Hvordan går det med dere småbarnsforeldre som har stengte barnehager?

Hjertehåp89

Blir kjent med forumet
Hvordan går det med dere småbarnsforeldre som har stengte barnehager og flere enn et barn hjemme? Jeg har en vilter treåring og en nyfødt. Treåringen finner på nye ting hver gang jeg er på badet i det siste. De tre siste dagene har jeg kommet ut til mel, olje og egg utover hele kjøkkengulvet. Hun er så kreativ når det kommer til rampestreker at jeg holder på å bli gal. Besteforeldre har tatt henne et par timer idag og hun sa til dem at hun holder på å gjøre meg gal.
 
Her har samboeren min også fri nå, så da er vi en voksen per barn så det hjelper jo veldig på. Har en 3åring og en nyfødt. Jeg ser likevel litt frem til at barnehagen skal åpne etter påskeferien, kan ikke legge skjul på det, men prøver å ha planer for hver dag og samboer tar 3åringen mye med ut bare de to for at han skal få brukt opp energi. Han trenger utrolig mye tid ute for å få brukt opp energien sin, helst minst 3 timer hver dag. Håper på fint vær de neste dagene så vi kan dra ut alle sammen, men har ikke følt meg så trygg på å amme og bytte bleie utendørs helt enda. Ute liker han godt å frese rundt på løpesykkel. Plukke søppel er en annen populær aktivitet.

Vi kommer også til å kjøpe smålego til 3åringen på mandag. Han elsker å holde på med det og vi har ikke hatt noe selv enda, så jeg håper det blir gøy for han å holde på med inne.
Rampestreker har han ikke begynt med, men han er ganske opptatt av å følge regler :hilarious:
 
Er alene med 3 små barn hjemme (4,3 og 1 1/2 år). Etter at jeg gikk igjennom de ukene sist vår med nedstengning tror jeg at jeg har blitt litt herdet. Unngår besteforeldre pga smitterisiko. De får heldighvis snart vaksiner. Samboer må på jobb frem til torsdag. Vi er MYE ute. I dag har vi vært ute i skogen i mange timer. Har med mat og vogn til soving til minstemann. Får ikke akkurat mye tid til å sitte ned, men synes det er mindre slitsomt ute enn inne. I morgen skal vi på sykkeltur.
I går hadde jeg vaskedag. De to eldste hjalp til med å tørke støv mens jeg vasket mens minstemann fotfulgte storesøsken. Når de ble lei støvtørking fikk de klut med vann og vasket dører og dørhåndtak. Så lenge de får oppgaver holder de seg unna rampestreker.
Når vi var ferdige med vasking fant jeg frem malesaker.
 
Godt å høre at det ikke bare er jeg som sliter. Jeg gråter nesten hele tiden for har så dårlig samvittighet for at de får for liten tid. Også holder jeg på å gå på veggen for jeg har aldri alene tid. Treåringen er fortsatt hos mine foreldre og trengte å puste litt. Dagen igår gikk til skikkelig stor rengjøring. Idag har jeg bare slappet av og skal det samme imorgen. Å kunne sove dupper sammen med den nyfødte er noe jeg trengte. Har sovet minimalt i snart et år. Først en forferdelig graviditet også disse tre månedene her.

Tror jeg holder på å utvikle en depresjon for jeg tenker bare på å rømme fra alt og hvordan jeg skal få alene tid. Jeg er der hvor jeg vil skille meg for å ikke ha omsorgsretten. Det høres jo helt grusomt ut. Hvilken mor tenker sånn?
 
Godt å høre at det ikke bare er jeg som sliter. Jeg gråter nesten hele tiden for har så dårlig samvittighet for at de får for liten tid. Også holder jeg på å gå på veggen for jeg har aldri alene tid. Treåringen er fortsatt hos mine foreldre og trengte å puste litt. Dagen igår gikk til skikkelig stor rengjøring. Idag har jeg bare slappet av og skal det samme imorgen. Å kunne sove dupper sammen med den nyfødte er noe jeg trengte. Har sovet minimalt i snart et år. Først en forferdelig graviditet også disse tre månedene her.

Tror jeg holder på å utvikle en depresjon for jeg tenker bare på å rømme fra alt og hvordan jeg skal få alene tid. Jeg er der hvor jeg vil skille meg for å ikke ha omsorgsretten. Det høres jo helt grusomt ut. Hvilken mor tenker sånn?

jeg tenker at søvn er nøkkelordet her. Du må ha søvn! Det er helt normale tanker du har når man ikke får nok søvn. Jeg fungerer fint med mine tre så lenge jeg får et minimum av søvn, men hvis jeg får mindre enn det blir jeg akkurat som du beskriver. Her prioriteres søvn og hvile før noe annet. Det betyr at nå som jeg har ungene alene på dagtid så legger jeg meg når de legger seg kl
18.30 og sover et par timer. Før jeg spiser kveldsmat og legger meg igjen. Det jeg ikke har rukket av husarbeid delegerer jeg til samboer, hvis han ikke er hjemme lar jeg det stå til dagen etter. Har avtale med samboer om at han lar meg sove så mye jeg vil på søndager. Alenetid derimot er det lite med, men det lever jeg godt med så lenge jeg får nok søvn.
 
Godt å høre at det ikke bare er jeg som sliter. Jeg gråter nesten hele tiden for har så dårlig samvittighet for at de får for liten tid. Også holder jeg på å gå på veggen for jeg har aldri alene tid. Treåringen er fortsatt hos mine foreldre og trengte å puste litt. Dagen igår gikk til skikkelig stor rengjøring. Idag har jeg bare slappet av og skal det samme imorgen. Å kunne sove dupper sammen med den nyfødte er noe jeg trengte. Har sovet minimalt i snart et år. Først en forferdelig graviditet også disse tre månedene her.

Tror jeg holder på å utvikle en depresjon for jeg tenker bare på å rømme fra alt og hvordan jeg skal få alene tid. Jeg er der hvor jeg vil skille meg for å ikke ha omsorgsretten. Det høres jo helt grusomt ut. Hvilken mor tenker sånn?


Tror ikke det er så unormalt at det er litt slitsomt så kort tid etter fødselen. Hadde vært noe annet om babyene var en 5-6 måneder og litt mer forutsigbare tenker jeg :)
Synes heller ikke det er så lett å slenge med den nyfødte på farten for å finne på noe ute med eldste, men jeg vet at om et par måneder er det mye lettere. Og babyen din er vel også så liten at storesøster ikke er har kommet seg helt inn i overgangen fra å være alene til å dele med babyen. Men alt blir bedre snart, ta imot den hjelpen du har mulighet til tenker jeg :)
 
Godt å høre at det ikke bare er jeg som sliter. Jeg gråter nesten hele tiden for har så dårlig samvittighet for at de får for liten tid. Også holder jeg på å gå på veggen for jeg har aldri alene tid. Treåringen er fortsatt hos mine foreldre og trengte å puste litt. Dagen igår gikk til skikkelig stor rengjøring. Idag har jeg bare slappet av og skal det samme imorgen. Å kunne sove dupper sammen med den nyfødte er noe jeg trengte. Har sovet minimalt i snart et år. Først en forferdelig graviditet også disse tre månedene her.

Tror jeg holder på å utvikle en depresjon for jeg tenker bare på å rømme fra alt og hvordan jeg skal få alene tid. Jeg er der hvor jeg vil skille meg for å ikke ha omsorgsretten. Det høres jo helt grusomt ut. Hvilken mor tenker sånn?

En sliten mor tenker sånn. Ikke fokuser på hvor håpløs du er, prøv heller å tenke på hva du trenger og hvordan du kan få det. Og søvn er som regel noe man trenger mest. En uthvilt mamma er som regel en glad mamma, så finn ut hvordan du kan få ladet batteriene og gjør det uten dårlig samvittighet. Barna trenger jo en frisk mamma :)
 
Back
Topp