Hvordan fortelle barna om baby?
- Trådstarter Baby_2019
- Opprettet
tulips
Forumet er livet
Himmelbarn
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Septemberskattene 2023
Desemberskattene 2024
Barna våre er snart 7 år, snart 6 år og 2,5 år. Kommer bare til å si det rett ut «mamma har baby i magen». Kommer til å vente til etter ultralyden rundt uke 12, om alt er bra.
TW
Det var planen forrige gang også. Fikk ikke sagt det etter ultralyden pga avvik. Vi ventet med å si noe til vi visste hva som kom kom til å skje. Dagen før svangerskapsavbruddet,14+4, fortalte vi dem at jeg var gravid, men at babyen var død. At jeg måtte på sykehuset og ta det bort og at vi ikke kunne ta med babyen hjem.
TW
Det var planen forrige gang også. Fikk ikke sagt det etter ultralyden pga avvik. Vi ventet med å si noe til vi visste hva som kom kom til å skje. Dagen før svangerskapsavbruddet,14+4, fortalte vi dem at jeg var gravid, men at babyen var død. At jeg måtte på sykehuset og ta det bort og at vi ikke kunne ta med babyen hjem.
Mammanetti92
Andre møte med forumet
Sier det nok bare rett ut etter ultralyd rundt uke 12, om de ikke merker noe før da! Her er ungene 10, 7 og 5 
Her sa vi det ganske tidlig. 13-åringen vet vi har vært gjennom IVF (mye reising på meg mens det stod på). Lille på to skjønner ikke helt greia, men synes det er stas å fortelle at hun skal bli storesøster om alt går bra. Vi er veldig åpne om det, og alle vennene våre samt familie vet hva vi har vært gjennom så det er kjekt å dele nyheten med dem.
Når dere forteller små søsken ca 1-8år om babyen i magen, forteller dere da også at det kan fortsatt gå galt? Hvordan legger dere det isåfall frem?
Har litt lyst til å fortelle det til barna på 3år og 6 år senest i uke 14 etter TUL og nipt. Vil ikke at de skal bekymre seg for at babyen kan dø, men samtidig er jo ikke ting 100% heller så tidlig. Storesøster på 6 er særlig disponert for å bli veldig bekymra.
Sist fortalte vi det ikke til hun før i uke 32, siden vi ville være så sikker som mulig på at det skulle gå bra, men da var hun 2år. Det går ikke å vente så lenge nå
Har litt lyst til å fortelle det til barna på 3år og 6 år senest i uke 14 etter TUL og nipt. Vil ikke at de skal bekymre seg for at babyen kan dø, men samtidig er jo ikke ting 100% heller så tidlig. Storesøster på 6 er særlig disponert for å bli veldig bekymra.
Sist fortalte vi det ikke til hun før i uke 32, siden vi ville være så sikker som mulig på at det skulle gå bra, men da var hun 2år. Det går ikke å vente så lenge nå
Jeg har tidligere ikke pleid å fortelle at det Kan gå galt etc og sjansene er jo små dersom ul og nipt er bra og man er kommet såpss langt. HVIS det går galt tenker jeg heller man får ta det derfra og si det som det er da. Sjansene er jo små og i prinsipp kan Alle dø, men forteller jo ikke til vanlig til barna at besteforeldrene kan dø , eller mamma kan dø liksom, det kan jeg gjøre dersom bestemor faktisk havner på dødsleie eller mamma får en dødelig sykdom liksom. Så samme med babyen, når jeg kommer såpass langt og alt ser bra ut ul uke 12 og nipt er Ok så vil vi fortelle det. Uten å legge til at det Kan gå galt.Når dere forteller små søsken ca 1-8år om babyen i magen, forteller dere da også at det kan fortsatt gå galt? Hvordan legger dere det isåfall frem?
Har litt lyst til å fortelle det til barna på 3år og 6 år senest i uke 14 etter TUL og nipt. Vil ikke at de skal bekymre seg for at babyen kan dø, men samtidig er jo ikke ting 100% heller så tidlig. Storesøster på 6 er særlig disponert for å bli veldig bekymra.
Sist fortalte vi det ikke til hun før i uke 32, siden vi ville være så sikker som mulig på at det skulle gå bra, men da var hun 2år. Det går ikke å vente så lenge nå
Enig med det!Jeg har tidligere ikke pleid å fortelle at det Kan gå galt etc og sjansene er jo små dersom ul og nipt er bra og man er kommet såpss langt. HVIS det går galt tenker jeg heller man får ta det derfra og si det som det er da. Sjansene er jo små og i prinsipp kan Alle dø, men forteller jo ikke til vanlig til barna at besteforeldrene kan dø , eller mamma kan dø liksom, det kan jeg gjøre dersom bestemor faktisk havner på dødsleie eller mamma får en dødelig sykdom liksom. Så samme med babyen, når jeg kommer såpass langt og alt ser bra ut ul uke 12 og nipt er Ok så vil vi fortelle det. Uten å legge til at det Kan gå galt.
Høres ut som hun har arvet det fra noen... Jeg tenker at man kan ikke alltid ta høyde for alt som kan gå galt i livet, da bekymrer man seg unødig og overfører det til barna. Barna har ikke godt av det. Med mindre du har noen ekstra grunn til å bekymre deg for abort etter uke 12, er det vel ingen grunn til å gjøre nettopp det?Når dere forteller små søsken ca 1-8år om babyen i magen, forteller dere da også at det kan fortsatt gå galt? Hvordan legger dere det isåfall frem?
Har litt lyst til å fortelle det til barna på 3år og 6 år senest i uke 14 etter TUL og nipt. Vil ikke at de skal bekymre seg for at babyen kan dø, men samtidig er jo ikke ting 100% heller så tidlig. Storesøster på 6 er særlig disponert for å bli veldig bekymra.
Sist fortalte vi det ikke til hun før i uke 32, siden vi ville være så sikker som mulig på at det skulle gå bra, men da var hun 2år. Det går ikke å vente så lenge nå
Med første fortalte jeg det til omverdenen med en gang. Mellom første og andre hadde jeg 10 spontanaborter på rad, så det fortalte vi ikke til noen. Det var ensomt og trist. Fikk en sykdom, som jegnå visstnok ikke har... Men skal sjekke dette med blodprøver neste uke. Barna er nå 7,5 og 3,5 og får vite om graviditeten etter NIPT. Barna får vite det før alle andre, venninner, besteforeldre, kolleger. Det føles riktig for oss, og slik gjorde vi det også forrige gang, storebror fikk vite først. Eneste jeg tenker er aberet med å fortelle såpass tidlig, er at ventetiden blir veldig lang for særlig treåringen, men tror det går bra. Gjorde iallfall det sist. Han var også drøyt 3 år da, og nesten fire da hun ble født. Min yngste vil fylle fire før tredje blir født.
Alle kan dø. Alltid. Dette går opp for barn før eller siden, og vi snakker gjerne om det hjemme på deres initiativ. Men jeg syns ikke noe om å bekymre barn unødig om slike faktum.
Jeg har tidligere ikke pleid å fortelle at det Kan gå galt etc og sjansene er jo små dersom ul og nipt er bra og man er kommet såpss langt. HVIS det går galt tenker jeg heller man får ta det derfra og si det som det er da. Sjansene er jo små og i prinsipp kan Alle dø, men forteller jo ikke til vanlig til barna at besteforeldrene kan dø , eller mamma kan dø liksom, det kan jeg gjøre dersom bestemor faktisk havner på dødsleie eller mamma får en dødelig sykdom liksom. Så samme med babyen, når jeg kommer såpass langt og alt ser bra ut ul uke 12 og nipt er Ok så vil vi fortelle det. Uten å legge til at det Kan gå galt.
Takk for innspill. Det var det jeg tenkte også, men ville bare høre hvordan andre gjør det.
Jeg er ikke særlig bekymra, men er realistisk og tar ingenting for gitt. Klarer å glede meg over det likevel for statistikken er jo helt klart på vår side nå.
Da hun var 1-2år så vi ingen grunn til å dele det med henne tidlig, bare sånn i tilfelle 
Nei, det er liten vits, de skjønner jo ingenting, og det er ikke vits å fortelle at i overimorgen skal du til bestemor, for de skjønner ikke konseptet fremtid. Mine har jo vært godt over tre når de får vite om småsøsken, og da har de litt mer tidskonsepter i orden, selv om ventetiden blir lang likevel. Den er den for alle, si Jeg syns de 12-15 første ukene er noe dritt. Etter det går det greit.Takk for innspill. Det var det jeg tenkte også, men ville bare høre hvordan andre gjør det.
Jeg er ikke særlig bekymra, men er realistisk og tar ingenting for gitt. Klarer å glede meg over det likevel for statistikken er jo helt klart på vår side nå.
Ja, første trimester er sykt langdrygt.. Har kun fortalt det nå nettopp 10+5 til mine foreldrene bare for å ha noen å støtte meg til om nipt og/eller fosterdiagnostikk viser avvik.