Hvordan går det med dere?

Ejliz

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Oktoberfruene 2018
Junilykke 2022
Nå er vel alle juni-babyene født, skulle jeg tro.

Hvordan går det med dere?

Min er 5 uker på søndag. Her ble det litt omvendt av det jeg trodde. De første 3 ukene gikk veldig fint. Babyen var fredelig og sov og spiste godt. Så plutselig slo magevondt, kveldsuro, vanskelig å få til å sove, lite lyst til å amme, og utviklingstrinn inn. Puh! Trodde det skulle starte tøft, og bli lettere :hilarious:

Som storebror er heller ikke lillebror fan av å sove alene. Foreløpig kan jeg ta en kort tur med vogn hvis jeg har rett timing. Han sover kun ca. 40 minutter, og kun mens jeg går. Ellers vil han kun sove i armene/på brystet. Heldigvis kan både jeg og pappaen få ham til å sove, det er veldig greit! Når det er fredelig, kan han sove en stund. Men er veldig lettvekt, så det er ikke alltid lett å få til lange soveøkter med storebror hjemme.
 
Jeg er førstegangsfødende og synes denne første tiden (mini er 4 uker på mandag) har vært blytung. De 2 første ukene var verst, men jeg synes fortsatt det er innmari tungt og slitsomt. Han nekter å ligge for seg selv og vi føler vi har prøvd alt. Han sover godt og 2-3 timer om gangen, men kun på brystet til en av oss. Dette gjør at vi må sove på skift og er ganske så utslitte begge to.
 
Jeg er førstegangsfødende og synes denne første tiden (mini er 4 uker på mandag) har vært blytung. De 2 første ukene var verst, men jeg synes fortsatt det er innmari tungt og slitsomt. Han nekter å ligge for seg selv og vi føler vi har prøvd alt. Han sover godt og 2-3 timer om gangen, men kun på brystet til en av oss. Dette gjør at vi må sove på skift og er ganske så utslitte begge to.
Forstår godt at dere er utslitte! Storebror sov kun på brystet. Etterhvert måtte jeg bare sove med ham der, selv om det ikke er anbefalt. Lillebror sover heller ikke alene, men han sover i alle fall i armkroken min! Enten sovner han mens jeg ammer liggende, eller så kan jeg flytte ham fra brystet og ned til armkroken min når han har sovet en stund. Det hjelper i alle fall litt!
 
Jeg er førstegangsfødende og synes denne første tiden (mini er 4 uker på mandag) har vært blytung. De 2 første ukene var verst, men jeg synes fortsatt det er innmari tungt og slitsomt. Han nekter å ligge for seg selv og vi føler vi har prøvd alt. Han sover godt og 2-3 timer om gangen, men kun på brystet til en av oss. Dette gjør at vi må sove på skift og er ganske så utslitte begge to.
Det er en stor omveltning å gå fra å bare være dere til å få en liten mini som plutselig styrer hele døgnet og deres behov blir satt til side….

Slik dere har det er desverre ikke unormalt og det beste er nok å bare ta det slik det er å ikke prøve å stresse så mye med det. Fra 8 ukers alder begynner de små å produsere melatonin selv og fra 3 mnd alder kan de begynne å skille mellom dag og natt, noe som gjør det lettere for dem å få en mennesklig døgnryttme for oss utslitte foreldre.

Blir du tung til sinns, snakk om det! Å få en baby er en hard påkjenning å det er ingen skam i å synes det er vanskelig, eller innrømme at det ikke ble slik du forventet.
Bruk de ressursene rundt dere om dere har til avlastning.
 
Her er lillebror 16 dager og det kan være skikkelig tøft ja. Han her sover faktisk utrolig godt om natten i egen seng. Nesten så jeg blir bekymret. Kan sove i fire-fem timer i strekk og er veldig døsig og drikker litt dårlig når han ammer på natt. Men om dagen tar han det igjen og er veldig urolig og vil amme støtt. Ligge alene er nesten ikke tema…
Sliter litt med ammingen, spesielt sugeteknikken har vi jobbet med og den er fortsatt ikke helt bra. Har vært en del sår og begynnende brystbetennelse har jeg også hatt…
Hadde glemt litt hvordan det var med baby :angelic:
 
Her gikk ikke ammingen så bra, så her er det stort sett flaske. Det tror jeg gjør alt litt lettere, spesielt når han ikke har noe magevondt å. Så han spiser, sover, smiler, bæsjer og sover :) han har blitt stor nå, 8 uker! Og er liksom bare med på alt vi gjør, nr 3 er en liten gratispassasjer som Jm sa :hilarious: Mye kaving på kvelden, men han spiser fort 2-3 flasker på 4-5 timer, så han er megasulten fra ca 18-23
 
Mini er 2,5 uker og vi prøver å finne ut av hverdagen. Det spises, bæsjes og gulpes stort sett hele døgnet. Venter på å finne ut litt av hvem mini er og gleder meg til litt mer forutsigbarhet og å smile til hverandre :)
 
Frøkna vår er snart 6 uker og syntes det har gått ganske bra med tanke på søvn og gråting, hun er vår første og er helt fantastisk på alle områder fra motorikk, til øyekontakt og lyder. Amming ble tilkrøllet på barsel, så delammer og fått lite råd angående amming. Det som har vært mest krevende har vært mangel på informasjon og mye rar informasjon fra både barsel og helsestasjon. Opplever at de fokuserer på helt feil ting. Det har ganske belastende å møte så mye på helsestasjonen og få så mye rare beskjeder. Beskjeder som har ført til at vi opplever å ha matet og behandlet vår vakre baby i strid med morsinstinkt. Dråpen kom da jeg fikk beskjed fra jordmor på helsestasjonen når jeg ringte angående manglende avføring å ta en q-tip forsiktig i rumpa for noen ganger satt ting fast :nailbiting: Fikk et mye bedre og naturlig tips fra min manns mormor som fungerte flott.

Nå går mye av informasjonen fra helsestasjonen inn det ene øret og ut det andre, jeg opplever å ha mer melkeproduksjon og mye mer relevante råd fra min mor og øvrig familie.
 
Her er mini 6,5 uker og vi syns vi har vært veldig heldige. Hun er den perfekte «nybegynner-baby»! Hun sover 3-8 timer i strekk, spiser godt, gråter lite og er forholdsvis lett å roe når hun gråter. Hun fullernæres med flaske, og får ca 60–70% mm, resten mme. Vi syns det funker veldig fint. Var 3965g ved fødsel og er 5115g nå, så legger fint på seg :) hadde vi hatt garanti for at den neste ble på samme måten, hadde vi begynt å prøve igjen om ikke så veldig lenge:hilarious:
 
Frøkna vår er snart 6 uker og syntes det har gått ganske bra med tanke på søvn og gråting, hun er vår første og er helt fantastisk på alle områder fra motorikk, til øyekontakt og lyder. Amming ble tilkrøllet på barsel, så delammer og fått lite råd angående amming. Det som har vært mest krevende har vært mangel på informasjon og mye rar informasjon fra både barsel og helsestasjon. Opplever at de fokuserer på helt feil ting. Det har ganske belastende å møte så mye på helsestasjonen og få så mye rare beskjeder. Beskjeder som har ført til at vi opplever å ha matet og behandlet vår vakre baby i strid med morsinstinkt. Dråpen kom da jeg fikk beskjed fra jordmor på helsestasjonen når jeg ringte angående manglende avføring å ta en q-tip forsiktig i rumpa for noen ganger satt ting fast :nailbiting: Fikk et mye bedre og naturlig tips fra min manns mormor som fungerte flott.

Nå går mye av informasjonen fra helsestasjonen inn det ene øret og ut det andre, jeg opplever å ha mer melkeproduksjon og mye mer relevante råd fra min mor og øvrig familie.
Hvilket tips fikk du fra mormor om jeg tør spørre? ☺️☺️
 
Frøkna vår er snart 6 uker og syntes det har gått ganske bra med tanke på søvn og gråting, hun er vår første og er helt fantastisk på alle områder fra motorikk, til øyekontakt og lyder. Amming ble tilkrøllet på barsel, så delammer og fått lite råd angående amming. Det som har vært mest krevende har vært mangel på informasjon og mye rar informasjon fra både barsel og helsestasjon. Opplever at de fokuserer på helt feil ting. Det har ganske belastende å møte så mye på helsestasjonen og få så mye rare beskjeder. Beskjeder som har ført til at vi opplever å ha matet og behandlet vår vakre baby i strid med morsinstinkt. Dråpen kom da jeg fikk beskjed fra jordmor på helsestasjonen når jeg ringte angående manglende avføring å ta en q-tip forsiktig i rumpa for noen ganger satt ting fast :nailbiting: Fikk et mye bedre og naturlig tips fra min manns mormor som fungerte flott.

Nå går mye av informasjonen fra helsestasjonen inn det ene øret og ut det andre, jeg opplever å ha mer melkeproduksjon og mye mer relevante råd fra min mor og øvrig familie.
Jeg har en liknende oppfatning, mye forskjellig info fra både helsestasjon og på sykehuset etter fødsel. Veldig mange mennesker å forholde seg til og alle hadde ulike råd. Da han ble født 5 uker for tidlig ble amming sidesatt og all fokus var å få i han nok mat. Lite oppfølging i etterkant har ført til at han nå ammer kun litt- kanskje en gang eller to i løpet av døgnet- dog veldig lite, og resten er flaskemating. Føler jeg styrer mye for å prøve å få det til mer av amming, men klarer det ikke og vurderer nå å bare gå «all inn» for flaske for å slippe alt stresset (både fysisk og psykisk) rundt amming…:confused005
 
Her er lillegutt 8 uker, hadde termin 29 juni og fødte 21 Mai....
Han ble født i uke 34+6 og var derfor regnet som prematur. Veide 2930 gram.

Kan vel med hånda på hjerte si at det var ikke slik jeg hadde tenkt at den første tiden skulle være!
Vi var innlagt på sykehus fra 21 mai til 31 mai, det gikk flere dager før han snudde i vekt og han fikk bare mat på sonde. Ammingen utgikk da ungen sov å sov å hadde veldig svak sugemuskel...
når man blir liggende inne på sykehuse sånn så får man flere forskjellige sykepleiere... det kom da 10 forskjellige måter som man skulle amme på... jeg fikk da x antall forskjellige damer som kleip å styra rundt puppene mine i forsøk på å få til ammingen... men etter en tur i kjelleren på dag 7 møtte jeg en herlig sykepleier som hørte min bønn å vi begynte da med flaske. Etter den første uka på sykehuse med tårer å fortvilelse begynte han og snu på vekta å tok plutselig over halve måltide på flaske. Vi fikk da innvilget hjemmesykehus og fikk reise hjem 31 mai. Gråt faktisk når vi reiste hjem, møkka lei sykehuset...

Vi delte på ansvaret hjemme på lik måte som på sykehuset. Jeg pumpa,mannen mata med flaske og sonde... 3 mai ble sonden fjerna å vi ga kunn flaske, å han fikk fortsatt morsmelk så det ble mye koking av pumpeutstyr for og si det slik!

De første 4 ukene var tunge,hadde ikke fått forberedt meg slik som planlagt når mini kom spontant 5 uker for tidlig. Så psykisk så var jeg pumpa...
nå er alt heldigvis mye bedre.
Nå er han som sagt 8 uker, og har fullamma siden han var 3,5 uke.
Sover ca 3 timer mellom måltidene og skriker kunn når han er sulten eller at det er bæsj i bleia.
Nå de siste nettene går det 4-5 timer mellom måltidene
Herlig for en førstegangs mor!
Første tiden sov han godt i egen seng,nå må han sove sammen med meg elrs er det bare uro i kroppen oppi senga. Mye lyder å sparker å kaver med hendene.
Her er det bæsjebleie flere ganger i døgnet så sliter ikke med det.
MEN! Han er fortsatt gul på øynene å i ansiktet... vi tok blodprøve på 6 ukrrs kontroll og billirubin er høy.. skal til 8 ukers kontroll på onsdag å da blir det tatt nye blodprøver... så er spent på hva de sier..

Stopper her elrs blir det ett evig langt innlegg
 
Her var lillefrøken to uker igår. Det har startet veldig bra, tok brystet første gang hun ble lagt til, spiser godt og tok igjen fødselsvekta etter kun noen få dager. Hun har sovet godt på natta og er våken kanskje hver 3-5 time for å spise. Vi øver fortsatt på bra sugeteknikk, det går bedre, men hun har en tendens til å lukke munnen så for hun har fått tak i brystvorta. Jeg har heldigvis ikke blitt veldig sår av det og når jeg har følt tendens til å bli sår, har jeg lagt på albueskjell til det har gått over. Albueskjell kan forresten anbefales på det varmeste (kusina mi hadde funnet i fjæra og ga meg det før fødsel)! De siste dagene har hun hatt litt mageknip tror jeg, så jeg må forske litt på om det er pga luft når hun spiser eller om det er noe jeg selv spiser som er årsaken.

Jeg selv har hatt det litt vanskeligere. Ble klippt under forløsning og har hatt problem etterpå. Flere sting løsnet etter noen dager og jeg har gått med åpent sår nedentil. Måtte inn på gyn.akutten etter 6 dager, men ble anbefalt å bare se det an og ikke sy på nytt pga da måtte de skrape opp sårkanter igjen. Har vært et rent lite smertehelvette for å si det mildt. Og min verste frykt ble virkelighet, å bli skadet der nede.
Får heldigvis tett oppfølging av jordmor her og har rett til å få reviderende kirurgi senere dersom et blir et problem. Er bare fryktelig nede bare med tanken på å få samme smerter igjen etter en evt. operasjon.

Sånn, måtte bare få den biten ut...
 
Her var lillefrøken to uker igår. Det har startet veldig bra, tok brystet første gang hun ble lagt til, spiser godt og tok igjen fødselsvekta etter kun noen få dager. Hun har sovet godt på natta og er våken kanskje hver 3-5 time for å spise. Vi øver fortsatt på bra sugeteknikk, det går bedre, men hun har en tendens til å lukke munnen så for hun har fått tak i brystvorta. Jeg har heldigvis ikke blitt veldig sår av det og når jeg har følt tendens til å bli sår, har jeg lagt på albueskjell til det har gått over. Albueskjell kan forresten anbefales på det varmeste (kusina mi hadde funnet i fjæra og ga meg det før fødsel)! De siste dagene har hun hatt litt mageknip tror jeg, så jeg må forske litt på om det er pga luft når hun spiser eller om det er noe jeg selv spiser som er årsaken.

Jeg selv har hatt det litt vanskeligere. Ble klippt under forløsning og har hatt problem etterpå. Flere sting løsnet etter noen dager og jeg har gått med åpent sår nedentil. Måtte inn på gyn.akutten etter 6 dager, men ble anbefalt å bare se det an og ikke sy på nytt pga da måtte de skrape opp sårkanter igjen. Har vært et rent lite smertehelvette for å si det mildt. Og min verste frykt ble virkelighet, å bli skadet der nede.
Får heldigvis tett oppfølging av jordmor her og har rett til å få reviderende kirurgi senere dersom et blir et problem. Er bare fryktelig nede bare med tanken på å få samme smerter igjen etter en evt. operasjon.

Sånn, måtte bare få den biten ut...
Sniker fra august. Jeg hadde samme problem med rift forrige fødsel. Stingene gikk opp, og jeg måtte bare ta tiden til hjelp og vente på at det skulle gro. Det var veldig tøft i starten, og det tok tid. MEN! Det ble helt bra til slutt. «Hullet» ble litt større i åpningen, men ikke innvendig, så det kan hende du slipper kirurgi senere. Sender deg varme tanker, det er litt ekstra tøft å gå gjennom det der i barseltiden :Heartred
 
Sniker fra august. Jeg hadde samme problem med rift forrige fødsel. Stingene gikk opp, og jeg måtte bare ta tiden til hjelp og vente på at det skulle gro. Det var veldig tøft i starten, og det tok tid. MEN! Det ble helt bra til slutt. «Hullet» ble litt større i åpningen, men ikke innvendig, så det kan hende du slipper kirurgi senere. Sender deg varme tanker, det er litt ekstra tøft å gå gjennom det der i barseltiden :Heartred
Å, takk, akkurat det trengte jeg å høre! :Heartpink
Det har vært en ganske tøff psykisk belastning, så det har vært veldig mange tårer nå i starten.
 
Mini var 3 uker på mandag, ho har vært veldig enkel å ha med å gjøre, sove, besje og spise. Gråter kun om ho er sulten, trøtt eller plaget av luft. :spitoutdummy:
De første to ukene ville ho sove på noen, men den siste uken har vi klart å få ho til å sove uten kroppskontakt noen ganger på dagtid og de siste dagene på natten.

Har mye melk så innimellom har ho problemer med å svelge fort nok så får i seg en del luft virker det som pga det. Det er spesielt slitsomt på kvelden, så tenker å prøve om det er bedre med flaske med mm, så ho slipper å ha så mye luft når ho skal sove på kvelden. Om det ikke virker må jeg se om det er noe jeg spiser ho reagerer på. :rolleyes:

Ellers så sliter jeg litt med at utdrivningsrefleksen i brystene setter igang utenom amming (au), så det er mye melk som renner ut i løpet av en dag, må bytte ammeinnlegg et par ganger for at det ikke skal være så vått hele tiden. :hilarious:
 
Mini var 3 uker på mandag, ho har vært veldig enkel å ha med å gjøre, sove, besje og spise. Gråter kun om ho er sulten, trøtt eller plaget av luft. :spitoutdummy:
De første to ukene ville ho sove på noen, men den siste uken har vi klart å få ho til å sove uten kroppskontakt noen ganger på dagtid og de siste dagene på natten.

Har mye melk så innimellom har ho problemer med å svelge fort nok så får i seg en del luft virker det som pga det. Det er spesielt slitsomt på kvelden, så tenker å prøve om det er bedre med flaske med mm, så ho slipper å ha så mye luft når ho skal sove på kvelden. Om det ikke virker må jeg se om det er noe jeg spiser ho reagerer på. :rolleyes:

Ellers så sliter jeg litt med at utdrivningsrefleksen i brystene setter igang utenom amming (au), så det er mye melk som renner ut i løpet av en dag, må bytte ammeinnlegg et par ganger for at det ikke skal være så vått hele tiden.
Sniker fra juli her.
Høres ut som en fin barseltid og skjønn mini du har:happy::Heartred

Jeg leste nettopp et sted på Ammehjelpen sine nettsider, at det kan være lurt å starte med å håndmelke litt før man gir baby brystet om man har sterk utdrivningsrefleks og mye melk. At det kan gjøre det litt lettere for baby å svelge unna når baby ammes rett etterpå.
Men kanskje noen med erfaring kan uttale seg om hvorvidt det rådet funker eller ikke :shy: (Jeg er førstegangs og høygravid ennå, så jeg vet ikke helt hva som funker i praksis...)
 
Går fint her. Hatt en røff start med både bakteriell og vanlig brystbetennelse med sår som aldri gror. Gått på antibiotika i over 3 uker, endelig er betennelse vekke ( måtte skifte kur) , og ene såret er nesten vekke. Fikk desverre et nytt sår når jeg prøvde å få vekk brystbetennelsen ved ulike ammestillinger , men er levelig.
Har en blid og herlig baby, føler at vi nå etter 5 uker endelig begynner å komme litt inn i hverdagen+ hjelper på at betennelsene og verste av sår er vekke.
Lillebror har i en uke nå hatt kveldsuro der han hele kvelden frem til 23:00 er våken der pupp, pupp og atter pupp er tingen. Heldigvis vet jeg kveldsuro er noe som går over/ er vanlig så det går seg til etterhvert.
Har ikke hatt en dag alene med lillebror da hele familien har hatt ferie siden jeg kom hjem fra sykehuset, så gleder meg til midten av august når skolen starter og det bare er litt met og mini og :smiley-angelic003
 
Hvis noen har tips til hvordan lillebror kan klare å holde på smokken så tar jeg gjerne imot. Har prøvd noen få merker, han klarer å sutte litt men alle faller ut etter kort tid som gir stor frustrasjon.
 
Back
Topp