Hvordan klarer

MissWannabeGoodGirl

MissWannabeGoodGirl

Elsker forumet
dere det? være så åpen om ting..? Jeg sliter med forferdelig mye greier,men jeg klarer ikke sitte meg ned å snakke med noen ang prob mine.. folk ser at jeg har det vondt på alle måter,men jeg klarer ikke åpne meg for noen, har prøvd i snart ett år, og nå føler jeg at jeg snart ikke har mer å gå på, ting bare bygger seg opp og jeg er redd jeg har nådd mitt punkt,tror ikke jeg klarer mere... Noen som har vært i en lignede situasjon og har klart å komme over "frykten" for å snakke om prob sine..
 
Jeg klarer å snakke om hvordan jeg hadde det sist jeg var deprimert men mens det sto på greide jeg ikke si noe til noen. Nå er jeg redd jeg er på vei dit igjen og opplever akkurat det samme.Greier ikke å si noe til noen. Det er derfor jeg synes disse sidene er litt greie. her går det an å være litt anonym.... og få luftet seg litt....
 
Det er ikke lett dette greiene.. [:o] Jeg kan liksom si her at jeg har det vondt å at jeg sliter...men jeg skulle ønske jeg kunne sitte meg ned å snakke m noen, få ut roten til hvorfor ting er som de er...
 
har slitt mye jeg også... men kom nettopp  "ut av skapet" og gikk til legen. jeg tenkte at jeg måtte få hjelp for barna mines skyld, da ble det lettere..
 
Jeg har alltid vært åpen om mine bekymringer osv.. Jeg har hatt veldig gode mennesker rundt meg hele livet, så for meg så har det lønna seg å snakke ut om div problemer. Sikkert derfor også. Og når jeg fikk snuppa så var jeg laaaangt nede. Men dem rundt meg så det og tok tak i det, og fikk meg til å sette ord på følelsene. Hvis du ikke føler du har noen rundt deg som du kan åpne deg for, anbefaler jeg deg å ta kontakt med fagpersoner. For de kan hjelpe deg å få det ut. De spør og spør, og får deg til å gjenta det uten at du nesten legger merke til det sjøl. Der får du også en slags bekreftelse på at det du føler er "normalt", men at det helst ikke bør være sånn..
 
Hvis ikke kan du jo skrive alt av det du føler (da må du sette av masse tid) i mail et brev el. og sende det til noe som du stoler på! Kan noen ganger være enklere å skrive ned følelsene.
 
Ønsker deg lykke til vider, og håper du får mer styrke til å komme deg gjennom den tunge tida.
 
Stor klem
 
ORIGINAL: 160306

dere det? være så åpen om ting..? Jeg sliter med forferdelig mye greier,men jeg klarer ikke sitte meg ned å snakke med noen ang prob mine.. folk ser at jeg har det vondt på alle måter,men jeg klarer ikke åpne meg for noen, har prøvd i snart ett år, og nå føler jeg at jeg snart ikke har mer å gå på, ting bare bygger seg opp og jeg er redd jeg har nådd mitt punkt,tror ikke jeg klarer mere... Noen som har vært i en lignede situasjon og har klart å komme over "frykten" for å snakke om prob sine..

 
Hei hei.. Det er ikke noe som hjerterom, psykriatritjeneste eller noe i kommunen der du bor da? Der kan du få hjelp.. De er der for deg! Helt vanlige folk (tror jeg).. Det kan jo være en ide! Å få snakket ut med de der.. En ukjent person som er der for deg!
 
Skjønner hvordan du må ha det...
Har selv plagdes med og være åpen.
Ble for mye for meg for 3 år siden og da ble jeg sendt fra legevakta
til sykehuset for så og havne på psykiatrisk avdeling. Var der på
"ferie" i 3 uker. Der fikk jeg samlet tankene mine, være sammen med
andre som også slet med depresjon og angst.
Så for meg det før jeg for dit at nå havner jeg på "galehuset", men var nesten
som og være på leirskole eller noe i den duren.
På dagtid var det aktiviteter for oss som orket og være med på det, og
samtale til psykolog for de som hadde behov eller andre støtteapparater.
Det beste som har hent meg om du spør!
Etterpå gikk jeg til psykolog en stund og nå er alt helt i orden.
Har også lært meg og takkle hverdagens problemer slik at jeg ikke
slites ut og slipper og havne underkatigorien depresjon og angst.
 
Så mitt råd til deg er og oppsøke hjelp før du brister.
Er faktisk det beste du kan gjøre og livet blir mye bedre[:)]
 
Hvet selv at det kan være lettere sakt en gjort, men når du først innser
at du har et problem, så har du kommet langt og enda lengre når
du først innrømmer det for andre.
 
Er kjempe stolt av deg og synes du er utrolig tøff som skriver her at du har
problemer og har lyst til og gjøre noe med det.
 
Fra ei som har kommet seg over kneika.
 
ORIGINAL: Novemberblomst87

huff... det må være vanskelig...
 
jeg prøver å si det til alle men ingen som bryr seg ingen som vil høre...
 


 
Det må være utrolig tungt!
Hadde samme problem jeg også, men fikk også slengt det tilbake
at det var min egen feil at jeg slet!
 
Lurer fremdeles på hvordan det kunne være min feil at pappa
plutselig døde av kreft[8|][:(][:(][:(]
 
vet hvordan du har det. lyger til psykologen og sier det går sånn greit nok, men egentlig er hele verden min bare knust.... og hun er helt fantastisk å snakke med egentlig! tør ikke snakke med noen andre heller. skammer meg på en måte....
kanskje om jeg en gang blir bra igjen?? akkurat nå bare går dagene i ett og jeg klarer ikke tenke klart engang....
 
 
 
 
Oppsøk hjelp (lege som kan hendvise til psykolog) er det eneste og beste jeg kan råde deg til.
Det eneste du risikerer er å få det bedre med deg selv, og at du kanskje får en forklaring på hvorfor ting er som de er.
 Jeg slet med et voldsomt sinne under svangerskapet og delvis etter fødselen, men begynte på fam.kontoret pga samlivsproblemer. Hadde noen timer alene der og tok opp det med sinnet. Har blitt "bra" igjen etter det og har det mye bedre med meg selv enn på lenge.

Lykke til[:)]
 
Jeg sliter med det samme. Har hatt depresjoner siden jeg ble gravid, men klarer liksom ikke å snakke om det og om alle tankene. Tok til slutt steget og gikk til legen for å få hjelp, men hun ba meg bare om å snakke med andre som hadde samme problem. Ikke mye hjelp å få der nei..[&o]
 
ORIGINAL: trebarn08

Jeg klarer å snakke om hvordan jeg hadde det sist jeg var deprimert men mens det sto på greide jeg ikke si noe til noen. Nå er jeg redd jeg er på vei dit igjen og opplever akkurat det samme.Greier ikke å si noe til noen. Det er derfor jeg synes disse sidene er litt greie. her går det an å være litt anonym.... og få luftet seg litt....

 
må signere på denne.
noen gangerer det lette å skrive enn å snakke face to face.
 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp