Hvordan går det med dere?

Sykepleierinnen

Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Aprillykke 2017
Juligull2021
Augustbarna 2021
Hvordan går det med alle som hadde termin i august? :) er den nye tilværelsen med baby som forventet?

Her varierer hverdagen veldig, men vil si at det går egentlig over all forventning. Storebror har periodevis litt for mye skjermtid, men tenker det får gå den første tiden med baby. :) babyen er som oftest veldig fornøyd og er ti uker. Litt kveldsuro som krever masse mammakos.
 
Tja, det er jo som forventet. Travelt med tre barn. Kjenner nå at jeg er sliten. Mannen har hatt flere dager han er opptatt med enten tilbygget eller farter rundt og hjelper andre med sitt. Når jeg står opp har han allerede reist og jeg får knapt i meg frokost. Osv osv. Savner da mamma og lillesøsteren min var her. Fikk mer hjelp da.
I dag lagde niåringen middag da :) Jeg fant frem oppskrift til tomatsuppe så ordnet hun det. Med litt hjelp så klart.
Ble en nesten-krangel mellom meg og mannen. Jeg sa det var ikke så lett å være alene en hel dag med tre barn, deriblant en baby. Han tok det vel litt personlig og sa han hadde ikke akkurat gjort ingenting idag. Jeg sa at det var ikke det jeg mente, men han sa det var slik han tolket det. Så sier han etter noen sekunders stillhet «for jeg og xxx har sittet og sett på TV i 7 timer», sånn ironisk.
Da kjente jeg at jeg måtte bare holde munnen min lukket. Ungene var i stua og jeg vil ikke ha en teit krangel fordi han ikke kan se ting fra mitt perspektiv. Kan hende jeg tok samtalen litt for alvorlig, men... Jeg er sliten. Jeg tar meg av barn og baby hele døgnet mens han kan i det minste variere. Gåen i ryggen er jeg også fordi jeg har mye stram muskulatur som bare er blitt verre av nattamming, mistenker jeg.

Sååå.... Ja, sånn er det litt her nå. Lillebror har det fint da, selv om søvnen på dagtid er så som så. :p
 
Tja, det er jo som forventet. Travelt med tre barn. Kjenner nå at jeg er sliten. Mannen har hatt flere dager han er opptatt med enten tilbygget eller farter rundt og hjelper andre med sitt. Når jeg står opp har han allerede reist og jeg får knapt i meg frokost. Osv osv. Savner da mamma og lillesøsteren min var her. Fikk mer hjelp da.
I dag lagde niåringen middag da :) Jeg fant frem oppskrift til tomatsuppe så ordnet hun det. Med litt hjelp så klart.
Ble en nesten-krangel mellom meg og mannen. Jeg sa det var ikke så lett å være alene en hel dag med tre barn, deriblant en baby. Han tok det vel litt personlig og sa han hadde ikke akkurat gjort ingenting idag. Jeg sa at det var ikke det jeg mente, men han sa det var slik han tolket det. Så sier han etter noen sekunders stillhet «for jeg og xxx har sittet og sett på TV i 7 timer», sånn ironisk.
Da kjente jeg at jeg måtte bare holde munnen min lukket. Ungene var i stua og jeg vil ikke ha en teit krangel fordi han ikke kan se ting fra mitt perspektiv. Kan hende jeg tok samtalen litt for alvorlig, men... Jeg er sliten. Jeg tar meg av barn og baby hele døgnet mens han kan i det minste variere. Gåen i ryggen er jeg også fordi jeg har mye stram muskulatur som bare er blitt verre av nattamming, mistenker jeg.

Sååå.... Ja, sånn er det litt her nå. Lillebror har det fint da, selv om søvnen på dagtid er så som så. :p

skjønner godt at det tar på å være alene med tre. Bor moren og søsteren din langt unna eller kan de komme på besøk å hjelpe? Jeg synes det er kjipt når man deler en følelse, så tar den andre personen å sammenligne det med sin egen følelse eller opplevelse. Det hjelper jo ingen sin situasjon. :rolleyes: Mannen min er også snar med å si at han også er sliten hvis jeg sier det.
 
skjønner godt at det tar på å være alene med tre. Bor moren og søsteren din langt unna eller kan de komme på besøk å hjelpe? Jeg synes det er kjipt når man deler en følelse, så tar den andre personen å sammenligne det med sin egen følelse eller opplevelse. Det hjelper jo ingen sin situasjon. :rolleyes: Mannen min er også snar med å si at han også er sliten hvis jeg sier det.

De bor 4 timer unna :( De kom og bodde med oss da mannen reiste ut i Nordsjøen på jobb nå sist. Forhåpentligvis kommer søsteren min igjen neste gang han reiser :p
Å, det er så frustrerende. Det er jo ikke sånn at vi ikke skjønner at de er slitne også. Og jeg har ALDRI beskyldt han for å være lat for det er han virkelig ikke. Og det har jeg sagt flere ganger.
 
Dette er min første så har det nok ikke like hektisk som dere over. Han har nå blitt 10 uker og vokser altfor fort :arghh: Men det er veldig spennende å følge med på utviklingen hans og personligheten hans :happy:. Babyen er livet nå, har ikke tid til så mye annet enn han. Trodde jeg skulle rekke å gjøre mye annet, men der tok jeg feil. Samtidig føler jeg meg veldig heldig med babyen vi har fått, han passer godt inn hos oss. Kan ikke se for meg et liv uten han:Heartblue
 
9 uker nå og er sliten kjenner jeg. Flyttet oppi alt, 4 tette barn, ny skole på eldste, nr 3 er ganske så sjalu på lillesøster, en mann som begynner grytidlig på jobb så lite hjelp med levering i bhg og skole, en baby så hsr gulpet noe helt ekstremt, hater bilkjøring. I tillegg en mann som har skikkelig økonomiske problemer og nekter å innse at noe må han gi slipp på. De 2 eldste sier til og med av og til at de ikke vil at faren skal komme hjem fra jobb, selv om de er glade når de ser han. Er mye tanker og bekymringer og har siden i sommer vurdert sterkt å gå. Foreldrene mine er heldigvis gode på å hjelpe. Minsten hylgriner hos andre enn meg da så hun er klistret til meg. De 3 andre elsker derimot å være med mormoren og morfaren.
 
Det er slitsomt, mest pga jeg ikke får nok egentid. Det er så altoppslukende med en nyfødt. Jeg klarer på en måte ikke å fordøye alt som skjer, så jeg klarer ikke kose meg, eller glede meg så mye over tilværelsen. Storesøster legger seg fint om kvelden og jeg har lenge vært vandt med å ha kveldene til egentid. Men, baby i hus er en unntakstilstand for familien, det går heldigvis over.. Er nok en mer småbarn mamma enn en baby mamma
 
De bor 4 timer unna :( De kom og bodde med oss da mannen reiste ut i Nordsjøen på jobb nå sist. Forhåpentligvis kommer søsteren min igjen neste gang han reiser :p
Å, det er så frustrerende. Det er jo ikke sånn at vi ikke skjønner at de er slitne også. Og jeg har ALDRI beskyldt han for å være lat for det er han virkelig ikke. Og det har jeg sagt flere ganger.

håper også det for din del! Godt å ha noen som kan hjelpe. :) Av og til føles det ut som de misforstår med vilje det man sier :oops:
 
9 uker nå og er sliten kjenner jeg. Flyttet oppi alt, 4 tette barn, ny skole på eldste, nr 3 er ganske så sjalu på lillesøster, en mann som begynner grytidlig på jobb så lite hjelp med levering i bhg og skole, en baby så hsr gulpet noe helt ekstremt, hater bilkjøring. I tillegg en mann som har skikkelig økonomiske problemer og nekter å innse at noe må han gi slipp på. De 2 eldste sier til og med av og til at de ikke vil at faren skal komme hjem fra jobb, selv om de er glade når de ser han. Er mye tanker og bekymringer og har siden i sommer vurdert sterkt å gå. Foreldrene mine er heldigvis gode på å hjelpe. Minsten hylgriner hos andre enn meg da så hun er klistret til meg. De 3 andre elsker derimot å være med mormoren og morfaren.

så godt at du får hjelp fra dine foreldre i en utrolig krevende situasjon. Håper at babyen godtar andre snart da for er tungt å ha babyen på seg hele tiden.
 
Det er slitsomt, mest pga jeg ikke får nok egentid. Det er så altoppslukende med en nyfødt. Jeg klarer på en måte ikke å fordøye alt som skjer, så jeg klarer ikke kose meg, eller glede meg så mye over tilværelsen. Storesøster legger seg fint om kvelden og jeg har lenge vært vandt med å ha kveldene til egentid. Men, baby i hus er en unntakstilstand for familien, det går heldigvis over.. Er nok en mer småbarn mamma enn en baby mamma

jeg kjenner meg veldig igjen i det. Gleder meg over all utvikling og at babyen gir mer respons.
 
så godt at du får hjelp fra dine foreldre i en utrolig krevende situasjon. Håper at babyen godtar andre snart da for er tungt å ha babyen på seg hele tiden.
Ja foreldrene mine stiller mye opp. Satser på at baby snart kan henge litt på far eller mine foreldre også uten gråt. Ikke liker hun så godt å ligge på gulvet heller for lenge. Hun godtar til en viss grad eldste da om han får bære henne litt i stuen. Men blir korte turer da:)
 
Her går det bra med baby. Han hadde kolikk første tiden, så ble svært lite søvn. Men nå har han det mye bedre, og sover godt på nettene :happy: Koser meg med pludring, og at han gir mer og mer kontakt for hver dag som går. Syns han vokser så fort, og har ofte lyst å stoppe tiden litt. Eneste som er veldig kjedelig er at jeg fortsatt sliter med bekkenleddsmerter, så er veldig redusert i hverdagen. Har fått beskjed av fysio å ta det svært gradvis, og unngå å bære for mye på babyen. Trilleturer blir det med andre ord ikke noe av. Satser på at jeg blir bra til slutt, selv om det tar lang tid ;)
 
Her er alt bra med baby.
Har storesøsken på 3 år i barnehagen. Har vært mye hjemme med begge to siden hun tar med seg all slags sykdommer hjem :woot: heldigvis ikke covid og rs virus da. Blir litt lange dager innimellom.
Permisjonstiden er mer travel denne gangen, til tross roligere baby:hilarious:
 
Her er alt bra med baby.
Har storesøsken på 3 år i barnehagen. Har vært mye hjemme med begge to siden hun tar med seg all slags sykdommer hjem :woot: heldigvis ikke covid og rs virus da. Blir litt lange dager innimellom.
Permisjonstiden er mer travel denne gangen, til tross roligere baby:hilarious:

kjenner til dette.. valgte til slutt å ha storebror hjemme i tre uker for å slippe sykdom, men krevende det også. Håper på bedre tider. :p
 
Her går det bra med baby. Han hadde kolikk første tiden, så ble svært lite søvn. Men nå har han det mye bedre, og sover godt på nettene :happy: Koser meg med pludring, og at han gir mer og mer kontakt for hver dag som går. Syns han vokser så fort, og har ofte lyst å stoppe tiden litt. Eneste som er veldig kjedelig er at jeg fortsatt sliter med bekkenleddsmerter, så er veldig redusert i hverdagen. Har fått beskjed av fysio å ta det svært gradvis, og unngå å bære for mye på babyen. Trilleturer blir det med andre ord ikke noe av. Satser på at jeg blir bra til slutt, selv om det tar lang tid ;)

når merket dere bedre fra kolikken? Kan tro det er krevende når det står på..
Og god bedring til bekkenet! :p
 
Jeg trenger å komme med et lite hjertesukk her… Den første måneden var heftig, med myyyye kveldsuro og vondt i magen på mini. Det er mitt første barn, så jeg er helt uerfaren. Fant ut etterhvert at han elsker white noise, og hadde vondt i magen pga overproduksjon av melk(drakk bare den første laktoserike melka, og kom ikke ned til den fete næringsrike melka). Det tok alt for lang tid før jeg fant ut av disse tingene. Alt jeg hørte om var for lite melk, at uro er vanlig, og at han sikkert svelgte luft. Det var så ille at når jeg nå ser tilbake på ting og bilder så husker jeg nesten ikke den første måneden! Jeg har så dårlig samvittighet, uten at jeg helt vet hvorfor. Jeg skulle bare gitt så mye for å få muligheten til å gjøre den første måneden bedre…
 
Back
Topp