Hvordan lære baby å sovne selv?

Cookiemonster!

Flørter med forumet
Vesla på 5 måneder klarer ikke å falle til ro eller å sovne selv. På grunn av kolikk har vi bært og bysset henne i søvn helt siden hun var et par uker gammel. Dette, i tillegg til trilling i vogn og bilkjøring var/er det eneste som fungerer. På dagtid triller vi tur eller hun sovner i bilen hvis vi skal avgårde (hun våkner nesten alltid når jeg parkerer vogna eller bilen). Noen få ganger bæres hun i søvn og sover en liten dubb på armen. Om kvelden bæres hun i søvn og legges i egen seng. I løpet av natten sovner hun som regel ved brystet og legges tilbake i sengen sin. Dersom hun våkner før hun er ferdig med å sove klarer hun heller ikke å sovne igjen uten hjelp.

Hvordan kan jeg lære henne å falle til ro og sovne selv?
 
Har ingen tips dessverre, for her sliter vi med akkurat det samme. Følger denne, håper noen har gode råd:)
 
Her er det sjelden søvn uten pupp.. Men må treffe akuratt på tiden vis vi skal klare det. Da legger vi han våken i senga og starter uroen over senga med lyd. Venter vi for lenge er han for trøtt og blir sur. Og for tiligt så bare prater og leker han :p
 
huff dette sliter vi også med :s og det er bare meg hun sovner hos! Hadde vært deilig om hun fant roen selv :)
 
Er som en beskrivelse av sånn vi har det. Hun har blitt bedre da, nå klarer hun hoste, nyse og trykke ut en fis og likevel sove videre. Men dette er noe som har skjedd de siste ukene. Vi planlegger å kanskje ha en type "skrikekur". Vi har ikke funnet ut detaljene enda, annet enn at vi ikke skal forlate rommet. Men tenker at dette er noe som er lettere når rutiner og tidspunkt sitter som støpt. Noe det på ingen måte gjør enda.

Et tips, eller noe å prøve ut, er å bysse mindre altså svakere over tid sånn at det til slutt bare er bæring uten gåing. Men dette tar tid. Og igjen, tipper lille merker forskjell på å ligge stille i armene deres og å ligge stille i senga. Det er så vanskelig!

I natt var hun våken i fra tre til halv fem med klaging. Og jeg merker at når hun blir tyngre blir dette fryktelig slitsomt. Nå er hun bare seks kilo, og merker det allerede godt i armer og rygg.

Håper bare vi rekker å etablere noen gode rutiner før hun går inn i en ny dårlig periode. For da blir det ikke mye søvn!
 
Har akkurat samme problem selv. Håper det kommer inn noen gode råd her :)
 
Vi øver litt på dagtid når han er mett, har lekt og kost oss, og litt trøtt. Har en uro som snurrer rundt med litt svak musikk. Gir han noe å kose med/ bite på. Jeg passer på at han ser jeg forlater rommet. Også går jeg innom med jevne mellomrom mens han er glad og sitter der litt. Hittil har han kun sovnet 2 ganger slik. Men jeg er optimistisk. Om han blir frustrert tar jeg ham opp og lar ham sovne på skulderen mens jeg går, eller på puppen om han ber om den.

På natten våkner han for pupp og sovner på pupp.
 
Vi hadde ekstrem kolikk til 4 mnd. Har bysset, bæring, trille og kjørt bil. Vi begynte med en slags opp/ned metode når kolikken var over. Somregel sovner han innen 15 min noen dager lengre men ikke noe å klage på. Nå legges han hver dag mellom 19-20 i egen seng. På dagen er fortsatt en kamp men gjør meg ikke så mye så lenge han legger seg til kvelden.
 
"Godt" å høre at det er flere som har babyer som må hjelpes i søvn. Egentlig føler jeg ikke at det er noe stort problem, men folk er jo veldig opptatte av at det er en fryktelig dårlig vane. Det hadde jo selvfølgelig også vært praktisk dersom hun klarte å sovne selv, men leggingen er fredelig og rolig nå som hun bysses i søvn.
 
Anbefaler Facebook gruppa sove uten gråt. Står endel der om tips for søvn på dag og kveld, bl.a "opp ned" metoden. Sliter med samme greia her. Og det er da vel egentlig få babyer som klarer å finne søvnen selv når de er så små. Man hører bare ikke om dem. Ikke stress og tenk at det er unormalt. Våkentid på natt er slitsomt, her lar jeg han ligge i sengen med mindre han gråter.
 
sniker fra mai (ble født 29.april): Jeg prøvde å avvenne fra å sovne med pupp. Hadde egentlig en god følelse på at dette var riktig. Men da jeg "sviktet" planen min og ammet til søvne igjen, så fant jeg egentlig ut at det var mye mer fredelig. Holdt på i 3 dager. Joda det gikk fremover, men jeg syns ikke det var noe særlig å høre minien min gråte seg i søvn. Vi samsover så slik gjorde vi det i de 3 dagene vi prøve : Hadde henne i armkroken mens jeg lå i senga. Sang, og byssa litt, men hun hylskreik, ikke konstant, men i bølger. Til slutt så sovna ho.

Konklusjon: Hvorfor stresse? Babyen sovner til slutt av seg selv:) Jeg kommer til å amme til søvn så lenge hun trenger det. Regner med jeg slutter før 1. skoledag, hehehe..
 
Fra naturens side er det jo ikke noe unaturlig i at så små babyer trenger å ha foreldrene i nærheten for å sovne. Ser man på andre kulturer enn den vestlige er det ofte ingen forventninger om at babyer skal sove alene eller sove natten gjennom. I natursamfunn, der mennesker lever mer i tråd med det babyene er tilpasset gjennom evolusjon, har babyene nærkontakt med voksne mesteparten av døgnet, og gråt høres sjelden. Så jeg ammer i søvn og samsover, og har ingen forventninger om at babyen skal sovne av seg selv. Koselig og avslappende De få gangene mini ikke vil sove selv om hen er trett, putter jeg hen i sjalet og gjør litt husarbeid før vi prøver å legge oss på nytt.
 
Fra naturens side er det jo ikke noe unaturlig i at så små babyer trenger å ha foreldrene i nærheten for å sovne. Ser man på andre kulturer enn den vestlige er det ofte ingen forventninger om at babyer skal sove alene eller sove natten gjennom. I natursamfunn, der mennesker lever mer i tråd med det babyene er tilpasset gjennom evolusjon, har babyene nærkontakt med voksne mesteparten av døgnet, og gråt høres sjelden. Så jeg ammer i søvn og samsover, og har ingen forventninger om at babyen skal sovne av seg selv. Koselig og avslappende De få gangene mini ikke vil sove selv om hen er trett, putter jeg hen i sjalet og gjør litt husarbeid før vi prøver å legge oss på nytt.

Det er litt sånn jeg tenkte da jeg prøvde å få baby til å sove uten pupp: føltes meningsløst den siste dagen jeg prøvde. Hvorfor må baby gråte når den kan kose seg med pupp og sovne uten skrik? Så jeg gikk tilbake til å amme baby til søvn.

Men jeg respekterer at noen foreldre gjør det på andre måter enn jeg gjør. For meg føles det mer harmonisk å amme i søvn. Jeg sover også heldigvis godt selv om jeg ammer ca 4-5 ganger ila natta.
 
Fra naturens side er det jo ikke noe unaturlig i at så små babyer trenger å ha foreldrene i nærheten for å sovne. Ser man på andre kulturer enn den vestlige er det ofte ingen forventninger om at babyer skal sove alene eller sove natten gjennom. I natursamfunn, der mennesker lever mer i tråd med det babyene er tilpasset gjennom evolusjon, har babyene nærkontakt med voksne mesteparten av døgnet, og gråt høres sjelden. Så jeg ammer i søvn og samsover, og har ingen forventninger om at babyen skal sovne av seg selv. Koselig og avslappende De få gangene mini ikke vil sove selv om hen er trett, putter jeg hen i sjalet og gjør litt husarbeid før vi prøver å legge oss på nytt.
Så enig så enig!

Her ammes, bysses og koses det til lille sovner om kvelden. Enkelte kvelder vil han bæres, andre vil han ammes og noen kvelder vil han bare ligge inntil meg i senga vår for å sovne. Jeg lytter til babys signaler og hjelper han å finne søvnen. Trygt og naturlig!

Gjorde det samme med 4-åringen, og nå sovner hun helt av seg selv i egen seng hver kveld. Det går seg til etter hvert, helt av seg selv, det er min erfaring. ☺️
 
Takk for svar alle sammen! :) Som flere av dere skriver så har også jeg valgt fredelig og stille leggetid med byssing og bæring fremfor uro og skrik fordi "alle" andre mener at hun bør lære seg å sovne selv..
 
"Godt" å høre at det er flere som har babyer som må hjelpes i søvn. Egentlig føler jeg ikke at det er noe stort problem, men folk er jo veldig opptatte av at det er en fryktelig dårlig vane. Det hadde jo selvfølgelig også vært praktisk dersom hun klarte å sovne selv, men leggingen er fredelig og rolig nå som hun bysses i søvn.

Eg har og fått hørt at det er ein dårleg uvane å sovne til puppen/byssast, mn det er jau heilt naturlig at babyen roar seg lettare, h*n vil jo hs nærleik og kos. Eg trur faktisk fleirtalet har det slik og dei færreste finn ro sjølv. Eg stressar ikkje, babyen finn ut av det når h*n er klar for det, tenkjer eg :-)
 
Har gir vi nærheten når han ligger i sengen. Har fem nattasanger jeg synger og en bamse som spiller klassiskmusikk. Riste-dasker forsiktig på rumpen mens han ligger på siden. Holder han og i hånden frem til han er 90% sovnet, da går jeg bort fra sengen slik at han får ro rundt seg. Sovner som oftes på mindre enn 15 min.

Vi bysset og en god stund. Mrn har klart å snu det.
 
Med jenta mi bar vi og bysset heftig til hun var rundt 1 år. Vips var det over og hun har etter det sovnet helt selv! (Blir 3 om et par uker.)
Eldste sovnet selv uten noe gråt eller annet fra bare noen uker!
Sistemann ammer jeg i søvn og legger han forsiktig ned i senga. Sover da godt! Blitt lagt av andre enn meg med flaske med mm to ganger og det har gått helt fint!
Poenget er: de er forskjellig med forskjellig behov alle sammen! Synonymt med alle tre: Mamma'n klarer helt klart ikke å høre sår gråt uten å trøste:p
Jeg mener man skal gjøre det som føles riktig for seg og sitt barn! :)
Ei venninne prøvde alt, jeg mener alt; skrike i søvn, bysse, amme, flaske, synge osv osv osv. Eneste som fungerte var å kle av seg og legge seg med henne (latet som de også la seg..), og nå sovner hun omsider selv - men er 5,5 år! Så noen trenger mer tid og mer nærhet enn andre, men til slutt vokser vi alle opp og sover etter hvert av oss selv;) :)
 
Back
Topp