Hvordan går det med dere?

[Totlaaa]

Vi har vel alle fått dette spørsmålet, men sånn virkelig og helt ærlig: hvordan har DU det?

jeg syntes at første svangerskap var en «lek» i forhold til dette svangerskapet. Jeg husker jeg var trøtt, men jeg hadde allverdens med tid utenom jobb til å sove og hente meg inn. Nå har vi hatt en heftig høst med sykdom, og jeg har enda ikke fått hentet meg inn, selv om jeg periodevis har vært 100% sykemeldt eller 50/60% sykemeldt. Når folk spør meg hvordan det går, så tar jeg den korte versjonen med at vi lever i hvert fall og at det stort sett går greit - men når jeg er ærlig med meg selv så går det ikke like bra. Har heldigvis en veldig fin jobb som jeg trives i, og kan legge opp til dagene selv og i tillegg en snill lege som sykemelder meg ved behov - men det er ikke til å stikke under en stol at det ER mye mer slitsomt å være gravid med nr 2 og jeg som egentlig har ett veldig fint svangerskap med lite svangerskapsrelaterte plager - så føles det ut som ett nederlag å alltid være så sliten det var min lille utblåsning:

hvordan går det (helt ærlig) med dere i svangerskapet? Og hvordan har DU det?

 

[Baby fever]

Håper virkelig du klarer å hente deg inn igjen snart Det har vært mye for dere dette halvåret..

Jeg har det bra på generell basis, lykkelig med samboeren min og vi gleder oss stort til å møte jenta vår. Lite fokus på noe annet om dagen.
Har hjulpet å bli delvis sykmeldt, samtidig reise på bassengtrening de siste ukene. Nå tror jeg bare kroppen er helt ferdig, kjempe sliten og trøtt, selvom jeg jobber maks 5 timer om dagen. Det tar faktisk skikkelig på å gro et menneske inni kroppen
Glad for at ting begynner å komme i hus, nå trenger jeg bare energien til å starte nestingen
Svangerskap er absolutt ikke en lek ihvertfall det har jeg erfart!!

 

[hoppestokken]

Føler det ganske likt som deg. Første svangerskap gikk veldig bra, men dette er drittungt. Mye sykdom, dårlig bekken, lite energi, dårlig søvn. Ingenting sammenliknet med hyperemesis osv, men jammen slitsomt nok. Gradert sykmelding er helt nødvendig. Kjenner også litt bekymring rundt det å gå fra ett til to barn, men håper det henger sammen med energinivået og blir bedre når jeg får kroppen for meg selv igjen Har ikke engang overskudd til å grue meg til fødselen

 

[*overrasket*]

Her merker jeg at jeg er 12 år eldre siden sist er enda i 100% arbeid, men alt føles som et maratonløp. Gå trapper er tung, bevege seg er tungt. Lage middag er tungt, bare d å være våken er slitsomt(litt mye klag). Så antar jeg blir sykemeldt fra neste uke av for å klare å hente meg inn igjen.

 

[E.L]

Så enig i at svangerskap med førstemann var mye lettere enn nummer to!! Vi har også hatt to runder med omgangssyken på kort tid, og akkurat ferdig med korona nå. Men ellers skal jeg absolutt ikke klage, er fortsatt i full jobb og få plager, så sier meg mer enn fornøyd med det altså. Men, må innrømme at jeg kjenner lite glede over å skulle få et barn til. Ikke noe jeg tør å si høyt til kjente og kjære, men.. Ikke at det ikke er ønsket heller, men jeg bare er gravid på en måte. Snakker ikke om navn, handler ikke inn ting, planlegger ikke noe.. Men nå MÅ vi vel snart feks planlegge permisjon etc, kanskje det blir bedre da. Huff, føler meg så veldig utakknemlig med tanke på alle de som sliter med å bli gravide etc., men tenker nok at den dramatiske starten med førstemann gjør at jeg distanserer med litt fra det hele for å beskytte meg selv kanskje.
Dette ble langt og rotete, men hadde tydeligvis litt å få ut Håper alle får et fint siste trimester og ikke minst fødsel, spennende å følge meg på alle her inne!!

 

[Tuste123]

Jeg føler meg heldig som fortsatt kan jobbe fullt i helsevesenet, lite fysiske plager og en omsorgsfull mann som bidrar godt nå som han har pappaperm med førstemann. Men allikavel kjenner jeg meg så tung og trøtt, mangel på overskudd til å glede meg.

 

[Snorkfrøken89]

Hvordan jeg har det ja? Veldig godt spørsmål! Til de som spør så sier jeg noe sånt som "det rusler og går". Får ofte spørsmål om formen er bra og da sier jeg som regel "jeg er på jobb hver dag og det er de som har det verre enn meg"
Sannheten er at jeg sliter med bekken- og rygg, og nå også skikkelig tretthet, og jeg må si det er ganske utfordrende. Jeg er så lei av å ikke kunne gjøre ting og bidra med ting og ikke minst bare det å gå en tur uten å være omtrent sengeliggende etterpå.
Det mest frustrerende ved det er at mine nærmeste ikke helt forstår hvor vondt det er og hvor frustrerende det er. Akkurat nå er jeg i en liten down-periode hvor det er vanskelig å glede seg, det er koselig å se magen vokse og kjenne liv, men alt annet er bare slitsomt og stressende. Vil egentlig bare sove og skulle bare ønske at alt fikset seg helt av seg selv

Når jeg ikke er i en sånn down-periode som nå, så har jeg det veldig fint med samboer og nestingen er i gang. Vi gleder oss til å hilse på han lille i magen og det er koselig med babyting og tenke på fremtiden Så det er absolutt mye å glede seg over i hverdagen også. Bare akkurat nå og akkurat i dag, så er alt litt dritt

 

[handlenett]

Så enig i at svangerskap med førstemann var mye lettere enn nummer to!! Vi har også hatt to runder med omgangssyken på kort tid, og akkurat ferdig med korona nå. Men ellers skal jeg absolutt ikke klage, er fortsatt i full jobb og få plager, så sier meg mer enn fornøyd med det altså. Men, må innrømme at jeg kjenner lite glede over å skulle få et barn til. Ikke noe jeg tør å si høyt til kjente og kjære, men.. Ikke at det ikke er ønsket heller, men jeg bare er gravid på en måte. Snakker ikke om navn, handler ikke inn ting, planlegger ikke noe.. Men nå MÅ vi vel snart feks planlegge permisjon etc, kanskje det blir bedre da. Huff, føler meg så veldig utakknemlig med tanke på alle de som sliter med å bli gravide etc., men tenker nok at den dramatiske starten med førstemann gjør at jeg distanserer med litt fra det hele for å beskytte meg selv kanskje.
Dette ble langt og rotete, men hadde tydeligvis litt å få ut Håper alle får et fint siste trimester og ikke minst fødsel, spennende å følge meg på alle her inne!!

Du er ikke utakknemlig! Høres ut som veldig naturlige reaksjoner alt sammen. Det er ikke småtterier vi holder på med. Det kommer til å forandre seg mange ganger. Vær god og tålmodig med deg selv.