Hvordan fortelle storesøsken?
- Trådstarter Isis
- Opprettet
Her er han 2 og et halvt, og vi snakker om det, men han er ikke spesielt interessert. Forteller han at etter han har hatt bursdag, og vinteren er over så skal det komme en baby som skal bo hos oss, og at mammas mage kommer til å bli kjempe stor, og at han skal bli storebror, vi skal flytte nå i løpet av vinteren så da snakker vi om at, det skal være rommet ditt, og på rommet vedsiden skal babyen bo, men ja, han forstår ikke stort.
Jeg vil vente til etter TUL, men så forteller vi det nok, og særlig om jeg blir dårligere. Han er to og et halvt, så det er jo ikke sånn at han vil forstå det helt da, men vi vil jo involvere han likevel. Vi kommer nok til å snakke mer daglig om det når vi er forbi OUL og det er mer sikkert at det blir baby. 
Er veldig usikker på hvordan vi skal fortelle det, men venter nok til rundt juletider. Hun er åtte, ni i oktober, og klarer aldri i verden å holde det for seg selv.
Realisten
Elsker forumet
Oi, klarer du å holde det skjult så lenge? Her tror jeg at jeg kan glemme det haha
Så må vel dele det etter 12 ukers ul til store og små. Jeg vet jo ikke hvor mye mage jeg får, men jeg er ikke liten og nett, så tipper jeg fort får mage
Oi, klarer du å holde det skjult så lenge? Her tror jeg at jeg kan glemme det haha
Jeg har bakovervendt livmor, så her er det nok ikke mye mage å snakke om før rundt uke 30.
var ikke det sist ihvertfall. Folk ble sjokkerte når de hørte hvor langt jeg var på vei.Har lyst til å holde det for oss selv så lenge som overhodet mulig.
Realisten
Elsker forumet
Ah, skjønner. Da er det nok lettere å holde det skjult. Ja, alle er forskjellige på hvor lenge de vil holde det skjult, jeg vil forbi uke 12 hvertfall. Og sikkert et par uker til før face tenker jeg, men vi får se om vi kommer så langt i første omgang, og hvordan vi føler da evtJeg har bakovervendt livmor, så her er det nok ikke mye mage å snakke om før rundt uke 30.
Har lyst til å holde det for oss selv så lenge som overhodet mulig.
Ah, skjønner. Da er det nok lettere å holde det skjult. Ja, alle er forskjellige på hvor lenge de vil holde det skjult, jeg vil forbi uke 12 hvertfall. Og sikkert et par uker til før face tenker jeg, men vi får se om vi kommer så langt i første omgang, og hvordan vi føler da evt
Sist ropte jeg det ut til alle og enhver det sekundet jeg passerte 12 uker. Det føltes rett da. Nå vil jeg bare ha det for meg selv. Vet ikke hvorfor.
Realisten
Elsker forumet
Det er sånn jeg føler det etter fødsel tror jeg, vil ikke ha masse besøk, er MIN babySist ropte jeg det ut til alle og enhver det sekundet jeg passerte 12 uker. Det føltes rett da. Nå vil jeg bare ha det for meg selv. Vet ikke hvorfor.
Håper det endrer seg litt haha.
Min er snart tre år og vi har benytta anledningen til å snakke om andre i familien og vennekretsen som er gravide og i den anledning funnet frem til gravidmagen da poden var inni der og som nyfødt for å starte prosessen.
Ja, tror vi må porsjonere det ut med mer inngående mot slutte slik at det på den måten korter vi ned ventetiden.
Tenkte å finne noen bøker om baby i magen
Ja, tror vi må porsjonere det ut med mer inngående mot slutte slik at det på den måten korter vi ned ventetiden.
Tenkte å finne noen bøker om baby i magen
Blir en stund til vi forteller storebror på 3år. Han er såpass stor at redd det blir veldig forvirrende for han hvis jeg mister. I tillegg så er han nokså opptatt av babyer. Skravla går konstant på denne gutten, så her får nok alle vite det når han får vite det [emoji5] Forrige graviditet ble jeg svært dårlig store deler av svangerskapet, så vi må jo selvsagt se an hva vi sier til han hvis dette gjentar seg.
Jeg ser den. Jeg er alene på hverdagene med poden og tenker ar hvis jeg blir veldig dårlig bør vi kanskje si no. På samme tid vil jeg ikke at han skal tenke at babyen gjør mamma syk. Leste på en blogg at noen omtalte det som babyfrø og snakket om at kanskje ble det en baby og kanskje ikke. Likte egentlig akkurat det.
Har tenkt på det samme jeg også. Vil ikke at han skal forbinde babyen med at mamma er veldig dårlig. Hørtes fint ut å omtale det som babyfrø [emoji173]️ Får se hva vi gjør. Foreløpig merker han nok ingenting [emoji4]
Her har vi fortalt det til guttene våre på 8 og 10 år❤ Jeg har begynt å bli dårlig og siden jeg er mest aleine med de gjennom uka så er det greit at de veit hvorfor jeg er dårlig. De blei veldig glade og minstemann er veldig opptatt av at jeg har en baby i magen. Han forteller det til de fleste. Men jeg tenker at denne gangen er det greit. holdt det hemmelig de 2 andre gangene..men jeg føler ikke for å holde det hemmelig nå Og vi fortalte det bare rett ut
Og vi fortalte det bare rett ut
Tenker vi venter en stund med å fortelle det. Elste på fem klarer nok ikke å holde på hemmeligheten. Får se hvor lenge jeg klarer å skjule magen [emoji6]
Eli.sin
Betatt av forumet
Sist var storebror 4,5år da jeg sa han skulle få lillesøster.
Det ble en del grining da han ville ha lillebror, men da hun kom var han så forelsket i henne at han er blitt en veldig overbeskyttende storebror på nå 5år.
Men har sakt klart ifra at han vil ha lillebror også.
Så om det nå blir jente igjen tror jeg han blir skuffet men henter seg inn igjen før fødsel. Tenker uansett å vente med å si det til han.
Det ble en del grining da han ville ha lillebror, men da hun kom var han så forelsket i henne at han er blitt en veldig overbeskyttende storebror på nå 5år.
Men har sakt klart ifra at han vil ha lillebror også.
Så om det nå blir jente igjen tror jeg han blir skuffet men henter seg inn igjen før fødsel. Tenker uansett å vente med å si det til han.
Vi har en datter på 4 år som intenst har ønsket seg "sin egen baby" i et års tid, minst. Nå er jeg i uke 15 med nummer to. Jeg er en sånn som får mage med en gang. Kanskje fordi jeg er lav. Hun begynte å si at det var en baby inni der i uke åtte, eller noe sånt. Jeg var selvfølgelig bare oppblåst. Vi ønsket å vente med å fortelle henne til etter tidlig ultralyd. Sånn at vi kunne være mer sikre på at alt skulle gå bra. Hun er jo såpass liten at det er vanskelig å vite hvordan hun ville forvaltet informasjonen hvis graviditeten endte dårlig. I tillegg vet man jo ikke hva hun klarer å holde hemmelig. Derfor svarte jeg henne bare med at nei, jeg hadde nok bare spist for mye is, eller godteri, eller sånn. Men, da dagen kom for å fortelle det valgte vi å vinkle det som at mamma og pappa hadde vært hos legen og at hun hadde hatt rett hele veien; det var en baby inne i magen min! Hun ble henrykt. Vårt mål var at hun skulle få eierskap til situasjonen. Foreløpig ser det ut til at vi har lykkes.
Vår gutt blir 2 i mai, så akkurat nå skjønner han ikke mye. Men siden han begynte i barnehagen i august og sett de små jentene der leke baby med dukkene hele tiden så skjønner han i hvert fall at dette med baby er en greie blir nok mer konkret for ham i vår.
blir nok mer konkret for ham i vår.