Hvordan fortelle barnefar

[Thamra]

Hei alle fine!
Jeg har visst i et par uker at jeg er gravid og nå er jeg i uka hvor jeg egentlig skal ha mensen. Det er nå det hadde vært fint å fortelle gubben, ikke sant? Vel, han vil ikke ha flere barn og er ganske fornøyd med livet sitt sånn som det er. Denne graviditeten er et uhell, men han vet at jeg har veldig lyst på en til.
Har dere noen gode råd til hva og hvordan jeg kan fortelle han om dette uten at verden går i oppløsning? Jeg vet faktisk ikke hvordan han vil reagere, selv om vi har vært sammen i en liten evighet. Takk!

 

[Margrethe]

Hei alle fine!
Jeg har visst i et par uker at jeg er gravid og nå er jeg i uka hvor jeg egentlig skal ha mensen. Det er nå det hadde vært fint å fortelle gubben, ikke sant? Vel, han vil ikke ha flere barn og er ganske fornøyd med livet sitt sånn som det er. Denne graviditeten er et uhell, men han vet at jeg har veldig lyst på en til.
Har dere noen gode råd til hva og hvordan jeg kan fortelle han om dette uten at verden går i oppløsning? Jeg vet faktisk ikke hvordan han vil reagere, selv om vi har vært sammen i en liten evighet. Takk!

Ikke samme situasjon, for vi har ikke barn fra før. Meg jeg ble gravid uten at det var planlagt og mannen min ønsker ikke barn. Jeg sa det samme dag som jeg fant det ut. Han har tatt det godt og spurte bare én gang om jeg var ambivalent (fordi jeg på et punkt sa noe som kunne antyde det), men da keg sa nei, aksepterte han det. Han er ikke overbegeistret, men tar det godt og har vært med på å klargjøre rom, hente ting jeg har kjøpt, blitt med ultralyd etc. samtidig sier han at han «syns det er vanskelig».

Du må jo bare si det. Ta det derfra. Gode tanker til deg

 

[Thamra]

Ikke samme situasjon, for vi har ikke barn fra før. Meg jeg ble gravid uten at det var planlagt og mannen min ønsker ikke barn. Jeg sa det samme dag som jeg fant det ut. Han har tatt det godt og spurte bare én gang om jeg var ambivalent (fordi jeg på et punkt sa noe som kunne antyde det), men da keg sa nei, aksepterte han det. Han er ikke overbegeistret, men tar det godt og har vært med på å klargjøre rom, hente ting jeg har kjøpt, blitt med ultralyd etc. samtidig sier han at han «syns det er vanskelig».

Du må jo bare si det. Ta det derfra. Gode tanker til deg

Takk! Det hjelper med gode ord, føler meg noe tøffere. Jeg vet jo egentlig at jeg må si noe, man kan ikke dytte det under teppet og gå videre. Godt å høre at mannen din står ved din side selv om han synes det er vanskelig. Han høres ut som en god mann! Lykke til til dere også

 

[Margrethe]

Takk! Det hjelper med gode ord, føler meg noe tøffere. Jeg vet jo egentlig at jeg må si noe, man kan ikke dytte det under teppet og gå videre. Godt å høre at mannen din står ved din side selv om han synes det er vanskelig. Han høres ut som en god mann! Lykke til til dere også

Hopp i det, men gjør det når det er tid for ham til å reagere og la det synke. Dette går bra.

Ja, han er det. Det er det jeg forteller ham, at han er en god mann og blir en god far.

Om du trenger å lufte tanker, håper jeg du sender meg en melding.

 

[Lillafrosk]

Aldri vært i en sånn situasjon, men tenker det må være rom for at han får reagere sånn som han tenker å reagere. Sett dere ned når dere begge to har litt tid, og snakke om det; og hvis han har en tendens til å overreagere med en gang, eller du ser at han får panikk, ville jeg vurdert å ta en.. "Nå synes jeg du skal få litt tid til å fordøye dette selv, også kan vi prate om det i kveld", f.eks. Egentlig kan det være greit uansett. Du har hatt tid til å fordøye det, og det er nesten litt urettferdig å skal ta hele praten basert på hans første reaksjon; når du allerede har fått tenkt gjennom det noen ganger.

Men, ja. Beste er nok bare å rip the band-aid.
Lykke til

 

[Thamra]

Aldri vært i en sånn situasjon, men tenker det må være rom for at han får reagere sånn som han tenker å reagere. Sett dere ned når dere begge to har litt tid, og snakke om det; og hvis han har en tendens til å overreagere med en gang, eller du ser at han får panikk, ville jeg vurdert å ta en.. "Nå synes jeg du skal få litt tid til å fordøye dette selv, også kan vi prate om det i kveld", f.eks. Egentlig kan det være greit uansett. Du har hatt tid til å fordøye det, og det er nesten litt urettferdig å skal ta hele praten basert på hans første reaksjon; når du allerede har fått tenkt gjennom det noen ganger.

Men, ja. Beste er nok bare å rip the band-aid.
Lykke til

Ja, det har du jo rett i, jeg har hatt en god stund til å fordøye hele greia. Blir en lettelse å fortelle han, men det er ikke lett å komme til det punktet. Jeg får ta det når vi er hjemme og han kan få lov til å "rømme ut døra" hvis han har behov for det.

 

[Lillafrosk]

Ja, det har du jo rett i, jeg har hatt en god stund til å fordøye hele greia. Blir en lettelse å fortelle han, men det er ikke lett å komme til det punktet. Jeg får ta det når vi er hjemme og han kan få lov til å "rømme ut døra" hvis han har behov for det.

Noen ganger trenger man bare å tenke litt gjennom det også, og det må han i alle fall få tid til. Lov å si det også. At han gjerne må ta seg en tur ut og tenke litt om det trengs. Liksom, med mindre du har gjort noe med vilje, så burde han jo ikke bli sur på deg; men om man får en sjokkreaksjon så er det jo fort gjort at man hisser seg opp lett likevel. Vet ikke hvilken type han er sånn sett, men kan uansett være greit å få tid til å tenke over det alene. ><