Hvordan komme se gjennom julen når vi nettopp hadde senabort 21+0.

[Vanillaflower]

Vi fikk for litt over 2 uker siden vite på ordinær ultralyd at jenta vår manglet alt fostervannet og dem fant verken nyrer eller urinblære. Da vi bor i distriktet ble det 2 turer til Sykehus et stykke unna for kontroller av lege og endelig bekreftelse på at dette ikke er forenelig med liv.
Var for rundt 1 uke siden på sykehuset og fødte jenta vår. Hun var helt nydelig, så ikke syk ut selv om vi viste hun var det, så utrolig tungt å si farvel.

Nå etterpå synes jeg dagene blir bare tøffere og tøffere, sitter attpåtil med et helt grusom melkespreng og kjenner det renner hver gang jeg gråter (som er mange mange timer hver dag)
Vi har en datter fra før som også er veldig lei seg, men ho gleder seg veldig til jul.
Hvordan kan jeg gjøre julen best mulig for henne når jeg egentlig bare har lyst å krype ned i et mørkt hull og bli der til langt utpå nyåret?
Planen er også egentlig at vi skal reise til svigers et par dager 23-25, men jeg kjenner at jeg vil ikke dra noe som helst sted, men føler samtidig at "alle" forventer at vi kommer, og dem blir å føle seg ille om vi ikke kommer.
Kan jo kanskje også bli godt å reise dit, slipper i alle fall å måte styre med å fikse mat, ordne ting og kan trolig bare gå å legge meg nedpå store deler av dagen.

 

[Hjertemor]

Jeg har dessverre ingen gode råd for å komme deg igjennom julen på nå Kondolerer så mye Men ville bare si at du må binde puppene hardt med enten et skjerf eller noe som strammer ubehagelig mye for at melka skal slutte. Tok ca en og en halv uke med hardt bundet og ikke røre puppene til melka ble borte ellers blir det bare verre. Men sorgen og å sørge må du få plass til Jeg trur kun du vet hva som er best for deg akkurat nå, og kanskje din datter kan være i julen hos de så kan du få tid for deg selv, bare et forslag, men ja du må lytte til deg selv, så uansett forslag så gjør det som føles mest rett Vet ikke om du har kontaktet LUB eller lest på siden dems, men kanskje de har noen å snakke med? Sender deg uansett mange gode klemmer og håper du har masse støtte rundt deg

 

[Bkno4640072]

Føler så med deg. Har selv mistet i uke 20/21 etter tidlig vannavgang. Til å begynne med var alt svart, tok uker og måneder hvor det var kjempevondt, før jeg gradvis greide å glede meg over hverdagen. Ble gravid 3 mnd etter og håper det samme for deg. Husk det er lov å være sint, bitter og lei deg. Jeg opplevde at det var godt at vi hadde barn fra før, så jeg måtte ta meg sammen litt, men husker jeg var nye bitter og kan fortsatt kjenne sorgen komme snikende nå 6 år etterpå. Ta den tiden du trenger. Håper du har god støtte rundt deg. Sorgen etter å ha mistet halvveis er heller ikke så ulik sorgen over å miste senere i svangerskapet, selv om jeg opplevde at ikke alle rundt meg forsto hvor vondt det var. Anbefaler boka det bor er barn i mitt hjerte Bare å spørre om du lurer på noe eller trenger noen å snakke med.

 

[Vanillaflower]

Jeg har dessverre ingen gode råd for å komme deg igjennom julen på nå Kondolerer så mye Men ville bare si at du må binde puppene hardt med enten et skjerf eller noe som strammer ubehagelig mye for at melka skal slutte. Tok ca en og en halv uke med hardt bundet og ikke røre puppene til melka ble borte ellers blir det bare verre. Men sorgen og å sørge må du få plass til Jeg trur kun du vet hva som er best for deg akkurat nå, og kanskje din datter kan være i julen hos de så kan du få tid for deg selv, bare et forslag, men ja du må lytte til deg selv, så uansett forslag så gjør det som føles mest rett Vet ikke om du har kontaktet LUB eller lest på siden dems, men kanskje de har noen å snakke med? Sender deg uansett mange gode klemmer og håper du har masse støtte rundt deg

Har funnet frem en sportsbh som er aaaaalt for liten, men skal heller prøve med et skjerf.
Må nok tenke litt gjennom hvordan vi skal gjøre det i julen, men er jo også mulig at hun drar noen dager alene ja.
Takk for tips om LUB, skal sjekke ut siden dems.
Takk for meldingen <3

 

[Vanillaflower]

Føler så med deg. Har selv mistet i uke 20/21 etter tidlig vannavgang. Til å begynne med var alt svart, tok uker og måneder hvor det var kjempevondt, før jeg gradvis greide å glede meg over hverdagen. Ble gravid 3 mnd etter og håper det samme for deg. Husk det er lov å være sint, bitter og lei deg. Jeg opplevde at det var godt at vi hadde barn fra før, så jeg måtte ta meg sammen litt, men husker jeg var nye bitter og kan fortsatt kjenne sorgen komme snikende nå 6 år etterpå. Ta den tiden du trenger. Håper du har god støtte rundt deg. Sorgen etter å ha mistet halvveis er heller ikke så ulik sorgen over å miste senere i svangerskapet, selv om jeg opplevde at ikke alle rundt meg forsto hvor vondt det var. Anbefaler boka det bor er barn i mitt hjerte Bare å spørre om du lurer på noe eller trenger noen å snakke med.

synd å høre at du også har mistet, fint å høre at du ble gravid raskt Var det skummelt ? gikk det neste svangerskapet fint?
Kjenner seg av humøret veksler mellom trist/sint og passiv.
Skal google etter den boka, hadde vært godt å ha noe lesestoff kjenner jeg. takk for melding <3

 

[LissyLou]

Utrolig trist lesing
Vi mistet selv i uke 20 i august.
Jeg hadde en super liten sportsbh på meg 24/7. Det hjelper veldig!
Vi alle er forskjellig i sorgreaksjoner og det er ingen fasit på dette. Ta all den tiden du trenger Men for meg hjalp det og snakke, ikke stenge det inne.
Sender deg en go go klem

 

[Hjertemor]

Har funnet frem en sportsbh som er aaaaalt for liten, men skal heller prøve med et skjerf.
Må nok tenke litt gjennom hvordan vi skal gjøre det i julen, men er jo også mulig at hun drar noen dager alene ja.
Takk for tips om LUB, skal sjekke ut siden dems.
Takk for meldingen <3

Ja sportsbh som er alllt for liten funker det, jeg kjøpte en jeg ikke har fått på meg senere Enig som de skriver over sorgen å miste sent eller tidlig er stor uansett. Jeg mistet sønnen min i uke 39, og jeg kan ikke beskrive den smerten, derfor skjønner jeg at det ikke går Ann å beskrive din, og ikke trenger du heller, men i LUB(landsforeningen for uventet barnedød) så har de sorggrupper eller likemann, og det hjelper veldig og møte og snakke med noen som har opplevd det samme som degMeld deg inn om du føler for det, det har gjort mye for meg Jeg er også gravid igjen, og ville ikke lyve å si det er lett, det er ben tøft, og sorgen går ikke bort. For man kan aldri erstatte barnet man mistet Fikk hun et navn?

 

[Vanillaflower]

Ja sportsbh som er alllt for liten funker det, jeg kjøpte en jeg ikke har fått på meg senere Enig som de skriver over sorgen å miste sent eller tidlig er stor uansett. Jeg mistet sønnen min i uke 39, og jeg kan ikke beskrive den smerten, derfor skjønner jeg at det ikke går Ann å beskrive din, og ikke trenger du heller, men i LUB(landsforeningen for uventet barnedød) så har de sorggrupper eller likemann, og det hjelper veldig og møte og snakke med noen som har opplevd det samme som degMeld deg inn om du føler for det, det har gjort mye for meg Jeg er også gravid igjen, og ville ikke lyve å si det er lett, det er ben tøft, og sorgen går ikke bort. For man kan aldri erstatte barnet man mistet Fikk hun et navn?

Vi fikk ikke vite kjønnet før hun var født, kaller henne bare lillesøster <3

 

[Hjertemor]

Vi fikk ikke vite kjønnet før hun var født, kaller henne bare lillesøster <3

 

[Veivalsa]

Da mistet vår første, startet alt sammen ved oul rett før jul. Mistet henne noen måneder etterpå, og både den jula hun var i magen og den etterpå var tung. Vi feiret litt, men ville ellers være alene og isolere oss litt. Det vr for tungt å være med familie. Dere må jo med tanke på hun dere har feire jul på julaften, men jeg tenker at dere absolutt ikke må reise bort til svigerfamilien etterpå. Du har vært gjennom en fødsel, og tapwt av et barn. Det er både psykisk og fysisk utmattende, og helt akseptabelt at Mn trenger tid alene som kjernefamilien til å bearbeide. Og skjerme seg litt. Det kan bli for mye at dere må holde fasaden borte og i selskaper, og det skal dere ikke måtte behøve synes jeg

Må være utrolig tungt å ha denne sorgen så ferskt og nært rett oppunder jul, selv om det såklart aldri finnes noe godt tidspunkt for å listet barnet sitt akkurat.. Men jula er jo normalt litt tung når noen mangler.

Råder deg virkelig til å sette deg selv først, og det du behøver i romjula dagene og ukene fremover for å bearbeide og sørge. For noen er det fint å komme seg ut å treffe andre, gjøre ting, men det er like riktig om Mn kjenner for å være litt i fred og ta det rolig hjemme. Blås i hva andre forventer, om de ikke skjønner at det viktigste nå er hva du og dere som familie behøver, så forstår de heller ikke hva dere står i nå. Og sånn er det iblant, og særlig når man mister et ufødt barn, at det ofte er noen som bare ikke kan forstå hvilket enormt tap det er.

Nå er det kanskje litt tidlig, men jeg har funnet mye trøst i boka "barnet som ikke ble", både hva angår selve sorgen, men også hvordan omgivelsene rundt reagerer. Den finnes på LUB.no om du vil kjøpe den.

Stor klem, og kondolerer så mye med den fine lillesøstera som dere ikke skal få ha med dere i livet

 

[reyni]

Har fått barn med samme misdannelser og sendte deg en pm <3 Tenker masse på dere!

 

[Dårris]

Du har fått mange gode råd her som jeg og ville gitt deg Jeg har også ei englejente som vi mistet for snart ett år siden, og selv om sorgen alltid er der, så blir det bedre etterhvert. Bare ikke akkurat med en gang
Så la deg selv sørge ferdig, ikke dra til svigers hvis du ikke orker. Lag en så koselig jul som dere klarer, håper og tror de rundt dere forstår at dere trenger å være litt alene.
Hvor gammel er storesøster og hvor langt unna bor svigerforeldrene dine?

Sender deg en stor klem, dette er tungt

 

[Vanillaflower]

Du har fått mange gode råd her som jeg og ville gitt deg Jeg har også ei englejente som vi mistet for snart ett år siden, og selv om sorgen alltid er der, så blir det bedre etterhvert. Bare ikke akkurat med en gang
Så la deg selv sørge ferdig, ikke dra til svigers hvis du ikke orker. Lag en så koselig jul som dere klarer, håper og tror de rundt dere forstår at dere trenger å være litt alene.
Hvor gammel er storesøster og hvor langt unna bor svigerforeldrene dine?

Sender deg en stor klem, dette er tungt

Tusen takk

stor klem til deg som også har ei englejente.
Jenta vår er 6 år gammel og svigers bor ca 3 timers kjøring unna.
Skal og nevnes at jeg har et utrolig godt forhold til svigermor og hun har og vært en stor støtte for oss i denne vanskelige tiden.
Tok seg for eksempel flere dager fri fra jobb for å være med datteren vår mens vi måtte på sykehuset og slikt.

 

[Vanillaflower]

Da mistet vår første, startet alt sammen ved oul rett før jul. Mistet henne noen måneder etterpå, og både den jula hun var i magen og den etterpå var tung. Vi feiret litt, men ville ellers være alene og isolere oss litt. Det vr for tungt å være med familie. Dere må jo med tanke på hun dere har feire jul på julaften, men jeg tenker at dere absolutt ikke må reise bort til svigerfamilien etterpå. Du har vært gjennom en fødsel, og tapwt av et barn. Det er både psykisk og fysisk utmattende, og helt akseptabelt at Mn trenger tid alene som kjernefamilien til å bearbeide. Og skjerme seg litt. Det kan bli for mye at dere må holde fasaden borte og i selskaper, og det skal dere ikke måtte behøve synes jeg

Må være utrolig tungt å ha denne sorgen så ferskt og nært rett oppunder jul, selv om det såklart aldri finnes noe godt tidspunkt for å listet barnet sitt akkurat.. Men jula er jo normalt litt tung når noen mangler.

Råder deg virkelig til å sette deg selv først, og det du behøver i romjula dagene og ukene fremover for å bearbeide og sørge. For noen er det fint å komme seg ut å treffe andre, gjøre ting, men det er like riktig om Mn kjenner for å være litt i fred og ta det rolig hjemme. Blås i hva andre forventer, om de ikke skjønner at det viktigste nå er hva du og dere som familie behøver, så forstår de heller ikke hva dere står i nå. Og sånn er det iblant, og særlig når man mister et ufødt barn, at det ofte er noen som bare ikke kan forstå hvilket enormt tap det er.

Nå er det kanskje litt tidlig, men jeg har funnet mye trøst i boka "barnet som ikke ble", både hva angår selve sorgen, men også hvordan omgivelsene rundt reagerer. Den finnes på LUB.no om du vil kjøpe den.

Stor klem, og kondolerer så mye med den fine lillesøstera som dere ikke skal få ha med dere i livet

Tusen takk for et langt og fint svar.
Trist å høre at dere også har mistet, blir ikke helt enig med meg selv om selve jula men har ihvertfall fått avtalt at datteren vår blir noen dager hos svigers i romjulen så får jeg noen dager alene hjemme med mannen også.
Den boken ser veldig fin ut, kjøpte den i går på nett så skal bli godt å ha noe å lese litt i. (Takk for tips)

 

[Dårris]

Tusen takk

stor klem til deg som også har ei englejente.
Jenta vår er 6 år gammel og svigers bor ca 3 timers kjøring unna.
Skal og nevnes at jeg har et utrolig godt forhold til svigermor og hun har og vært en stor støtte for oss i denne vanskelige tiden.
Tok seg for eksempel flere dager fri fra jobb for å være med datteren vår mens vi måtte på sykehuset og slikt.

Så bra dere har et godt forhold, det er gull verdt
Kan se komme til dere da, så får dere litt hjelp, og du kan si ifra om at du kommer til å gå og være litt for deg selv, og at du ikke kommer til å være den "perfekte" vertinnen denne julen. Hvis du klsre4 det da, lettere sagt enn gjort. Bare du som kan vite hva som blir best for deg denne julen, men jeg håper du lytter til kropp og hjerte

Jeg ønsker deg alt godt

 

[Bkno4640072]

synd å høre at du også har mistet, fint å høre at du ble gravid raskt Var det skummelt ? gikk det neste svangerskapet fint?
Kjenner seg av humøret veksler mellom trist/sint og passiv.
Skal google etter den boka, hadde vært godt å ha noe lesestoff kjenner jeg. takk for melding <3

Det neste svangerskapet var tøft. Fikk veldig god oppfølging, men frykten var kjempestor. Fikk UL annenhver uke, duotest og organrettet UL til tross for at det trolig var en infeksjon som utløste vannavgang. Opplevde at legen min og sykehuset var kjempegode, men savnet veldig å ha noen å prate med som hadde opplevd det samme

 

[Bkno4640072]

synd å høre at du også har mistet, fint å høre at du ble gravid raskt Var det skummelt ? gikk det neste svangerskapet fint?
Kjenner seg av humøret veksler mellom trist/sint og passiv.
Skal google etter den boka, hadde vært godt å ha noe lesestoff kjenner jeg. takk for melding <3

Det neste svangerskapet var tøft. Fikk veldig god oppfølging, men frykten var kjempestor. Fikk UL annenhver uke, duotest og organrettet UL til tross for at det trolig var en infeksjon som utløste vannavgang. Opplevde at legen min og sykehuset var kjempegode, men savnet veldig å ha noen å prate med som hadde opplevd det samme