det. Og for å dra det helt ut så fikk vi skikkelig kolikk og søvnproblem med begge de to andre. Men man legger de vanskelige bitene i en skuff for seg selv. Og de tar man helst ikke frem igjen. Man klarer å se bort fra det som var tungt, og så heier man på det gode. Heldigvis.
 
Enig med deg Saints. Mye verre med nummer to. Ikke mye tid til å hvile på sofaen om man er dårlig. Spesielt ikke når mannen din er borte. Har det likt her.. eneste som fungerer er å sette han foran tven litt.

Men får jo dårlig samvittighet for å gjøre det hele tiden også...
Jeg prøver med tvn, men det er for kjedelig. Det må tydeligvis skje noe mer spennende enn så. Jeg ville ikke ha bekymret meg for dårlig samvittighet for det. Hvis han ser på og du får hvilt er jo det vinn-vinn. Alt for mye "mamma-moral-politi" man blir påvirket av. Om han og du har det bra er det alt som betyr noe! Det er jo ikke TV fra morgen til kveld :)
 
her er formen helt grusom.
Ekstremt kvalm,svimmel og trøtt hele døgnet.
Har ei jente på litt over 1,5 år og jeg har ikke sjangse i havet til å skulle ha henne alene.
Er sykemeldt 50% og sliter med jobb de få dagene jeg skal være der.
Mannen tar lillemor om morgenen, gir frokost og leverer i barnehagen. Så henter han henne igjen etter jobb og lager middag og passer henne store deler av ettermiddagen.
Jeg er med kanskje 1-2 timer ila ettermiddagen.
Han tar også hovedansvar for dyrene våre.
Noen dager er litt greiere enn andre, men jevnt over så tar han det meste akkurat nå.
Han er en helt fantastisk person og har ikke klaget en eneste gang. Gleder meg til formen er bedre så jeg kan bidra som normalt igjen :)
 
Her er jeg 14+3 og fortsatt i dårlig form. Kvalm trøtt og har to unger, en på 5 år og andre på 16 mnd. Alene hjemme med dem fra morgenen til kvelden i helgen(mannen min jobber hele uke inkludert helg)
Jeg tar mest av ansvaret selv siden han er borte fra 5 om morgenen til rundt 19 på kvelden hver dag. Det er mye lettere når man har ikke barn fra før. Men men,man overlever. Jeg prøver å tenke litt positivt og dette kommer ikke til å være lenge, snart over og historie☺
 
Back
Topp