Det er vanskelig å si noe om hvordan man kan vite om man har mista. Noen får mistanke fordi de mister symptomer, men det er jo like vanlig å ikke ha særlig symptomer i utgangspunktet, eller at de kommer og går uansett. Andre har masse symptomer ganske lenge etter at utviklinga i magen har stoppa.
Første gang jeg var gravid hadde jeg en god del kvalme, oppblåsthet og trøtthet fram til uke 10 ca. Så var plutselig alt bra. Magen ble flatere, fordi jeg ikke hadde like trege tarmer lenger. Da visste jeg lite om SA og MA, og var helt trygg på at jeg fortsatt var gravid - til og med da jordmor ikke fant hjertelyden med doppler i uke 13, jeg var helt trygg på at noe var der inne. Hun fant lyden med et gammelt UL-apparat til slutt
hadde jeg visst det jeg vet i dag om alt som KAN skje hadde jeg nok vært bekymra.
I sommer mista jeg i uke 10, da hadde utviklinga stoppa i uke 7 noe. Jeg reagerte på at symptomene mildna og forsvant tidlig, og gravidfølelsen som jeg huska fra sist var ikke der. Kroppen begynte å blø av seg selv, vi hadde UL som bekrefta at det var dødt, og kort tid etterpå kom det ut av seg selv. Andre kan ha akkurat samme følelse og at symptomene forsvinner uten at det er noe galt.
Jeg tror det er best å gå inn for å forholde seg til det som at med mindre det er noe som beviser noe annet, er du fortsatt gravid. Blir bekymringene for store, snakk med jordmor, ta tidlig UL om det er mulig. Aller, aller oftest går det bra. Særlig på forum som dette får man inntrykk av at MA skjer mye oftere enn det gjør.