Hvordan glede seg over en ny graviditet etter SA?
- Trådstarter Brevdua
- Opprettet
Er det noe du kan gjøre for at du kan glede deg over den nye graviditeten? For at du kan bli tryggere under denne graviditeten, altså 
Er det noe du kan gjøre for at du kan glede deg over den nye graviditeten? For at du kan bli tryggere under denne graviditeten, altså
Prøver å holde meg opptatt, men det er ikke så lett med hjemmekontor og de strenge smittevernsrestriksjonene i hovedstaden. Med én gang jeg får ledig tid dras tankene tilbake til hva, hvis...? Men ja, jeg må lære meg å slappe av. Være mindre engstelig
Hvor langt var du på vei da du mistet?♡Jeg har så lyst til å slappe av og glede meg over positiv test, men tar meg selv i å være bekymret. Jeg trenger konkrete tips på hvordan jeg kan endre tankegangen. Takk!
Første gang jeg mistet var jeg omtrent 8+4 og sist (i desember) var jeg 6+5. Hadde småblødninger begge gangene, og har nå blitt satt på progresteron for å se om det kan hjelpe
Det hjelper ikke på engstelser når tabletterestene renner ut sporadisk i løpet av dagen, tenker fort at det er blødninger
Nå er jeg kun 3+5 på vei og er forberedt på at det kan gå begge veier. Mentalt sett så forbereder jeg meg på det verste, og det er jo litt synd også.
De første ukene av graviditeten, gjentok jeg denne regla inni meg. (Som jeg tror jeg leste her på babyverden).
Er jeg gravid i dag? Ja
Er alt tilsynelatende i orden? Ja
Har jeg smerter? Nei
Har jeg blødninger? Nei
Om det roet meg, nja... Men det hjalp kanskje litt med et lite sånn mantra.
Har vært på UL nå både ved uke 8 og uke 11+5, og prøver å være roligere. Det hjelper å få bekreftet at det er noen der, og spesielt på siste UL, hvor man ser at det er en bitteliten baby inni der. Er en engstelig person, og innser at jeg nok aldri vil være helt bekymringsfri noen gang igjen.
Er jeg gravid i dag? Ja
Er alt tilsynelatende i orden? Ja
Har jeg smerter? Nei
Har jeg blødninger? Nei
Om det roet meg, nja... Men det hjalp kanskje litt med et lite sånn mantra.
Har vært på UL nå både ved uke 8 og uke 11+5, og prøver å være roligere. Det hjelper å få bekreftet at det er noen der, og spesielt på siste UL, hvor man ser at det er en bitteliten baby inni der. Er en engstelig person, og innser at jeg nok aldri vil være helt bekymringsfri noen gang igjen.
Skjønner! Spontanabort er jo veldig vanlig. Det sies at 1 av 4 svangerskap ender i SA og at det absolutte flertall av de som går gjennom det opplever et fullborent svangerskap senereFørste gang jeg mistet var jeg omtrent 8+4 og sist (i desember) var jeg 6+5. Hadde småblødninger begge gangene, og har nå blitt satt på progresteron for å se om det kan hjelpe
Nå er jeg kun 3+5 på vei og er forberedt på at det kan gå begge veier. Mentalt sett så forbereder jeg meg på det verste, og det er jo litt synd også.
Men skjønner godt at du bekymrer deg! Selv fokuserte jeg på gleden over at jeg i det hele tatt hadde klart å bli gravid igjen etter SA, og tok hver uke som en stor seier.
Man må 'bare' jobbe kraftig med seg selv og tankegangen sin. Er det bedre å forberede seg på det verste og gå gjennom svangerskapet potensielt med nervøsitet og dårlige følelser, eller er det bedre å glede seg over det som har skjedd og heller ta en eventuell nedtur om den kommer? Om man klarer det siste og det skulle gå skeis så har man i alle fall hatt gleden av å glede seg
Høres banalt ut, men om man klarer å jobbe med tankegangen på den måten så får man stort utbytte av det♡
Skjønner! Spontanabort er jo veldig vanlig. Det sies at 1 av 4 svangerskap ender i SA og at det absolutte flertall av de som går gjennom det opplever et fullborent svangerskap senere
Selv fokuserte jeg på gleden over at jeg i det hele tatt hadde klart å bli gravid igjen etter SA, og tok hver uke som en stor seier.
Man må 'bare' jobbe kraftig med seg selv og tankegangen sin. Er det bedre å forberede seg på det verste og gå gjennom svangerskapet potensielt med nervøsitet og dårlige følelser, eller er det bedre å glede seg over det som har skjedd og heller ta en eventuell nedtur om den kommer? Om man klarer det siste og det skulle gå skeis så har man i alle fall hatt gleden av å glede seg
Du har så rett i det
Takk for gode ord. Jeg skal ta med meg rådet ditt; glede meg over de små tingene. Alt fra uggenhet, ømme pupper og humørsvingninger. 
Er egentlig overlykkelig for å ha testet positivt, kun 4 mnd etter forrige SA. Jeg kunne sprukket av glede om jeg åpnet mer opp, så glad er jeg. 
Som nevnt, jeg skal ta en dag/uke av gangen 
Tusen takk 
Hei! Jeg mistet også to ganger, og den tredje gangen jeg testet positivt tenkte jeg at det sikkert kom til å gå galt igjen. Det at jeg ikke hadde det store håpet, hjalp meg faktisk å være mindre engstelig. Hadde selvfølgelig dager hvor jeg bekymret meg og man har jo alltid et lite håp. Men prøvde å ta en dag om gangen og vite at jeg kunne faktisk ikke gjøre noe fra eller til.. Tredje gang ser det ut til å gå bra. 28 uker på vei nå
Jeg hadde dessuten små blødninger alle gangene.
Når man har gått gjennom SA tørr man nesten ikke slappe av før man har ungen i armene
Håper det går veien for deg og at spiren sitter helt til mål
Jeg hadde dessuten små blødninger alle gangene.
Når man har gått gjennom SA tørr man nesten ikke slappe av før man har ungen i armene
Håper det går veien for deg og at spiren sitter helt til mål
Hei! Jeg mistet også to ganger, og den tredje gangen jeg testet positivt tenkte jeg at det sikkert kom til å gå galt igjen. Det at jeg ikke hadde det store håpet, hjalp meg faktisk å være mindre engstelig. Hadde selvfølgelig dager hvor jeg bekymret meg og man har jo alltid et lite håp. Men prøvde å ta en dag om gangen og vite at jeg kunne faktisk ikke gjøre noe fra eller til.. Tredje gang ser det ut til å gå bra. 28 uker på vei nå
Jeg hadde dessuten små blødninger alle gangene.
Når man har gått gjennom SA tørr man nesten ikke slappe av før man har ungen i armene
Håper det går veien for deg og at spiren sitter helt til mål
Håper virkelig at det får veien, jeg også
Takk for at du tok deg tid til å skrive 
Fullt forståelig! Det er lettere sagt enn gjortPrøver å holde meg opptatt, men det er ikke så lett med hjemmekontor og de strenge smittevernsrestriksjonene i hovedstaden. Med én gang jeg får ledig tid dras tankene tilbake til hva, hvis...? Men ja, jeg må lære meg å slappe av. Være mindre engstelig
Jeg må innrømme at jeg hadde det i bakhodet gjennom hele svangerskapet og slappet ikke ordentlig av før ungen var i armene mine. Men jeg klarte litt etter litt å gli litt slipp å tanken om at det ikke kom til å gå bra. Det hjalp en del når jeg begynte å kjenne spark og dunk, men det er jo en stund til. Prøv å si til deg selv at det går bra og prøv å ta det med ro nå fremover slik at ikke hodet ditt jobber på høygir 
Blåbærfrø
Flørter med forumet
Dette er et interessant spørsmål. Vi er alle forskjellige, og for meg var det mye lettere å være forberedt på det verste, enn å glede seg...
Jeg mistet to ganger på rad. Da jeg ble gravid på nytt noen mnd etter SA i uke 6, var jeg optimistisk og rolig. Nettopp fordi spontanabort er veldig vanlig, og det går bra neste gang for de fleste, osv, osv. Da jeg opplevde SA igjen (i uke 10), var jeg rett og slett i sjokk.
Ble gravid igjen etter ca ett år, og "heldigvis" var jeg så kvalm og dårlig, at jeg klarte ikke å tenke så mye
Målet var å komme gjennom dagen. Og nå tenker jeg at dette hjalp: leve "her og nå", og ikke gruble så mye (selv om det er lettere sagt enn gjort).Jeg hadde flere tidlige ultralyder, og må si at det hjalp masse også. I tillegg til tanken at hvis det går galt denne gangen, får vi ihvertfall utredning...
Det ble mye, mye bedre da jeg begynte å kjenne spark
Er i uke 27 nå. Håper at det går veien for deg, og at spiren sitter frem til termin
Hei!
Jeg hadde en MA i januar, så skjønner litt hva du mener, jeg er nå 6+4. jeg tror for min del så må jeg bare tenke at alt er i skjønneste orden, og at graviditeten er akkurat som den skal være - til eventuelt det motsatte blir bevist. Høres sikkert ut som en litt naiv innstilling til det, men velger å heller fokusere på at det er ingenting som tilsier på dette tidspunktet at det IKKE skal gå veien. Klemmer til deg
Dette er et interessant spørsmål. Vi er alle forskjellige, og for meg var det mye lettere å være forberedt på det verste, enn å glede seg...
Jeg mistet to ganger på rad. Da jeg ble gravid på nytt noen mnd etter SA i uke 6, var jeg optimistisk og rolig. Nettopp fordi spontanabort er veldig vanlig, og det går bra neste gang for de fleste, osv, osv. Da jeg opplevde SA igjen (i uke 10), var jeg rett og slett i sjokk.
Ble gravid igjen etter ca ett år, og "heldigvis" var jeg så kvalm og dårlig, at jeg klarte ikke å tenke så mye
Jeg hadde flere tidlige ultralyder, og må si at det hjalp masse også. I tillegg til tanken at hvis det går galt denne gangen, får vi ihvertfall utredning...
Det ble mye, mye bedre da jeg begynte å kjenne spark
Håper at det går veien for deg, og at spiren sitter frem til termin
Hei!
Jeg hadde en MA i januar, så skjønner litt hva du mener, jeg er nå 6+4. jeg tror for min del så må jeg bare tenke at alt er i skjønneste orden, og at graviditeten er akkurat som den skal være - til eventuelt det motsatte blir bevist. Høres sikkert ut som en litt naiv innstilling til det, men velger å heller fokusere på at det er ingenting som tilsier på dette tidspunktet at det IKKE skal gå veien. Klemmer til deg
Takk for klemmer og gode råd. Setter stor pris på at dere tar dere tid til å skrive ned noen ord