Hansmamma
Forelsket i forumet
Her i huset er det mannen min som tar natta siden jeg må få så mye søvn som mulig pga. alvorlig fødselsdepresjon (var innlagt). Før ga jeg pupper men måtte sitte hele natt uten søvn. Jeg hadde ikke nok melk og gutten var født for tidlig med lav fødselsvekt, dermed suget han dag og natt for å hente opp. Hadde mange netter da en 40-minutte sammehengende lur var ren luksus. Nå står jeg kun opp for å pumpe ut melk, og evnt. hjelpe med å varme mer melk (hvis gutten trenger mer) og rydder litt. Jeg er meget takknemlig at mannen min kunne gjøre dette, selv om mange fortalte meg barnet har TO foreldre, så det er vanlig at pappa også tar natta.
Innerst inni har jeg ganske dårlig samvittighet og skyldføleser. Føler at jeg belaster mannen min og ikke er en god nok mor. [:(] i tillegg er jeg superredd for at melken minkes. Vi prøvde mme i perioden jeg var innlagt. Gutten hadde så treg mage at den blåste opp som en ball[&o].
Hvordan er det hos dere? Hjelper den andre forelder dere?
Innerst inni har jeg ganske dårlig samvittighet og skyldføleser. Føler at jeg belaster mannen min og ikke er en god nok mor. [:(] i tillegg er jeg superredd for at melken minkes. Vi prøvde mme i perioden jeg var innlagt. Gutten hadde så treg mage at den blåste opp som en ball[&o].
Hvordan er det hos dere? Hjelper den andre forelder dere?
