mortil3stk
Forelsket i forumet
Hei!
Jeg vil bare dele min opplevelse av helgen!
Vil bare understreke at jeg og min mann har et fantastisk forhold og har stort sett hatt snart 14 år sammen med omtrent ingen krangling, mest diskusjon
I helgen var vi på bursdagsfest for en venninne som fylte 30. Under maten ble vi alle plassert litt rundt, sånn at alle skulle bli kjent med alle. Kjekt for ei som er gravid
Min mann satt sammen med kompiser han ikke hadde snakket med på en stund og hadde det veldig trivelig.. Jeg for min del ble sittende med kjekke folk som etterhvert ble veldig beruset... Jeg prøvde se etter en plass der hvor min kjære satt, men der var det helt fullt og fikk meg ikke til å gå bort dit..
Følte meg til slutt svært utilpass med fulle folk rundt meg som skulle kjenne på magen og noen snakket om hvor kjedelig jeg måtte ha det som var gravid og ikke kunne drikke...
Min mann kosa seg skikkelig og jeg fikk en følelse av at han ikke brydde seg så mye om meg akkuratt da
Høres sikkert veldig følsom ut nå...men jeg får skylde på hormoner!!
Til slutt snek jeg meg ut fra hele greia...dro hjem full i tårer... Etter en liten stund ringte mann min og lurte på hvor jeg var..Jeg sa jeg ikke var i form.. Så han kunne bare feste videre..
Jeg derimot...lå og ventet selfølgelig...gråt meg i søvn.. Han kom hjem godt beruset i firetida på natta..
Jeg har fortalt dette til han hvordan jeg følte det og han bare fleiper det bort...Mener at jeg kunne kommet bort til han osv...
Er fortsatt såret... Det er jo selfølgelig hormonene som gjør dette ekstra tøft...Men den følelsen jeg hadde den kvelden..glemmer jeg aldri... at jeg ikke betydde noe
Jeg vil bare dele min opplevelse av helgen!
Vil bare understreke at jeg og min mann har et fantastisk forhold og har stort sett hatt snart 14 år sammen med omtrent ingen krangling, mest diskusjon
I helgen var vi på bursdagsfest for en venninne som fylte 30. Under maten ble vi alle plassert litt rundt, sånn at alle skulle bli kjent med alle. Kjekt for ei som er gravid
Min mann satt sammen med kompiser han ikke hadde snakket med på en stund og hadde det veldig trivelig.. Jeg for min del ble sittende med kjekke folk som etterhvert ble veldig beruset... Jeg prøvde se etter en plass der hvor min kjære satt, men der var det helt fullt og fikk meg ikke til å gå bort dit..
Følte meg til slutt svært utilpass med fulle folk rundt meg som skulle kjenne på magen og noen snakket om hvor kjedelig jeg måtte ha det som var gravid og ikke kunne drikke...
Min mann kosa seg skikkelig og jeg fikk en følelse av at han ikke brydde seg så mye om meg akkuratt da
Høres sikkert veldig følsom ut nå...men jeg får skylde på hormoner!!
Til slutt snek jeg meg ut fra hele greia...dro hjem full i tårer... Etter en liten stund ringte mann min og lurte på hvor jeg var..Jeg sa jeg ikke var i form.. Så han kunne bare feste videre..
Jeg derimot...lå og ventet selfølgelig...gråt meg i søvn.. Han kom hjem godt beruset i firetida på natta..
Jeg har fortalt dette til han hvordan jeg følte det og han bare fleiper det bort...Mener at jeg kunne kommet bort til han osv...
Er fortsatt såret... Det er jo selfølgelig hormonene som gjør dette ekstra tøft...Men den følelsen jeg hadde den kvelden..glemmer jeg aldri... at jeg ikke betydde noe