Hvordan går det?

~Blikk~

~Blikk~

Elsker forumet
Hvordan går det med dere nå jenter? 
 
Hei du skjønne!

Vil du ha det svaret eg servere t alle rundt meg som spør elle det totalt ærlige og ikkje fullt så koselige svaret
 

yr^ skrev:
Hei du skjønne!

Vil du ha det svaret eg servere t alle rundt meg som spør elle det totalt ærlige og ikkje fullt så koselige svaret

Her inne fins det vell ingen grunn til å pynte på sannheten!! Kom med det
 
Her går det forresten DRID! Jeg går i behandlign for depresjon, og mye tanker og angst. Blir godt pressa av behandler (trenger det) men det gjør så jævla vondt!!

Ser frem til dagen jeg blir frisk, om jeg noen gang blir det=|
 

yr^ skrev:
Hei du skjønne!

Vil du ha det svaret eg servere t alle rundt meg som spør elle det totalt ærlige og ikkje fullt så koselige svaret

Kjør på med sannheten, uansett hva den innebærer!! (kjenner meg godt igjen i det å ha et offentlig svar og et "hemmelig" svar, dessverre blir jeg ofte gjennomskuet)
 

Frk.Careface skrev:
Her går det forresten DRID! Jeg går i behandlign for depresjon, og mye tanker og angst. Blir godt pressa av behandler (trenger det) men det gjør så jævla vondt!!

Ser frem til dagen jeg blir frisk, om jeg noen gang blir det=|

Skjønner godt at det er slitsomt! Har du startet med behandling nå etter du ble gravid eller har det holdt på en stund?
Er alt bare drid, eller finnes det lyspunkt også?? 
 

Frk.Careface skrev:
Her går det forresten DRID! Jeg går i behandlign for depresjon, og mye tanker og angst. Blir godt pressa av behandler (trenger det) men det gjør så jævla vondt!!

Ser frem til dagen jeg blir frisk, om jeg noen gang blir det=|

Håper du komme deg øve kneika, har hatt svigerinne og venninne som har gått gjennom sånn dritt. Det tar tid, men lyset finnes der framme!

Her e d ikkje akkurat sånt eg slite med. Eg e bare konstant trøtt, ofte så trøtt at heile kroppen verker. Har isjas av og på, ganske ofte. Hemorider. Hodepiner mange ganger i vekå. Og den konstante gnagande samvittigheten me alltid har for mann og barn som blir litt "tilsidesatt" for tiå... Jobben kreve sitt, og e en på jobb så bler det krevd 100% uansett der. Sjøl om det "bare" e blomsterbutikk eg jobbe i.

Ska t lege på kontroll på mandag, håpe på delt sykemelding, sånn at eg kan få kortare dagar og jedna ein dag fri i vekå... '

Sånn! Då va dritten ute

Ellers så e eg "bare litt trøtte" altså.....
 
yr^ det hørs ut som om vi lider av det samme (pluss at jeg har litt til, fader ass, jeg har fått alt denne gangen!!!) Ikke lett når man vil orke så mye, men ikke klarer noe... Heldigvis er jeg sykemeldt, men jeg hadde bare ikke fungert utenfor huset i mer enn maks 30 minutter så ikke mye ressurs i meg for tia.
Håper du blir litt sykemeldt fremover, man skal orke litt hjemme også!
 

~LillMi~ skrev:

Frk.Careface skrev:
Her går det forresten DRID! Jeg går i behandlign for depresjon, og mye tanker og angst. Blir godt pressa av behandler (trenger det) men det gjør så jævla vondt!!

Ser frem til dagen jeg blir frisk, om jeg noen gang blir det=|

Skjønner godt at det er slitsomt! Har du startet med behandling nå etter du ble gravid eller har det holdt på en stund?
Er alt bare drid, eller finnes det lyspunkt også?? 

Etter jeg ble gravid. Men problemene begynte da lillemor var baby. Rundt 4-5 mnd. Men da ville jeg ordne opp selv. Guuuud som jeg angrer på det:(

Finnes få lyspunkter, jett om det gjør vondt å si høyt! Tenk å ikke føle særlig glede over barnet sitt=| Det vil nok bli bedre, har hatt det bra før. Det som holder meg gående. Elsker Otilie over alt, så må bli bra igjen for hennes del. Herman (i magen) greier jeg ikke tenke på helt enda.
 

yr^ skrev:

Frk.Careface skrev:
Her går det forresten DRID! Jeg går i behandlign for depresjon, og mye tanker og angst. Blir godt pressa av behandler (trenger det) men det gjør så jævla vondt!!

Ser frem til dagen jeg blir frisk, om jeg noen gang blir det=|

Håper du komme deg øve kneika, har hatt svigerinne og venninne som har gått gjennom sånn dritt. Det tar tid, men lyset finnes der framme!

Her e d ikkje akkurat sånt eg slite med. Eg e bare konstant trøtt, ofte så trøtt at heile kroppen verker. Har isjas av og på, ganske ofte. Hemorider. Hodepiner mange ganger i vekå. Og den konstante gnagande samvittigheten me alltid har for mann og barn som blir litt "tilsidesatt" for tiå... Jobben kreve sitt, og e en på jobb så bler det krevd 100% uansett der. Sjøl om det "bare" e blomsterbutikk eg jobbe i.

Ska t lege på kontroll på mandag, håpe på delt sykemelding, sånn at eg kan få kortare dagar og jedna ein dag fri i vekå... '

Sånn! Då va dritten ute

Ellers så e eg "bare litt trøtte" altså.....

Kjenne så alt for godt te det me den dårlige samvittigheten. Det e nesten mest slitsomt av alt! Håpe for din del at du får deg litt sykemelding, slik du får henta deg litt inn igjen. Gå med smerter e ikkje godt.
 

Frk.Careface skrev:

~LillMi~ skrev:

Frk.Careface skrev:
Her går det forresten DRID! Jeg går i behandlign for depresjon, og mye tanker og angst. Blir godt pressa av behandler (trenger det) men det gjør så jævla vondt!!

Ser frem til dagen jeg blir frisk, om jeg noen gang blir det=|

Skjønner godt at det er slitsomt! Har du startet med behandling nå etter du ble gravid eller har det holdt på en stund?
Er alt bare drid, eller finnes det lyspunkt også?? 

Etter jeg ble gravid. Men problemene begynte da lillemor var baby. Rundt 4-5 mnd. Men da ville jeg ordne opp selv. Guuuud som jeg angrer på det:(

Finnes få lyspunkter, jett om det gjør vondt å si høyt! Tenk å ikke føle særlig glede over barnet sitt=| Det vil nok bli bedre, har hatt det bra før. Det som holder meg gående. Elsker Otilie over alt, så må bli bra igjen for hennes del. Herman (i magen) greier jeg ikke tenke på helt enda.

Først: stor klem!! Ikke lett å måtte innrømme for seg selv og andre at man ikke føler gleden man "skal" føle... Utrolig bra du får hjelp, jeg er sikker på at du kommer til å elske lille Herman også! Ikke "press" det frem, det kommer...:) Husk at mange andre også har følelser som ikke er lyserosa og lukter roser 24/7 selv om det ofte ser sånn ut på nett (spesielt).
 

~LillMi~ skrev:

Frk.Careface skrev:

~LillMi~ skrev:

Frk.Careface skrev:
Her går det forresten DRID! Jeg går i behandlign for depresjon, og mye tanker og angst. Blir godt pressa av behandler (trenger det) men det gjør så jævla vondt!!

Ser frem til dagen jeg blir frisk, om jeg noen gang blir det=|

Skjønner godt at det er slitsomt! Har du startet med behandling nå etter du ble gravid eller har det holdt på en stund?
Er alt bare drid, eller finnes det lyspunkt også?? 

Etter jeg ble gravid. Men problemene begynte da lillemor var baby. Rundt 4-5 mnd. Men da ville jeg ordne opp selv. Guuuud som jeg angrer på det:(

Finnes få lyspunkter, jett om det gjør vondt å si høyt! Tenk å ikke føle særlig glede over barnet sitt=| Det vil nok bli bedre, har hatt det bra før. Det som holder meg gående. Elsker Otilie over alt, så må bli bra igjen for hennes del. Herman (i magen) greier jeg ikke tenke på helt enda.

Først: stor klem!! Ikke lett å måtte innrømme for seg selv og andre at man ikke føler gleden man "skal" føle... Utrolig bra du får hjelp, jeg er sikker på at du kommer til å elske lille Herman også! Ikke "press" det frem, det kommer...:) Husk at mange andre også har følelser som ikke er lyserosa og lukter roser 24/7 selv om det ofte ser sånn ut på nett (spesielt).

Takk for klem! :) Derfor jeg velger å være åpen om det. Er så mange som sliter, men er liksom litt skambelagt enda.
Ting tar tid, behandler er positiv og kan nesten garantere meg at jeg vil få det bra igjen. Det hjelper jo litt. Også prøver jeg å ta vare på de små "lyse" øyeblikkene.
 

Frk.Careface skrev:



Takk for klem! :) Derfor jeg velger å være åpen om det. Er så mange som sliter, men er liksom litt skambelagt enda.
Ting tar tid, behandler er positiv og kan nesten garantere meg at jeg vil få det bra igjen. Det hjelper jo litt. Også prøver jeg å ta vare på de små "lyse" øyeblikkene.

Det er litt sånn jeg tenker ang fødselsangsten også, "ingen" snakker om det, men mange føler det, så hvorfor ikke fortelle litt? Det kan jo faktisk gjøre at noen andre føler seg bittelitt normal eller tenker annerledes om det. Samme tenker jeg om det å oppleve sa! 
Jeg vurderte faktisk å poste på fb (har ikke gjort det altså) at jeg hadde blitt stemplet med fødselsangst i panna, bare for å bryte opp alle de lykkelige hjerte statusene, men jeg har et snev av behov for "privatliv" , så har ikke postet den, men mener det kunne vært nødvendig med noen sånne statuser på fb til tider!

Kjempebra at behandleren din ser at dette skal gå bra for deg!!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp