Hvordan går det nå på slutten, vi nærmer oss mål

Lennil80

Forelsket i forumet
Er selv 34+5 I dag og nærmer meg slutten på et svangerskap med en del utfordringer.

Er nå sykemeldt og kjenner at det er ikke mye aktivitet som skal til før det kommer kraftige tak som ligner rier. Har kynner store deler av døgnet.

Sover enda sånn passe om natten. Er vanligvis er b menneske. Er plutselig blitt a menneske.

Er høygravid i dag og hadde ikke trodd for flere uker siden at jeg ville komme så lang denne gangen.

Skal på ny kontroll i morgen, er spent på morkakefunksjon da og om hun har vokst.

Kjenner det begynner å bli tungt nå, orker ikke like mye lenger.

Redebyggingen er neste på plass. Montere sengen og vaske baby klær og legge det på plass igjen.

Fødebagen har jeg ikke tenkt på engang.

Hvordan går det med dere? En del har termin i begynnelsen av juni?
 
Siste dag på jobb i dag og så ut i permisjon :D skal bli digg, for nå er det jaggu tungt! Sover bedre enn på lenge, men alt av aktivitet og bevegelser er veldig tungt og mye som gjør vondt. Mye kynnere - også når jeg sitter stille (det er nytt nå siste dagene). Mye vondt i magen rett og slett.
Frøkna kan godt bare komme nå :)
37+ 2 i dag.
 
Siste dag på jobb i dag og så ut i permisjon :D skal bli digg, for nå er det jaggu tungt! Sover bedre enn på lenge, men alt av aktivitet og bevegelser er veldig tungt og mye som gjør vondt. Mye kynnere - også når jeg sitter stille (det er nytt nå siste dagene). Mye vondt i magen rett og slett.
Frøkna kan godt bare komme nå :)
37+ 2 i dag.
Lykke til, godt å komme i permisjon. Slapp av og nyt de siste dagene. Samle krefter.
 
Er 37+3 og har første ordentlige dag i permisjon i dag (hadde siste dag i jobb på onsdag). Føler det er mye som må gjøres før lillesøster kommer, samtidig som jeg er veldig klar for å bli ferdig.

Jeg sover også veldig dårlig om natta, selv om jeg egentlig er trøtt hele tida. Våkna 05.15 i dag, og fikk ikke sove mer. Merker at jeg er veldig rastløs, hvilket er fryktelig frustrerende enn så lenge jeg trenger hjelp av mannen til å fikse mye av det som gjenstår (finne ting som er i esker i boden og liknende ...).

Burde jo egentlig finne en bok og nyte sola, men så er det den følelsen av å MÅTTE gjøre noe som hindrer meg i å slappe av. Håper jeg roer meg litt etter hvert :)

Lykke til, @Lennil80 - det høres ut som du trenger masse hvile (og en baby som kommer litt før termin ;))
 
37+4 og er veldig klar for å få babyen i armene mine! Plages med kvalme, låsninger i ryggen og halsbrann. Har og sterke kynnere og mye nedpress.
Alt er kanskje ikke klart, men vi har seng, stellebord, bilstol, vogn og klær på plass. Så kjøper vi det vi mangler etterhvert!
Skal få pakka bagen i dag, venter bare på at kvalmen gir seg!

Mest spent på om vi får følge storesøstrene på alt som skjer framover, 17.mai, bursdager, fotballcuper osv..

Jeg er flink å legge meg når jentene er på skolen da, det hjelper på formen!!
 
Det går ikke spesielt bra med formen, men jeg har vært i elendig form hele svangerskapet, ble 100% sykemeldt før jeg var 5 uker på vei pga hyperemesis. Var så 100% sykemeldt i nesten to måneder, før jeg hadde noen måneder med 50% sykemelding. Men i den perioden var jeg sykemeldt 100% i flere perioder, på grunn av kraftig og langvarig influensa, omgangssyke, flere kraftige forkjølelser..

Har hatt lavt blodtrykk og ingen energi (føles som jeg har ME) hele graviditeten og sånn var min første graviditet også.

Jeg ble 100% sykemeldt ut svangerkapet første halvdel av april. Har ikke termin før 4. juli..

Jeg var innlagt i fem dager for et par uker siden med nyrestein og forgerdelige smerter, til tross for at de pumpa meg full av morfin osv.

Etter det har bekkenløsningen i symfysen vært mye verre enn tidligere. Jeg klarer knapt å gå nå. Om jeg går litt på dagtid (typ noen hundre meter) har jeg helt forferdelig vondt på ettermiddag og kveld, da gjør det kjempevondt bare å gå på do, klarer helle ikke gå trappa uten veldig vondt. Vanskelig å finne god sittestilling.

I tillegg sliter jeg med halsbrann (mot det hjelper omeprazol veldig bra da!) og føler det er mye press i magen, blir fort stappa, og vanskelig å trekke pusten. Jenta mi ligger nok fortsatt i tverrleie og jeg får mye vondt ved ribbeina.

Jeg veier per i dag morges 64,7 kg, som er NØYAKTIG det samme jeg veide da jeg ble gravid. Det skyldes nok både at jeg gikk ned 6 kg da jeg hadde hyperemesis, men også at jeg har slitt og sliter med å få i meg nok mat.

I tillegg har jeg vært en del hormonell. Jeg blir litt lei meg og deppa av å være så isolert. Av å ikke kunne jobbe, ikke orke å gå ut, ikke en gang på butikken. Så i uka treffer jeg ingen andre enn mannen min og dattera mi. I helgene kjører han oss litt rundt omkring og vi har der veldig koselig selv om jeg må sitte stille Hvorhen vi drar. Fint å komme seg litt rundt.

Vennene mine bor langt unna og kommer ikke på besøk. Dessuten jobber jo de på hverdagene som er da jeg føler meg mest ensom og isolert. I helgene har vi jo mer enn nok som skjer.

Jeg klarer ikke gjøre noe som helst i hagen, og nesten ikke noe husarbeid/rydding. Så mannen min må gjøre absolutt alt. I tillegg til at han jobber fullt og pendler. Han er veldig flink da, og er virkelig verdens beste, men det tar jo på han også. Han er jo nesten alenepappa nå i praksis. (Jeg er jo her, men stort sett på sofaen)Og må gjøre alt med hus og hage

Jeg er 33+3 i dag. Nesten 7 uker igjen... :( :( :( sliten og lei (meg)
 
Det går ikke spesielt bra med formen, men jeg har vært i elendig form hele svangerskapet, ble 100% sykemeldt før jeg var 5 uker på vei pga hyperemesis. Var så 100% sykemeldt i nesten to måneder, før jeg hadde noen måneder med 50% sykemelding. Men i den perioden var jeg sykemeldt 100% i flere perioder, på grunn av kraftig og langvarig influensa, omgangssyke, flere kraftige forkjølelser..

Har hatt lavt blodtrykk og ingen energi (føles som jeg har ME) hele graviditeten og sånn var min første graviditet også.

Jeg ble 100% sykemeldt ut svangerkapet første halvdel av april. Har ikke termin før 4. juli..

Jeg var innlagt i fem dager for et par uker siden med nyrestein og forgerdelige smerter, til tross for at de pumpa meg full av morfin osv.

Etter det har bekkenløsningen i symfysen vært mye verre enn tidligere. Jeg klarer knapt å gå nå. Om jeg går litt på dagtid (typ noen hundre meter) har jeg helt forferdelig vondt på ettermiddag og kveld, da gjør det kjempevondt bare å gå på do, klarer helle ikke gå trappa uten veldig vondt. Vanskelig å finne god sittestilling.

I tillegg sliter jeg med halsbrann (mot det hjelper omeprazol veldig bra da!) og føler det er mye press i magen, blir fort stappa, og vanskelig å trekke pusten. Jenta mi ligger nok fortsatt i tverrleie og jeg får mye vondt ved ribbeina.

Jeg veier per i dag morges 64,7 kg, som er NØYAKTIG det samme jeg veide da jeg ble gravid. Det skyldes nok både at jeg gikk ned 6 kg da jeg hadde hyperemesis, men også at jeg har slitt og sliter med å få i meg nok mat.

I tillegg har jeg vært en del hormonell. Jeg blir litt lei meg og deppa av å være så isolert. Av å ikke kunne jobbe, ikke orke å gå ut, ikke en gang på butikken. Så i uka treffer jeg ingen andre enn mannen min og dattera mi. I helgene kjører han oss litt rundt omkring og vi har der veldig koselig selv om jeg må sitte stille Hvorhen vi drar. Fint å komme seg litt rundt.

Vennene mine bor langt unna og kommer ikke på besøk. Dessuten jobber jo de på hverdagene som er da jeg føler meg mest ensom og isolert. I helgene har vi jo mer enn nok som skjer.

Jeg klarer ikke gjøre noe som helst i hagen, og nesten ikke noe husarbeid/rydding. Så mannen min må gjøre absolutt alt. I tillegg til at han jobber fullt og pendler. Han er veldig flink da, og er virkelig verdens beste, men det tar jo på han også. Han er jo nesten alenepappa nå i praksis. (Jeg er jo her, men stort sett på sofaen)Og må gjøre alt med hus og hage

Jeg er 33+3 i dag. Nesten 7 uker igjen... :( :( :( sliten og lei (meg)

God klem til deg <3
 
36+2 i dag og er vel egentlig i uforskammet god form, sånn relativt sett. Bortsett fra et vondt og ømt bekken og at det er litt tungt med all den ekstra vekta så er jeg i fin form, og skal absolutt ikke klage. Har også sovet godt de siste nettene, men hadde en periode hvor jeg våkna hyppig på natta/tidlig morgen og ikke fikk sove igjen. Har tatt ut noen feriedager siste tiden og merker at det har gjort godt også, permisjon starter neste uke. Har noen kynnere, men de merker jeg kun fordi magen plutselig står rett ut, ikke noe ubehag eller noe sånt knyttet til dem.

Allikevel kan jeg nesten ikke vente til det er overstått. Jeg har vært gravid i til sammen 15 av de siste 22 månedene, så nå er jeg klar for å bli ferdig OG ikke minst få baby med meg hjem fra sykehuset. :) Egentlig veldig fint at jeg har vært i så bra fysisk form, for da har det vært lettere å takle de mentale belastningene ved dette svangerskapet. Tør ikke tenke på hvordan det hadde vært om jeg hadde vært skikkelig dårlig og mye plaget i tillegg ...
 
Så fint med en oppdatering fra dere! :D

36+5 i dag :)

- Godt med energi og en indre ro.
- Alt praktisk er i orden og jeg føler meg veldig klar for å møtte den lille.
- Vanvittig mye vann i kroppen som kom akutt med varmen. Blitt sjekket for svangerskapsforgiftning, men det er bare vann. Pga vannet føler jeg meg stoooor. Får såvidt trykt føttene inn i birkenstock sandaler :/
- Smerter i symfysen.
- Sover veldig godt om natten. Våkner ikke for å gå på do engang :P
 
37+0 idag og mye murringer og kynnere, sliten og klar for å føde snart!
 
37+6 idag, MYE kynnere som sliter meg ut, elendig bekken og rygg og bein, VELDIG klar for å bli ferdig nå!
 
35+6 i dag! 5 dager igjen på jobb! Har siste uka merket en del halsbrann og det hugser jeg kom på slutten sist også.. litt mer vondt i bekken og sover litt dårligere på natt men ellers i veldig god form heldigvis! Skal ut å male hus nå så snart mini har sovna..
 
Det er tungt. Prioriterer viktige dager på skolen og de mindre viktige tar jeg med hjemmeundervisning. Hehe. Flaks sånn sett. Er veldig klar for å få kroppen alene, så godt det går an med amming. Hihi♡♡
 
Back
Topp