Hvordan overleve trassalderen?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Sølvi
  • Opprettet Opprettet
Jeg teller til 10 og puster...mange ganger :p

Så forsøker jeg å tulle med henne mens jeg hjelper henne så hun ikke merker at klærne kommer på!


 
Hjelper å leke seg igjennom det ja, så godt det går i alle fall:-)
 
Hehe ja, leke seg gjennom eller prøve å forklare :) ikke alltid noen av delene funker da men :P
 
Her prøv eg å distraher ho med nåkka, eller viss det e snakk om at ho NÆKT å sett atme bordet å spis, og ho bære lægg seg på golve å hyl å spark, så overser eg ho, mens eg lat så eg les i ynglingsboka hennes, då kjæm ho som regel ettervært å vill åg sjå ;)

av og tæll må eg bær ho i gangen å la ho skrik ifra seg der, så kjæm ho og vill kos når ho e ferdig :P
 
Her prøv eg å distraher ho med nåkka, eller viss det e snakk om at ho NÆKT å sett atme bordet å spis, og ho bære lægg seg på golve å hyl å spark, så overser eg ho, mens eg lat så eg les i ynglingsboka hennes, då kjæm ho som regel ettervært å vill åg sjå ;)

av og tæll må eg bær ho i gangen å la ho skrik ifra seg der, så kjæm ho og vill kos når ho e ferdig :P

Gjør det veldig likt som deg :) hvis ingenting går, så sier vi at hun kan gå på rommet å grine.. og det gjør hun.. haha gråter til hun ikke gidder mer og kommer selv ut igjen når hun er ferdig:P
 
Kjenner jeg er veldig glad for at det rekker med distrahering, omdirigering og å snakke fornuftig med henne. For tror ikke jeg hadde holdt ut at hun skulle skreket så mye :p


 
Lite skriking her og, og avledning fungerer kjempegreit.
De gangene det skjærer seg helt er når vi voksne er slitne og ufokuserte og "takler" han helt feil :p
 
Gjør det veldig likt som deg :) hvis ingenting går, så sier vi at hun kan gå på rommet å grine.. og det gjør hun.. haha gråter til hun ikke gidder mer og kommer selv ut igjen når hun er ferdig:p

ja, det jr litt ont i mammahjerte, når eg sætt ho i gangen....men når ingenteng nødt, åg det ikje nødt å snak med ho, og ho ikje vill eg ska ta på ho ein gång, då må eg va litt stræng....meeeeen ho e heldigvis ikje sint på lenge... :)
 
Kjenner jeg er veldig glad for at det rekker med distrahering, omdirigering og å snakke fornuftig med henne. For tror ikke jeg hadde holdt ut at hun skulle skreket så mye :p


Lite skriking her og, og avledning fungerer kjempegreit.
De gangene det skjærer seg helt er når vi voksne er slitne og ufokuserte og "takler" han helt feil :p

Da er dere heldige:P Liana er jo ekstremt hissig.. haha til og med de i barnehagen sier dem må ha hun i øyekroken når dem bare skal bytte en sang på cd-spilleren:P er det feil, så sier Liana tydelig ifra! og hun tar helt av:eek: ofte det ikke nytter å snakke/trøste/prate.. da blir hun bare mer sinna?:confused: men har blitt bedre nå da..
 
ja, det jr litt ont i mammahjerte, når eg sætt ho i gangen....men når ingenteng nødt, åg det ikje nødt å snak med ho, og ho ikje vill eg ska ta på ho ein gång, då må eg va litt stræng....meeeeen ho e heldigvis ikje sint på lenge... :)

Har gjort dette med Emira også.. har også en plass i gangen hvor dem må sitte når dem ikke er snille.. setter Liana der om hun er slem da, som når hun slår og lignende.. men er dem bare sure og hyler av det, så får dem lov å gråte seg ferdig! Men ikke i stua og kjøkkenet;) og alt dette har gjort ting enklere med tiden:) dem hører mye mer på oss og forstår hva som er greit og ikke :)
 
Back
Topp