Hvordan har dere det egentlig?

Hageblomsten

Forelsket i forumet
Nå er vel alle her i 2. trimester, og halvveismerket er markert for flere :gen014

Men hvordan har dere det egentlig? Hvordan er formen? Er du på jobb, permittert eller sykemeldt? Har du noen tanker eller bekymringer som bør luftes? Går ting greit på hjemmefronten? Føler du deg forberedt på å få baby i hus?

Tenkte bare en liten skravletråd for å høre hvordan det står til med alle :happy:
 
Jeg søkte om delvis svangerskapspenger for 5 uker siden pga stress på jobb, og siden det har jeg jobbet ca 60%. Håper søknad blir innvilget snart, jobben har vært litt sløv med å sende inn inntektsmelding. :bag: .Det går greit å jobbe, så vidt! Jobben vil jo ha meg der, så de tilrettelegger jo en del, men det er mye stress allikevel (er kontaktlærer)

Formen er ikke topp, ikke lenger kvalm, men nå har jeg skikkelig bekkenplager. Jeg går som ei gammal gås. :duckie Det er egentlig ganske dritt, jeg var veldig sprek med første helt frem til fødselen, så hadde ikke helt sett for meg å være helt handikappet allerede halveis. Føler meg helt ubrukelig hjemme og med 2åringen. Hurra for superpappa ihvertfall!

Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut på jobb. Vil helst ikke bli sykemeldt i det hele tatt, det er så utrolig kjedelig å være syk og bare være hjemme, men samtidig tror jeg ikke jeg holder ut helt til jeg skal i permisjon. :(

Vi er forøvrig ikke klar i det hele tatt til baby, haha. Ikke kjøpt inn noe nytt eller bestemt oss for hva vi skal ha av det vi mangler. Vi er egentlig ikke ferdig med å flytte inn ennå (overtok hus for 4 mnd siden :angelic:) og har et vaskerom vi skal renovere og male et soverom, minst. Jeg har liksom ventet på at formen skulle bli bedre, men så blir den ikke det.

Dette blir ihvertfall siste barn, jeg har aldri vært i så dårlig form noen gang, så er litt redd for hvordan fødselen og tiden etterpå blir. Er litt bitter for at ikke menn kan gå gravid altså!
 
Her er formen egentlig veldig bra :) Var veldig godt da kvalmen og den ekstreme trøttheten ga seg i uke 13/14, så etter det har overskuddet bygget seg opp. Kjenner i blant at det biter til i den ene siden av rompa, så har vært én gang hos kiropraktor for å løsne opp litt og det hjelper veldig :)

Vi har en på 17 mnd fra før, som er inne i en fase hvor nattsoving er litt problematisk, så akkurat det er litt slitsomt, men vi håper det går seg til om ikke altfor lenge.

Ellers jobber jeg fortsatt 100 % og det gjorde jeg sist også, så håper og regner med at det varer helt ut. Jobber på kontor, så det gjør jo dagene litt mindre belastende enn annet arbeid.

Vi har ikke handlet noenting enda til lillesøster. Vi har jo en som er så tett i alder, så det er egentlig ikke nødvendig, men noe kommer jeg til å handle inn etterhvert tenker jeg. Er jo koselig å ha noe nytt til det nye tilskuddet også :)
 
Formen er forsåvidt superduper, elsker å kjenne tydelige spark og liv hver eneste dag, men jeg jobber 100 % i barnehage og jeg har ikke vondt i kroppen, men begynner å bli såå utrolig trøtt, er trøtt på jobb og trøtt når jeg kommer hjem med de to små. Har så lyst til å holde ut til permisjon, men føler at jeg har blitt latere på jobb pga. jeg alltid er trøtt.

Føler meg veldig forberedt på nr. 3, kan ikke tenke på noe som vi fantisk må kjøpe. Hva med deg? :joyful:
 
Formen er fin, men sliter med bekkenet. Har vært hos kiropraktor og fikk løsnet et par låsninger, så det hjalp! Men jeg har en stillesittende jobb på kontor, og prøver å være flink til å ta pauser og røre på meg, men det hjelper ikke. Stivner og har fått mer vindt i symfysen den siste uka. Jobber 100%, men skal høre med jordmor og lege hva de tenker når jeg skal dit i uke 24.

Føler meg heller ikke forberedt på baby og permisjon:wideyed: vi har såvidt snakket litt om fordeling av permisjon i dag, men ikke spikret noe ennå. Vi har vogn og seng etter storebror og regner med å arve masse klær fra venninner, så stresser ikke med det. Men vi bor i et hus som vi flyttet inn i sist sommer, og oppussingen går alt for treigt:wtf: har ikke hatt ordentlig kjøkken siden juli... Samboer har alt for mange prosjekter, så ting går treigt...
 
Jeg er sykemeldt 100% to uker til, kommer nok ikke tilbake 100% til jobb, men håper å kunne jobbe 20-40%. Jeg er litt bekymret over det å gå på overtid og at babyen blir veldig stor. Men prøver å tenke positivt på det og at de klarer å gi et mer nøyaktig estimat av vekten på babyen denne gang iforhold til sist jeg var gravid. Vi gleder oss veldig til å få baby i hus og er kjøpt det meste, bare litt småtteri igjen :) Det går veldig bra på hjemmefronten, vet forje graviditet følte jeg meg uvell og likte ikke å gå gravid. Denne gangen føler jeg med fin og føler at samboeren også syntes at jeg er fin:hilarious: Så selvom helsen ikke er den beste nå så har jeg det veldig bra:happy:
 
Formen er forsåvidt superduper, elsker å kjenne tydelige spark og liv hver eneste dag, men jeg jobber 100 % i barnehage og jeg har ikke vondt i kroppen, men begynner å bli såå utrolig trøtt, er trøtt på jobb og trøtt når jeg kommer hjem med de to små. Har så lyst til å holde ut til permisjon, men føler at jeg har blitt latere på jobb pga. jeg alltid er trøtt.

Føler meg veldig forberedt på nr. 3, kan ikke tenke på noe som vi fantisk må kjøpe. Hva med deg? :joyful:

Her er det også mye liv i leiren :hilarious: Men smiler hver gang han romsterer der inne :Heartred
Er også mye sliten og trøtt. Har en krevende jobb hvor fokuset bør være 100 % til enhver tid, men nå henger ikke hodet med lenger. Skal til JM i slutten av måneden, og tror jeg må vurdere en form for sykemelding til da.
Ellers har jeg en fantastisk mann som ordner med frøkna vår, lager middag, rydder og ordner slik at jeg kan få meg et par timer på sofaen etter jobb.

Ser den at med to barn alt, burde det meste allerede være i hus :) Denne gangen er det ikke like behov for å ordne masse før minsten kommer. Vi har egentlig alt av utstyr, som seng, pumpe, bilsete, vogn osv, og han kan jo bruke mye av storesøster sitt tøy, ettersom det meste er kjønnsnøytralt. Mye mer avslappet og tenker heller å ta ting som de kommer :happy:
 
Har begynt å jobbe 50% på grunn av stillesittende jobb. Sliter veldig med bekkenet, spesielt symfysen. Har begynt å gå til naprapat og skal begynne å svømme til uken etter tips fra venninne.

Syntes formen generelt er veldig opp og ned, noen dager orker jeg alt og andre dager er jeg helt skutt: men tenker det får være greit. Lager faktisk et nytt menneske❤️ Lillesøster er så utrolig aktiv, hele dagen. Veldig koselig.

Har handlet inn mye av det vi trenger, og føler jeg har kontroll på resten. Kvittet oss med så mye etter storesøster. Men psykisk syntes jeg det er litt skummelt at vi snart blir en til, mye av grunnen er fordi mannen ikke ønsket en til og mener det var mitt valg og derfor mitt ansvar. Så prøver på en måte å pyske meg opp!

Flere som syntes 2 trimester går tregt? Og føler det er en evighet til juli?
 
Må innrømme jeg gleder meg til å få overstått svangerskapet, synes det er helt pyton for tiden å være gravid. Misforstå meg rett jeg gal gleder til lille jenta kommer og synes det er spennede å følge utviklingen uke for uke, men har bare veldig vondt i kroppen. En rygg /bekken som krangler. Våkner hele tiden og føler meg uggen og oppblåst med minimalt med energi. Å overdriver jeg litt på en god dag med aktivitet så er jeg redusert i mange dager. Å puppene er kjempe øme, kjennes ut som melkespreng. Har vært slik et par dager. Uff dette ble vist litt klaging da :playful: håper formen min kommer seg snart og energien stiger :)
 
Her går det ganske bra. Jobber fullt, formen er fin bortsett fra hodepine som kommer og går.

Har kjøpt hus som er oppussingsobjekt, så vil nok mest sannsynlig bli litt stress rundt termin. Aner ikke hvor langt vi har kommet da, må legge ut nåværende bolig for salg osv., så litt å tenke på fremover. Men, etter et år med særdeles lite action pga. korona, er det faktisk litt godt å kunne styre og planlegge litt :).

Har to barn på 7 og 11 fra før, så dagene flyr av gårde! Lite liv fra magen foreløpig, men er «bare» 19+6 og morkaken foran, så kommer vel etterhvert. Masse liv på UL.

Må kjøpe alt av babyutstyr på nytt da, og ikke begynt ennå. Må vel tenke litt på det snart, men er ganske avslappet til det meste (og kan jo ikke fra inn altfor masse greier når vi skal flytte heller, he he).
 
Har vært sykemeldt i tre måneder på grunn av hyperemesis, og er 100% sykemeldt i to uker til. Vil gjerne tilbake på jobb i en litt mindre prosent, men jobben er lite villig til å tilrettelegge. Hatt uendelig mange samtaler med daglig leder, og kjenner at det er utrolig tungt for psyken. Skal ha ett siste møte før daglig leder må skriftliggjøre at de ikke kan tilrettelegge, slik at nav kan vurdere å godkjenne svangerskapspenger. Jobber på småbarnsavdeling i barnehage. Er også bekymret for å være så mye sykemeldt før fødselen, da man aldri vet hva som kan skje etter den.

Ellers nyter jeg å ha en svært aktiv gutt i magen, som har latt begge sine mødre kjenne bevegelse daglig siden uke 18 :Heartred 21+1 i dag.

Det meste er klart til han kommer, da vi har vært flittig og handlet når det har vært tilbud. Får også arve en god del etter nevøer:)
 
Her går det ganske greit, helt supert i forhold til forrige svangerskap i hvert fall :)
Er 50% sykemeldt grunnet hodepine som ikke slipper taket, i tillegg er jeg mega forstoppet... noe som fører til endel magevondt. Andre som sliter med det?

Vi har det meste fra de to andre, men trenger seng og bilstol.
Kjenner liv daglig (20+5), men ikke så godt på utsiden enda - hvertfall ikke når noen andre enn jeg vil kjenne
 
Første lille bebisen her i huset. Er 21+1 i dag.

Jeg har vært sykemeldt 100% siden midten av januar og venter på svar fra nav på søknad om svangerskapspenger.

Jeg har vært kvalm siden uke 10, og er fortsatt kvalm og kaster opp noen dager, men er bedre enn det var. Jeg har begynt å gå til muskelterapeut på grunn av rygg/bekken. Hun er kjempeflink.

Vi har kjøpt vogn, skinnfell til vogna, bilsete, stellebag og fått/kjøpt noen få klesplagg. Vi stresser lite med det ennå.
Vet ikke helt hvor forberedt vi er siden det er første barnet. Men vi gleder oss veldig til å møte den lille jenta vår. Vi har flere vennepar som har ting og tang etter sine jenter som de ønsker å gi bort til oss. Vi syns det er supert med gjenbruk der det er mulig.
 
Last edited:
Er førstegangsfødende og i 100% jobb. Er heldig og har kontorjobb så har kunnet jobbe hjemme hele svangerskapet hittil. Har hatt mine plager med oppkast og kvalme fra uke 6- 16+, det har heldigvis gitt seg nå selv om jeg kan bli småkvalm av og til. Noe jeg har plagdes med hver dag siden jeg ble gravid er tett nese/bihuler som jeg har vært til lege for. Men fikk ikke annet enn resept på nesespray. Den har hjulpet med å redusere slim så jeg får til å sove om natta, men går mye rundt å snørrer til daglig. Lege forsikrer meg om at det er hormonelt og vil forsvinne når svangerskapet er over. Jeg er mest opptatt av å kjenne liv om dagen. Jenta mi er ikke så livlig, men kjenner spark fra henne noen ganger daglig. Er 21+ 5 i dag, så håper virkelig det vil ta seg opp snart. Spiser mye mat for å unngå å få lavt blodsukker og føle meg uvel, noe som kan skje endel. Ellers kan jeg ikke klage, men gleder meg til graviditeten er over og jeg vet at det har gått bra :)
 
Back
Topp