Hvordan går det med de små?

[Kka]

Hei alle fine februar 2022 babyer og mammaer!
Vi er inne i siste mnd av fødselsåret til de små. På denne tiden i fjor vagga iallefall jeg rundt, begynte å bli utolmodig å lei. Nå savner jeg det litt, men tror det er mest fordi jeg vet jeg ikke skal gå gravid igjen.

Hvordan går det med de små?
Frøkna mi blir 10 mnd neste uke og er et turbotroll ut av dimensjoner. Ho kryper rundt i et forrykende tempo, begynte å prøve seg på å krype opp trappa nå, så vi måtte få opp grind også oppover.. Går når ho holder i ei hånd og har smått begynt å slippe seg å stå litt selv. Vinker, klapper og har smått begynt med ord nå. Sier «hadet, takk, der, den, nam-nam, mamma og pappa». Blir helt paff, kan ikke huske at de andre to har vært så tidlige, og siste lille babyen min er ikke så veldig baby lengre. Kjennes både godt men på en rar måte også veldig vemodig når ting går så fort, fordi det er siste gang… I januar er permisjon min over, og mannen tar over, det er iallefall vemodig. Kunne gått hjemme med ho her til skolestart tror jeg, men verken renter eller strømprisene spiller på lag. Er det mange som skal gå hjemme et år eller to til?

 

[Februarbby22]

Så hyggelig med oppdatering!

Her fylte frøkna akkurat 10mnd igår, hun er også veldig aktiv. Klarer å gå 3-4skritt av gangen før hun setter seg ned, elsker å krabbe med ene kneet opp og beveger seg gjerne sidelengs som en krabbe.. Elsker å stå og gå rundt alt som er. Så gøy å lese at hun sier så mye, her prøver pappaen desperat å få henne til å si pappa - men uten hell foreløpig. Han har trent intensivt i en måned nå, men hun svarer bare: mamma. Jeg var tilbake i jobb 16.nov, og det har vært mye følelser rundt det… veldig trist å ikke være så mye sammen med henne lenger synes jeg, men hun koser seg heldigvis hjemme med pappaen. Hun skal begynne 50% i barnehagen i januar, og ha femtiprosent frem til mai - litt hjemme med pappa og litt i barnehagen. Ble plutselig så veldig stor… men de er jo enda små, hehe. Hun sover enda ikke hele netter, og våkner mye på natt nå… Fått seks tenner og ellers en blid og fornøyd jente Gøy å følge utviklingen.

 

[68Fastback]

Hei Melius er heller ikke mye baby lenger, med sine 13,5kg Han går rundt bord og andre ting, og har de siste dagene begynt å slippe seg og stå alene Han sover en dupp på dagtid, og er våken 3-10 ganger pr natt… (grusomt.) Han sier mammmmma, papppapppaaa, neineinei, og teitt tei. Skulle egentlig begynt å jobbe i oktober, men samboeren min fikk hjertesvikt og er operert. Jeg overtok derfor hans permisjon (hjerte) (orker ikke lete etter emoji.)

 

[Den perfekte mor er påan igjen]

Jeg begynte å jobbe igjen i midten av november. Med ganske blandede følelser. Dette er min siste permisjon, og jeg ville så gjerne nyte den. Men høsten har vært tung, punktum ville mer enn han klarte og var litt utfordrende å henge med. Jeg var ensom og jeg tror nok jeg hadde en liten sen fødselsdepresjon. Da punktum lærte seg å åle på sin 8-mnd dag endret han seg mye, og ble mye mer tilfreds. Den siste tiden av permisjonen var jeg rett og slett litt bitter, fordi jeg hadde hatt det så tungt, og nå når det lettet var det fars tur til å være hjemme. I tillegg ville ikke ungen spise annet enn pupp.
Nå var det nå likevel slik at jeg måtte tilbake, og det gikk jo bra. Jeg trives i jobb, og pappa og punktum trives hjemme. Da han var ni mnd lærte han å krabbe, og begynte raskt å reise seg opp etter ting. Gå kan han fortsatt ikke, han er ett år i dag, men han kan stå litt, og er en racer på å klatre opp i sofaen. Og det er jo kjempeavslappende, for han har jo ingen frykt for sofakanten!
Om en uke skal jeg tilbake i ulønnet permisjon igjen, og barnehagestart blir derfor ikke før til høsten. Pga turnusarbeid får jeg til å jobbe ca halv stilling, mens pappa er hjemme en dag i uka.