Hvordan merket du at det var fødsel på gang?

Mamma til N ♡

Mamma til N ♡

Forelsket i forumet
Til dere som har født før.. Hvilke tegn fikk dere på at ting begynte å skje? Har lest at mange får en energikikk uten like og at fødsel er like rundt hjørne da.

Jeg er førstegangs så jeg har ingen erfaringer å dele, men jeg syns det er spennende å høre hvordan dere som har født før merket at noe var på gang :D
 
Jeg fikk vonde kynnere par dager før det startet. Våknet plutselig brått opp midt på natten av helt uten grunn. Så gikk jeg får å tisse, så la jeg merke til at det var lyserosa i doen. Byttet truse to ganger før det gikk opp for meg at det var fostervann :-D

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg hadde brukt store deler av dagen på husarbeid, og når kvelden kom og det var på tide å sove kjente jeg det jeg trodde var en vond kynner (hadde hatt lite kynnere, og knapt noen smertefulle tidligere i svangerskapet) som et belte nederst på magen. Det kom 2-3 til, men så sovnet jeg. Våknet et par ganger i løpet av natten av tilsvarende smerter, men også med smerter i korsryggen. Det tok seg opp utover formiddagen og i 17-tiden dro vi på sykehuset og da hadde jeg 5 cm åpning. Storesøster ble født 3 timer senere :)
 
Våknet mitt på natten av at jeg måtte tisse (som vanlig) og når jeg la meg ned igjen da, hørte jeg en slags "kneppe lyd" og så fosset vannet ut :p 10 min senere kom riene som ble bare sterkere og sterkere :D

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Sniker fra juli.. :) dagen før det begynte å skje noe hos meg følte jeg meg elendig.. Var kjempesliten og uggen i hele kroppen. Hadde besøk på kvelden, og hadde en rar følelse hele kvelden, ba mannen om å ikke drikke flere øl etter et par.. Kl 4 gikk vannet, rakk akkurat på do før d fosset ut.. :) riene begynte ikke før kl 16, og fra kl 19 gikk d veldig fort.. :) ute 22.30.


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Merket litt murringer om morgenen når jeg stod opp, men ikke noe spesielt. Hadde hatt det tidligere i svangerskapet også :) Jeg klipte plen, og gjorde litt husarbeid. Hadde litt vondt (murringer igjen), så da tok jeg meg en paracet og gikk å la meg :) Våknet etter en 2-timers dupp (litt over 1400), og merket at det nok var rier jeg hadde. (Jeg hadde veldig løs mage på dette tidspunktet). Tok meg en rask dusj, ringte samboeren min og vi dro sammen til jordmor. Hadde 4 cm åpning da, så kjørte vi videre til sykehuset. Snuppa var ute 1850 :)

Jeg fikk ikke noe forvarsel, ingen slimpropp, vannavgang, eller at magen sank. Hun lå med hodet veldig høyt og bevegelig helt frem til fødselen. Håper på å få litt forvarsel denne gangen, for jeg har et stykke til sykehuset :) Spent på om jeg rekker det denne gangen...
 
Så spennende svar! Er spent på hvile "forvarsler" jeg får.. Om jeg får noen da :)
Torsdagen var full av kynnere, kom hvert tiende minutt og varte i ca 20 sekunder. Har hatt en del mensenmurringer siden og mye utflod(mye mer enn vanlig..)... Så spennende å se når han kommer.. :) Har ikke termin før 19.juni så er jo noen uker igjen :)
 
Da skal jeg dele min erfaring, for den er ikke i nærheten av hva noen har delt. Mine har begge starta med at jeg har fått vanvittig vondt i ryggen. Alt jeg hadde lest handla om at vannet gikk, man får menssmerter, riene er som tak i magen osv. Ingenting av det skjedde her. Mine rier har tatt tak i ryggen, og sånn var det med begge.

De har tatt vannet på sykehuset med begge to, det har ikke gått av seg selv. Ikke har jeg hatt vondt i magen, og ingen murringer. Det er det som er så fascinerende, det er så forskjellig fra person til person:)
 
Den dagen riene begynte, hadde jeg en rar følelse i kroppen, uten at jeg visste hva eller hvorfor. Dette var før riene satte i gang altså. Sterke kynnere hadde jeg mye av på slutten av svangerskapet, og verre ble det av å gå å plukke opp tomflasker fra bakken på vei til butikken (hadde vært storm, så noens tomflasker lå strødd utover gata). På kvelden hadde jeg mine mistanker, og fikk lurt med mannen på en runde i sengen. Etter det var riene et faktum. Jeg fikk ikke sove, så lå oppe hele natta mens jeg tok tiden på riene. Vannet ble tatt på sykehuset.
Et tips, prøv å sove før fødselen har kommet ordentlig i gang. Fødselen min varte i 29 timer, søvnmangel kan helt sikkert være medårsak til at ting gikk litt tregt..
 
Ingen tegn i det hele. Men de siste ukene før termin hadde mannen og jeg sengehygge hver kveld. Det resulterte alltid i mye kynnere (som jeg forøvrig hadde mye av gjennom hele svangerskapene), men forskjellen de kveldene fødslene startet, var at kynnerene ikke gikk over. Med førstemann ble de etterhvert sterkere og tydelige rier, hadde vel sengekos i 9-tiden, og ungen var ute rundt 8 morgenen etterpå. Med nummer to ble det aldri tydelige rier, men siden kynnerene ikke ga seg, tok jeg en telefon til sykehuset for sikkerhets skyld, og de hadde ikke mye å gjøre, så de kunne godt ta en sjekk. Da jeg spaserte inn på sykehuset kjente jeg at det måtte vere rier. Ungen var ute halvannen time etter ;)

Denne gangen har vi lenger reisevei til sykehuset, og er usikker på om jeg tør satse på sengekos de siste ukene. Vil ikke bli lurt og tro det kun er kynnere en gang til.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp