Hos oss foregår ting slik:
Jeg er arbeidsledig, fikk engangsstønaden på 33000 ca, får kun barnetrygden og venter på kontantstøtten. Samboer har utbetalt etter skatt fra 9200 også oppover avhengig av hvor mye han tjener som selger i løpet av en mnd.
Skal ærlig innrømme at vi sliter voldsomt til tider. Han får lønning i slutten av hver mnd, og vi er blakke nå vi[&:] Når regninger er betalt så sitter vi som regel med 4000,- ca å leve for. Dette skal gå til bleier, mat, mme, reise til og fra jobb for samboer (1700,-), mat til hundene og katta, div andre ting vi trenger, klær, sko og plutselige regninger. Hvordan vi får ting til å gå rundt skjønner jeg ikke. La oss si det sånn, jeg har ikke mye sosialt liv, for er avhengig av å kunne reise inn til byen for å møte venner. Vi lever vel for at vi (LES; JEG) er veldig flink til å finne matvarer o.l som enten er gått ut på dato og kan haes i fryser, eller at det er gode tilbud på mat, så vi har iallefall mat på bordet om ikke annet. Men vi har ikke kunnet kjøpt oss klær o.l på flere mnd, for her går regninger og lillemann foran oss og alt annet. Er veldig hardt til tider, men jeg venter på å få bhg plass, så jeg kanskje kan komme meg ut i jobb selv. Er voldsomt lei av å gå hjemme og rett og slett bare glo i veggen, vi trenger en ekstra inntekt, men må reise inn til byen for å evt kunne få meg jobb.