Hvordan har du det, egentlig?

Mrs.Chuck Bass

Mrs.Chuck Bass

Forelsket i forumet
Hvordan har dere det? :-) går det bra, eller er det helt forferdelig?

Jeg sliter litt med bekymring, iom at vi mista i uke 12 sist. Har enda ikke sluppet ut jubelen helt. Er forsiktig med å snakke høyt om livet osm foreldre. Men sånn ellers har jeg det bra :-)
 
egentlig... ikke så bra! er grusom bekymra pga denne helvetes blødninga! har vart i to uker snart! har i tilleg kynnere. det liker jeg ikke! syns det er for tidlig! er grisekvalm og ligger rett ut! er redd for å miste jobben. har ikke fått snakket med samboeren min ang alt dette di site to ukene, for vi har hatt besøk så har aldri hatt tid bare oss to! er slitsomt å å å bære på det alene! så er litt nede i en dal nå!
men håper på at det vil snu :)
 
Akkurat nå går det ikke så greitt. Har akkurat kommet hjem fra ferie, og er deppa for at den er over. Er møkklei huset vårt og aner ikke hva jeg skal gjøre for at det skal bli bedre. Jeg gruer meg til størstejenta skal begynne på skolen og liker ikke at hun er blitt så stor.

I tillegg så er jeg selvfølgelig bekymra for denne graviditeten... Har mistet matlysten, er skikkelig sur (trives ikke i mitt eget selskap for tiden) osv osv.
I tillegg så lurer jeg på om dette egentlig var så veldig lurt, hvor skal minste bo når h*n er så stor at h*n skal ha sitt eget rom, hvordan kommer det til å gå med forholdet vårt, vi har ingen form for avlastning eller familie i nærheten, alle i vennekretsen er ferdige med å få barn, så jeg er redd det kommer til å bli ganske ensom i permisjonen.
Har heller ingen jobb for tiden. Vi har det ganske så behagelig nå når begge barna begynner å bli store og selvhjulpne, skjønner ikke helt hvorfor vi ønsker å starte på scratch igjen.

Huff, dårlig humør jeg, tror jeg rett og slett skal gå å legge meg. Men du spurte ;)
 

TulleHøna skrev:
egentlig... ikke så bra! er grusom bekymra pga denne helvetes blødninga! har vart i to uker snart! har i tilleg kynnere. det liker jeg ikke! syns det er for tidlig! er grisekvalm og ligger rett ut! er redd for å miste jobben. har ikke fått snakket med samboeren min ang alt dette di site to ukene, for vi har hatt besøk så har aldri hatt tid bare oss to! er slitsomt å å å bære på det alene! så er litt nede i en dal nå!
men håper på at det vil snu :)

Uff! skjønner at du har det vanskelig! det var mye på en gang! håper blødningene er ufarlige!  blir det noe alenetid så du får snakket med samboeren din om dette snart da? er ikke lett å gå rundt og tenke på dette alene.... 





jeg har det eeeegentlig veldig fint... Tør ikke rope hurra offentlig før jeg ser et bankende hjerte på ultralyd. Første legekontroll og ul er ikke før om 1uke og 4 dager, da er jeg akkurat 11+0... smører meg inn med tålmodighet og venter takknemlig uten noe særlig symptomer bortsettfra oppblåsthet :P
 
Har det helt ok jeg. 
Er kvalm inn i mellom hele dagen, trøtt, oppblåst og med litt ømme pupper... men synes det er greit å ha symptomer, blir roligere for at ting er som de skal. 

Men må innrømme at jeg gruer meg til å begynne å jobbe i morgen etter 4 veldig rolige og gode uker med ferie. Jobber i barnehage og er sikker på at det blir tungt å stå opp tidlig med denne kvalmen og så er jeg redd for å bli helt utkjørt etter dagen på jobb.... men,men, jeg har valgt det selv hehehe. 
 
Eg ha da egentle heilt fortreffele! E kjempe lykkle for tiden.. So å sei ferdig me oppussing av stova og eg ha ein spire i magen! Einaste eg kan setta fingen på no e da at da e jobb att i måro og at eg e trøytt å svimmel.. :p
 

tjohoo skrev:

TulleHøna skrev:
egentlig... ikke så bra! er grusom bekymra pga denne helvetes blødninga! har vart i to uker snart! har i tilleg kynnere. det liker jeg ikke! syns det er for tidlig! er grisekvalm og ligger rett ut! er redd for å miste jobben. har ikke fått snakket med samboeren min ang alt dette di site to ukene, for vi har hatt besøk så har aldri hatt tid bare oss to! er slitsomt å å å bære på det alene! så er litt nede i en dal nå!
men håper på at det vil snu :)

Uff! skjønner at du har det vanskelig! det var mye på en gang! håper blødningene er ufarlige!  blir det noe alenetid så du får snakket med samboeren din om dette snart da? er ikke lett å gå rundt og tenke på dette alene.... 





jeg har det eeeegentlig veldig fint... Tør ikke rope hurra offentlig før jeg ser et bankende hjerte på ultralyd. Første legekontroll og ul er ikke før om 1uke og 4 dager, da er jeg akkurat 11+0... smører meg inn med tålmodighet og venter takknemlig uten noe særlig symptomer bortsettfra oppblåsthet :P


Jaaa! Besøket drar i morgen kveld :D endelig!
 
Håper dere som sliter litt med tilværelsen akkurat nå opplever noe godt og småmagisk snart, så det blir litt bedre å være til! Har desverre ingen gode råd, annet enn å bare gråte og brøle, så kanskje det blir litt bedre? Det blir det hvertfall for meg når jeg gjør det (gråt i ca 2 timer tidligere i dag, da ble det bedre) :-))

Gruer meg litt til hverdagen jeg og, har nettopp hatt 2 uker ferie sammen med typen. Håper vi slipper sånn etter-ferie-depresjon, det er så slitsomt..

 
Har VONDT i bekkenet... Men, utenom det har jeg det veldig bra! Vi skal ha valper, blir en finlandstur på meg snart (15 timers kjøring, yey :P ) Null kvalme, og humøret på topp :) Tror jeg ikke mister også!
 
jeg har gått fra å ha masse symptomer til i dag der jeg har plutselig ingen..? jeg er litt bekymret for å si det sånn.
 
Jeg har det egentlig ganske bra! Var virkelig ikke forberedt på hvor stressende det kan være å være gravid. Spesielt sånn det er nå i starten, men uvitenhet, bekymring, ensomhet og det å holde alt hemmelig. MEN jeg forsøker å tenke at slik situasjonen er nå så er det mer som vinkler mot at alt går bra, enn at det ikke gjør det. Og hvis alt går bra blir jeg VELDIG lykkelig! :D
 
Jeg vet ikke helt om jeg har lyst å svare..

Jeg har det opp og ned. Har aldri trivdes med å være gravid, synes det er et stort hærk. Skulle aldri gjøre det igjen, og nå sitter jeg her. Hormonell og kvalm. Sliter mer enn jeg vil innrømme, egentlig... Dette er hvordan jeg EGENTLIG har det..

På utsiden er jeg glad, fornøyd, og overvettes positiv. Prøver å tenke positivt så langt det går, for det virker også inn på psyken.

Men selv om jeg hater svangerskapet, så eelsker jeg tanken på at det skal komme et nytt lite nurk i familien. Jeg elsker barn, og tanken på 4 skremmer meg overhodet ikke :)
 
Veldig varierende form! Har vært skikkelig kvalm døgnet rundt i ca 3 uker nå, begynner så smått og bli bedre (ihvertfall på ettermiddagen/kvelden).
Har fått igjen bitte litt matlyst, men det må være noe jeg virkelig har lyst på, ellers klarer jeg ikke å få det ned... Veldig irriterende, da magen er konstant sulten, men munnen/hjernen nekter å samarbeide med den, hehe. Ellers er hormonene der, tjohohei!Ikke gråtehormoner, men sinna sinna hormoner. Må stoppe opp, trekke pusten og telle til ti flere ganger om dagen, slik at jeg ikke eksploderer av den minste ting.
Føler meg tom for energi, som et utladet batteri, og det passer dårlig med en 2,5 åring, bikkje, hjem, jobb og straks studier igjen. Er et sabla ork å komme seg opp morningen, siden jeg vet at kvalmen kommer med en gang kroppen går i vertikal stilling, og magen starter å skrike etter mat, samtidig som matlysten har dratt på ferie.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp