Hvordan hadde du reagert?

  • Trådstarter Trådstarter Byebye
  • Opprettet Opprettet
B

Byebye

Guest
Jeg ringte typen for å småsnakke litt da jeg kom hjem for jeg visste han var våken fordi han skulle ølle litt med brodern sin.... når han tar telefon så sier han at han skal hjem fra byen også hører jeg ei dame i bakgrunn som spør om han skal kjøpe mat først.. han sier det er et par venninner og jeg blir litt sur for han sa han skulle ut me broren sin og jeg syns det er rart han plutselig er med 2venninner jeg aldri har møtt eller hørt om... han blir sur fordi jeg ikke stoler på han og sier de ikke er fra byen...
Tilsutt så la jeg på for han masa så jævli om at jeg ikke stola på at han reiste rett hjem alene... Litt etter så sender jeg han en melding og forklarer at jeg er redd noen ska ta han fra meg osv og jeg får melding tilbake om at han kun vil ha meg osv...

Tenkte jeg skulle ringe han når han kom hjem for å si natta og spør om han vet ca når han er hjemme... får ikke noe svar så prøver å ringe han ca 45min senere (kan ha vært kortere tid) og første gang jeg ringte da så ignorerte han samtalen (noe jeg vet fordi det ikke ringte veldig lenge) og de andre gangene jeg prøver tar han ikke telefonen...
Vet liksom ikke hva jeg skal tru for han kunne jo ha ignorert telefon om han sov, men jeg trur ikke noe på at han har kommet seg hjem og sovna så fort...
Tenk om han dro på nash med de jentene a :'(

Jeg sitter på østlandet og han er oppi hammerfest og drekker seg shiiitings liksom... han skal ut imorgen og og det blir TREDJE gangen han drekker (ja, drekker som i drikke seg full) denne uka... jeg har vært borte i 1uke og 2dager...

Er jeg teit som ikke stoler på han?
 
Hei,
Tror nok at han sannsynligvis bare kansje er småsur og føler for å ta igjen med å ikke svare liksom, hadde en kjæreste for en del år siden som var på akkurat den måten. Sammen med han så var jeg dessverre en veldig sjalu kjæreste og ble utrolig fort mistenksom ovenfor han, spesiellt de gangene når vi var ifra hverandre og han skulle ut og drikke. Kan ikke telle hvor mange ganger vi kranglet om akkurat sånne her ting, og i grunn så handlet det jo bare om at jeg følte meg usikker og at han ble lei seg/frustrert over at jeg aldri klarte å stole på han.

Må bare si en ting som kansje er kjip å høre og det er at det faktiskt ikke er meningen at det skal være sånn i et forhold. Man ska kunne føle seg sikker på hverandre, og ikke gå rundt og tvile på den andre personen. Da er man enten nødt til å jobbe med problemet tilsammen, nytter ikke hvis han mener at det bare er ditt problem siden det er du som er usikker, men det kan også være at han rett og slett ikke er den rette.

Jeg trodde virkelig at jeg og eksen var ment til å være sammen for alltid, og var helt knust når vi fant ut at det ikke funket, men det forholdet jeg har til mannen min nå er som natt og dag i sammenligning. Jeg trodde at det var noe feil med meg, at jeg aldri ville kunne stole 100% på noen kjæreste, men han har vært så tålmodig og sikker nok for oss begge to at det ikke er noe tvil om at jeg kan stole 100% på han.

Man vet aldri hvordan fremtiden blir og det er så unødvendig og gå rundt og bruke tiden sin nå på ting som får en til å føle seg mindre verdt, usikker eller bare trist.

Hmm, føler det ble nesten litt psykolog prat nå, men blir så revet med fordi jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver.. [:)]

*Varm klem fra meg*
 
Jeg må si, som en person som ikke er sjalu engang, at det der hadde jeg ikke likt... Hadde syns det hadde vært noe som skurra om det var slik at han var ute med noen jenter og han sa han skulle ut med broren. Spurte hun om han skulle kjøpe med mat så skulle de vel et sted sammen hadde jeg tenkt.... Greit nok at han kan ha venninner, men da burde han jo ikke juge om hvem han skal ut med. Man juger ikke hvis man ikke skjuler noe....

Men det er jo det som er så vanskelig når man bare overhører, for man vet jo ikke... Og ingen liker vel å bli mast på og anklaget.. Så hvis du mistenker noe er det bedre å late som ingenting, og så heller prøve å finne ut av det "on the low"...

Jeg har jo vært i forhold med en som sikkert var utro 568754 ganger og da var jeg på tuppa, mens nå er jeg helt rolig, enda mannen min er endel ute. Han er sexy og får sikkert massevis av tilbud, men jeg har aldri mistrodd han, så jeg tror litt på det at man stoler på de det er grunn til å stole på..

Men så blir man veldig rar av disse hormonene da, veldig... Uffameg, er så kjipt det der, og enentlig burde jeg kanskje bare sagt "slapp av, det er sikkert ingenting, bare hormoner.." Men jeg fikk i hvertfall litt dårlig smak av det du fortalte.. Uff, håper det ordner seg.... *klem*
 
ORIGINAL: *snuppa86*

Hei,
Tror nok at han sannsynligvis bare kansje er småsur og føler for å ta igjen med å ikke svare liksom, hadde en kjæreste for en del år siden som var på akkurat den måten. Sammen med han så var jeg dessverre en veldig sjalu kjæreste og ble utrolig fort mistenksom ovenfor han, spesiellt de gangene når vi var ifra hverandre og han skulle ut og drikke. Kan ikke telle hvor mange ganger vi kranglet om akkurat sånne her ting, og i grunn så handlet det jo bare om at jeg følte meg usikker og at han ble lei seg/frustrert over at jeg aldri klarte å stole på han.

Må bare si en ting som kansje er kjip å høre og det er at det faktiskt ikke er meningen at det skal være sånn i et forhold. Man ska kunne føle seg sikker på hverandre, og ikke gå rundt og tvile på den andre personen. Da er man enten nødt til å jobbe med problemet tilsammen, nytter ikke hvis han mener at det bare er ditt problem siden det er du som er usikker, men det kan også være at han rett og slett ikke er den rette.

Jeg trodde virkelig at jeg og eksen var ment til å være sammen for alltid, og var helt knust når vi fant ut at det ikke funket, men det forholdet jeg har til mannen min nå er som natt og dag i sammenligning. Jeg trodde at det var noe feil med meg, at jeg aldri ville kunne stole 100% på noen kjæreste, men han har vært så tålmodig og sikker nok for oss begge to at det ikke er noe tvil om at jeg kan stole 100% på han.

Man vet aldri hvordan fremtiden blir og det er så unødvendig og gå rundt og bruke tiden sin nå på ting som får en til å føle seg mindre verdt, usikker eller bare trist.

Hmm, føler det ble nesten litt psykolog prat nå, men blir så revet med fordi jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver.. [:)]

*Varm klem fra meg*


Jeg er helt enig i dette, men vil også legge til at det kan være en tilstand og ikke nødvendigvis forholdet som er dårlig. Jeg har verdens beste kjæreste og stoler nå på han 100 % , men når jeg var gravid forrige gang , virket alt han gjorde veldig farlig og urovekkende.Jeg trodde han var utrohele tiden Men det var jo mest fordi jeg følte meg så innestengt med graviditeten og alle hormonene. Og når jeg tenker på det nå virker det faktisk litt tullete. Så prøv å tenk det beste , og ikke anklag han for noe du ikke har faste bevis for, for det kan drive han vekk.
Og hvis du tenker på det, så hvis han har lyst til å være sammen med noen andre, så MÅ han jo ikke være sammen med deg. Det er jo en grunn til at han er med deg !

Så selv om jeg ikke vil du skal være usikker og trist, så husk at ting kan føles litt annerleds nå som du er så sårbar som gravid.
 
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men jeg skjønner at du reagerer, jeg hadde nok også gjort det. STOR klem fra meg!
 
Lite sjalu som jeg er hadde jeg ikke tenkt så mye på det faktisk...stoler helt og holdent på mannen min...
Så utfra den situasjonen hadde ikke jeg tatt på vei..men folk er jo forskjellige da, sender deg en klem jeg[:)]
 
jeg er ikke den sjalu typen av meg, men når det gjelder det her så hadde jeg nok reagert på samme måte.
Et forhold er basert på følelser,kjærlighet,fortrolighet, forståelse og tillit. Her synes jeg han skulle tatt en telefon til deg hvis det evt ble endringer i planene. er greit at de har venninner men når slikt skjer så skjønner jeg at du reagerer. Her må han sette seg inn i din situasjon. Hvordan ville han følt det hvis du hadde gjort det samme? Det er greit at vi som er gravide har ekstremt mye hormoner og følelser for tiden. men da synes jeg også at mannfolka skal ta litt mer hensyn til dette. samboeren min hadde ikke gjort det på denne måten fordi han veit at han ville reagert på samme måte selv. Og vi har tillit til hverandre.  For å ta han i forsvar litt også så skjønner jeg at han reagerte på den måten. Hvis det er slik at han ikke mente å gjøre det slik og at han ikke har gjort noe galt.  Her må du også sette deg i hans situasjon og tenke på hvordan du ville reagert. Det dere trenger nå er at begge parter roer seg ned og tenker over hverandres situasjon. Hva vilde du gjort etc? når dere har gjort dette synes jeg dere skal sette dere ned sammen og snakke rolig og fornuftig sammen om dette. Forklare til hverandre hva dere føler og er redd for. Dette vil gjøre den andre parten mer forståelsesfull. Og dere begge vil antageligvis skjønne at dere begge reagerte feil og kanskje litt voldsomt i denne saken. Ønsker dere lykke til[;)]
 
ORIGINAL: stavanger87

jeg er ikke den sjalu typen av meg, men når det gjelder det her så hadde jeg nok reagert på samme måte.
Et forhold er basert på følelser,kjærlighet,fortrolighet, forståelse og tillit. Her synes jeg han skulle tatt en telefon til deg hvis det evt ble endringer i planene. er greit at de har venninner men når slikt skjer så skjønner jeg at du reagerer. Her må han sette seg inn i din situasjon. Hvordan ville han følt det hvis du hadde gjort det samme? Det er greit at vi som er gravide har ekstremt mye hormoner og følelser for tiden. men da synes jeg også at mannfolka skal ta litt mer hensyn til dette. samboeren min hadde ikke gjort det på denne måten fordi han veit at han ville reagert på samme måte selv. Og vi har tillit til hverandre.  For å ta han i forsvar litt også så skjønner jeg at han reagerte på den måten. Hvis det er slik at han ikke mente å gjøre det slik og at han ikke har gjort noe galt.  Her må du også sette deg i hans situasjon og tenke på hvordan du ville reagert. Det dere trenger nå er at begge parter roer seg ned og tenker over hverandres situasjon. Hva vilde du gjort etc? når dere har gjort dette synes jeg dere skal sette dere ned sammen og snakke rolig og fornuftig sammen om dette. Forklare til hverandre hva dere føler og er redd for. Dette vil gjøre den andre parten mer forståelsesfull. Og dere begge vil antageligvis skjønne at dere begge reagerte feil og kanskje litt voldsomt i denne saken. Ønsker dere lykke til[;)]


Må si meg litt enig i dette. Men for en utrolig kjip situasjon! Han i Hammerfest og du sørpå.. Nei, når man bor så langt unna hverandre er det desto viktigere at han forteller hva han gjør. Og han BØR skjønne at du blir sjalu og begynner å lure. Det hadde jeg og gjort!
Jeg syns ikke han har noen som helst rett til å bli sur.
Jeg hadde reagert på akkurat samme måte som deg. Det er jo sikkert garantert ingen grunn til mistanke egentlig, men når han sier han skal ut med broren, ølle litt som du sier, og du hører kvinnfolk i bakgrunnen s0om spør om hvor de skal spise må han skjønne at du reagerer sånn...

Lykke til MiniGull[:)] Det er helt sikkert ingen grunn til å ikke stole på han. Men det er bare så viktig å være 100% ærlige om hva man gjør når man bor så langt unna hverandre.

Stor klem til deg[:)]
 
Fikk du snakka med kjæresten din MiniGull? altså nå etter han våkna og ble edru? Håper det går bra med deg.
 
Jeg snakket med han lørdag kveld og det endte opp i kjempe krangel fordi jeg sa jeg ikke likte at han hadde vært på hardfylla 3ganger på under en uke, noe han ikke likte å gjøre før jeg ble gravid...
Jeg la på mens han kjefta og bestemte meg for å ikke kontakte han (noe jeg alltid gjør for jeg bøyer meg og sier unnskyld selvom det var hans skyld at vi begynte å krangle)

Det tok litt tid, men han ringte og jeg tok ikke telefonen... også ringte han igjen i 2tiden i natt og jeg tok ikke telefon da heller... da jeg kom hjem (for litt siden, sleit med å få tak i taxi) så ringte han igjen og jeg tok telefonen...

Han var såååå utrooolig lei seg og beklagde seg i hytt og pine for at han hadde vært så dum og at baby og jeg betyr ALT for han <3 hehe... Dette er første gang han har sagt unnskyld til meg...

Jeg har klart å være tålmodig og vente på at han skulle si unnskyld for første gang... det var tungt og vanskelig syns jeg, men veldig veldig verdt det...

Tuuusen takk for all støtten :)
 
Så godt å høre
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp