Hvordan gå videre?

nb78

nb78

nb78
Torsdag forrige uke valgte vi å avbryte svangerskapet 19+3 etter påvist alvorlig ryggmargsbrokk på OUL med uante prognoser.

Selve aborten gikk greit, men nå bare griner jeg og klarer ikke helt å sortere tankene eller finne ut hvordan jeg skal gå videre. Vil gjerne ha tips på hvordan dere har håndtert den første fasen, tilbake på jobb, termindato, årsdagen, jul o.l.

Vi har heldigvis en liten gutt fra før på snart 2 år som skinner opp tilværelsen vår. Han kom til etter 5. prøverørsforsøk og lillebroren kom til på første søskenforsøk, føltes for godt til å være sant og nå sitter vi her... Jeg er 38 år i november og føler tiden renner fra meg.
 
Kan bare snakke av egen erfaring.
Synes det er vanskelig og møter mange som nesten himler med øynene, om de ser eller skjønner at jeg sørger over ett barn jeg aldri har møtt og ikke engang viste kjønnet til.

Noen dager er bedre enn andre. Veldig berg og dalbane følelsesmessig.

Har en engel i ett smykke, sammen med en jente (som jeg fikk når jeg fødte min første fødte). Så bærer på en måte begge barna mine på meg, ett levende og en engel.
Tenner ofte ett telys som står på ett lys fat, som også har fått en engel og noen sten hjerter som pynt. Det er litt trøst for meg.
 
Jeg bestilte et anheng (englevinge i sølv) som er gravert inn håndavtrykk i reell str.! Jeg gleder meg til å bære det. De første to ukene var jeg Ute på gåtur med en venninne ca annenhver dag i skogen. Nå er det godt å ha jobb å gå til - okkupere tankene. Ellers har jeg tenkt å sette ned en liten løk (blå liten vårblomst) der hvor urna ble satt ned.
 
Først om fremst, kondolerer så mye ❤ En sorgprosess som denne kan gå i flere faser og det viktigste rådet mitt for den første tiden er å snakke mye om det som har skjedd med din kjære og gjerne andre du har et nært forhold til. Du og din mann kan håndtere sorgen ulikt og det er også helt normalt. Viktig å vite det og å akseptere at ups og downs kan komme og vise seg ulikt. Vi måtte avbryte i uke 20, og i tiden etterpå trengte spesielt jeg mye hvile og skjerming fra omverden. Men der er folk ulike, gjør det som kjennes rett for deg og dere. Vi valgte å være veldig åpne om det og det har hjulpet meg masse! Folk støttet oss mer når de skjønte "alvoret" av det vi har vært gjennom. Jeg er tegner, så jeg lagde en tegning av jenta vår. Den viste jeg frem. Folk forstod mye bedre når de kunne se at dette faktisk var et lite menneske ❤ Nå er det snart fire måneder siden og termindato nærmer seg. Jeg hadde håpet å være gravid igjen innen da, men det ser ut til at kroppen min trenger mer tid til å bearbeide sjokket enn det jeg hadde trodd. Det går bedre med meg nå, men jeg har stadig tilbakefall hvor jeg bare gråter og gråter. For første gang ble jeg sint nå i forrige uke. Så de ulike følelsene kan plutselig dukke opp. Jeg har enda ikke fått på plass "beskyttelsesguarden" min, så jeg tåler mindre av negativitet. Jeg fikk sykemelding i seks uker. Det trengte jeg! Da jeg kom tilbake på jobb merket jeg at jeg ikke var helt klar, var utslitt etter hver dag. Da fikk jeg to uker til med 50% sykemelding. Det funka bra med en lettere overgang og nå er jeg tilbake igjen.
Det dere opplever er veldig sårt. Det er en annerledes sorg i og med at ingen andre kjente barnet deres som dere og spesielt deg som bar barnet i magen. Ta vare på hverandre og vær tålmodige med hverandre. Aksepter at kropp og sinn kan trenge tid og bør få hvile og ro så mye som mulig. Om noen kan passe barnet deres litt av og til så kan det være godt for dere. Klem til deg! ❤
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp