Hvordan fortelle foreldre om svangerskapet?

lenemor

Forumet er livet
I dag ringte jeg mamma for å fortelle henne at hun skal bli bestemor (vi bor 50 mil fra hverandre, ellers hadde jeg selvsagt gjort det ansikt til ansikt). Jeg spurte henne om jeg kunne få låne vogga når søsteren min er ferdig med den (hun har termin om to uker). "Ja, selvfø... he.. er du gravid??" svarte hun, og ble helt på gråten. Svigers kommer på middag i morgen, og da skal de få vite det også. Koselig å komme med sånne nyheter.

Hvordan fortalte du det til foreldrene/svigerforeldrene, og hvordan reagerte de??
 
Mamma ble helt på gråten sist og alle ble hoppende glade. Gleder meg til å fortelle det nå og. Kan nesten ikke vente. Måtte ringe søsteren min nå, bare måtte si det til noen. Sist ventet jeg til jeg var nesten 3 mnd, men denne gangen tror jeg ikke jeg gidder det.

Jeg sa det sånn sist at hvis alt går bra ,så skal du bli mormor i april..... ( det skal sies at Aurora er hennes første barnebarn) og hun gikk rundt å kalte seg selv momor hele tiden. Pappa møtte jeg på jobben hans å fortalte det, han ble ikke overrasket i det hele tatt, han hadde bare venta at det skjedde snart.

Jeg gleder meg til å si det denne gangen og, alle kommer til å bli glade, men noen kommer nok til å kommentere at de syns det blir ganske tett mellom barna.

Hvordan har din første dag som gravid vært ellers?
 
Mine foreldre visste at vi hadde prøvd lenge, og jeg var satt opp til laporoskopi for utredning av barnløshet i beg. av desember. Så når jeg fant ut at jeg var gravid ringte jeg mamma og sa: "Vet du hva jeg sitter å ser på? En positiv graviditetstest!" (Hadde ringt gubben på jobben først).

Ville ikke vente med å si det, for min svigerinne hadde termin to dager senere, og jeg visste de var litt på tip tå rundt meg, fordi jeg hadde vært så deppa av å ha prøvd i to år uten å få det til, og svangerskapet til min svigerinne ble litt tøft å takle, selvom jeg selvfølgelig var glad på deres vegne!

Men nå kunne alle bare være glade [:D]
 
Jeg testet positivt kl 5 om morgenen (for å teste i morgenurin, måtte sånn på do at jeg ikke klarte å holde meg lengre) så etter å ha vekket opp min kjære sendte jeg melding til mamma hvor jeg skrev at jeg er gravid. Hun ble kjempeglad, jeg var gravid for et halvt år siden, men mistet i uke fem. Så hun og mannen hennes var litt tilbakeholdne med gledesutbruddene denne gangen, før jeg fortalte det til resten av familien på julaften (da var det gått tre måneder). Nå gleder alle seg til å blir bestemødre, tanter og onkler. [:D]
 
Vi ringte til min mor..Hun bor i kristiansand..Å så reiste vi bort på jobben til svigers for å fortelle det..

Hadde egentlig tenkt til å vente til julaften med å fortelle det..Men det klarte vi ikke så vi fortalte det samme dag som jeg var hos legen å fikk greie på at jeg var gravid..

Å alle ble kjempe glade..
Min mor ble bestemor for første gang i juli i fjor å skal bli bestemor for andre gang i juli dette år..Kansje vi havner p samme dag..

Svigers har ingen barnebarn da samboer er enebarn..
 
ORIGINAL: Lille My80

Hvordan har din første dag som gravid vært ellers?

Jeg er jo bare lykkelig jeg - god form (bortsett fra vonde pupper og hodepine, men det har jeg gått med i ukesvis uten at jeg visste grunnen - nå er det nesten koselig...). Lurer litt på det med kvalme - om jeg ikke har vært kvalm hittil, er sjansen stor for at jeg slipper det da?? *håper*
Du da? Svever??
 
Er nok helt sikker på at både din far og svigerfar hadde vært kjempe glade de oxo hadde de vært her..

Min far er oxo borte..Men vet han hadde blitt kjempe glad for å bli bestefar for første gang..


ORIGINAL: Lailao

Må først og fremst gratulere så mye med den lille i magen,,,morro å høre.[:D]

Litt spesiell situasjon for oss med det og fortelle osv.. Dem nermeste viste fra før at vi var inne og hadde prøverør. Men jeg ringte min mor rett etter jeg hadde snakket med Haukeladn og fikk posetiv blodprøve... Så ringte jeg til min svigermor.. Ble en glad dag for alle.. Desverre så er både min far og typen sin far godt bort,men tror dem hadde vert glad på våres vegne dem også[;)]
 
Første og fremst gratulerer så mye med den lille spiren!

Jeg skrev det i julekort til mamma, som jeg leverte personlig. Der sto det at den største gaven desverre hadde lang leveringtid og ikke kom før juli-august. Hun måtte tenke et minutt så skjønte hun det.Da jeg så reaksjonen hennes var det jeg som begynte å gråte. Litt lettrørt av disse hotmonene. Pappa fikk vite det for en uke siden. Sa jeg skulle vise han noe - så viste jeg frem mitt tidlige ul-bilde. Han smilte og spurte om det var et veldig nærbilde av meg[:D]
Svigers skal få vite det i dag. Vet ikke helt hvordan mannen min har tenkt til å fortelle det. Det er nemlig hans oppgave. Gleder meg masse.
 
ORIGINAL: Homer

Til mine foreldre kjøpte vi inn sjokolade med verdens beste bestefar og bestemor på. Så inviterte vi dem på kaffebesøk og ga dem sjokoladene. Ble noen rare ansiktsuttykk og tårer da. Konas foreldre bor i Måløy og dermed kunne vi ikke fortelle det face to face (kona klarte ikke å vente med å fortelle det til neste besøk). Nyheten ble fortalt dem via MSN og webcam slik vi fikk sett reaksjonene deres.
Men det var egentlig festligst å fortelle det til mine besteforeldre. Det er deres første oldebarn. Vi har temin 10. mai og hvert år på 17. mai samles vi til pølse og vafler på terrassen hos besteforeldrene mine. Under et besøk hos dem i høst spurte jeg dem om det var i orden at vi kom tre stykker på neste 17. maifeiring, og mormor sa at vi kunne komme så mange som vi ville, bare hyggelig det. Morfar satt ved siden av henne, så på oss og henvendte seg så til mormor: Jeg tror ikke du oppfattet hva han mente....Mormor tenkte seg litt om, la sammen 1+1 og fikk 3. Da ble lyden en litt annen.... [:D]

Så koselig med besteforeldrene dine! Jeg har ingen sånne igjen jeg, men mannen min har begge bestemødrene sine... dem venter vi med å fortelle det til til vi har passert uke 12. Vi fortalte det til svigerforeldrene mine i går kveld - hadde invitert på middag, og før forretten reiste jeg meg og sa at jeg ville si noen ord før vi skålte. Jeg fortalte at svigers hadde en oppgave foran seg, og det var å forberede seg på å bli farmor og farfar (begge søstrene til mannen min har to barn hver, men de kaller jo svigermor for mormor.. det kan ikke vårt barn). De ble kjempeglade begge to!!
 
Back
Topp