Hvordan forholde seg til andre rundt som er gravide?

[Kaffebønna]

Hvordan håndterer dere å møte andre gravide bør dere selv har mistet og enda ikke er gravid på nytt?

Her har bekjente både blitt gravide og født i mellomtiden og jeg vandrer i en mengde av gravidmager. Er til og med gravid dame på forsiden av Costume! Kjenner jeg sliter med å takle denne situasjonen .

 

[Veivalsa]

Hvordan håndterer dere å møte andre gravide bør dere selv har mistet og enda ikke er gravid på nytt?

Her har bekjente både blitt gravide og født i mellomtiden og jeg vandrer i en mengde av gravidmager. Er til og med gravid dame på forsiden av Costume! Kjenner jeg sliter med å takle denne situasjonen .

Å unngå situasjonene var min taktikk, ikke alltid så lett eller det beste i alle situasjoner. Om fremmede på gata te kte jeg at de likegjerne som meg kunne ha mistet eller prøvd i årevis på å bli gravide. Synes det var veldig mye vanskeligere å forholde meg til folk som jeg kjente og som jeg visste at hadde hatt en problemfri vei frem mot baby.

Leit du har mistet og måtte det snart klffe igjen. Klem

 

[RainbowDash]

I starten gikk det ille, jeg var helt knust. Unngikk alle. Men så gikk det seg til, på jobb forholder jeg meg til det konstant. Det gikk greit helt til plutselig var "alle" blitt gravide eller fått baby. Nå er det kjempe vanskelig, jeg unngår alle så godt jeg kan. Vil ikke forholde meg til lykkelige gravide eller nybakte foreldre. Jeg har mer enn nok med å håndtere min egen sorg over å ha mistet, samtidig som jo ikke har lykkes på ny etter snart 2år etter MA.
Har ingen gode råd, skulle sikkert hatt noen tips selv jeg.

 

[Kaffebønna]

Å unngå situasjonene var min taktikk, ikke alltid så lett eller det beste i alle situasjoner. Om fremmede på gata te kte jeg at de likegjerne som meg kunne ha mistet eller prøvd i årevis på å bli gravide. Synes det var veldig mye vanskeligere å forholde meg til folk som jeg kjente og som jeg visste at hadde hatt en problemfri vei frem mot baby.

Leit du har mistet og måtte det snart klffe igjen. Klem

Det er de jeg kjenner til som jeg og synes er verst. Spesielt de jeg hadde planer om å være i barsel sammen med. Har jo sett for meg så mye! to av de jeg kjenner har fått begge barna på pp1 også, det kjenner jeg er vanskelig, når det annonseres igjen med "ups, det gikk jammen så fort igjen ja!"

 

[AL93]

Hvordan håndterer dere å møte andre gravide bør dere selv har mistet og enda ikke er gravid på nytt?

Her har bekjente både blitt gravide og født i mellomtiden og jeg vandrer i en mengde av gravidmager. Er til og med gravid dame på forsiden av Costume! Kjenner jeg sliter med å takle denne situasjonen .

Hei!

Utrolig leit at du har mistet. Jeg har det sånn som deg. Flere av mine venninner er gravide, eller har nettopp fått barn. Jeg får alltid et stikk i magen og blir nedfor når jeg får baby snap eller av innkjøpene de gjør. Jeg viser det ikke til de rundt meg, men har hatt mine runder med tårer! Mistet selv i mars. Sluttet å blø etter utskrapning for et par uker siden. Håper det snart klaffer igjen for oss begge, og at det blir en nydelig, og frisk baby til slutt

 

[Kaffebønna]

I starten gikk det ille, jeg var helt knust. Unngikk alle. Men så gikk det seg til, på jobb forholder jeg meg til det konstant. Det gikk greit helt til plutselig var "alle" blitt gravide eller fått baby. Nå er det kjempe vanskelig, jeg unngår alle så godt jeg kan. Vil ikke forholde meg til lykkelige gravide eller nybakte foreldre. Jeg har mer enn nok med å håndtere min egen sorg over å ha mistet, samtidig som jo ikke har lykkes på ny etter snart 2år etter MA.
Har ingen gode råd, skulle sikkert hatt noen tips selv jeg.

Huff håper dere snart får klaff! Det er en fryktelig lang ventetid!!

 

[Kaffebønna]

Hei!

Utrolig leit at du har mistet. Jeg har det sånn som deg. Flere av mine venninner er gravide, eller har nettopp fått barn. Jeg får alltid et stikk i magen og blir nedfor når jeg får baby snap eller av innkjøpene de gjør. Jeg viser det ikke til de rundt meg, men har hatt mine runder med tårer! Mistet selv i mars. Sluttet å blø etter utskrapning for et par uker siden. Håper det snart klaffer igjen for oss begge, og at det blir en nydelig, og frisk baby til slutt

Det er tungt! Håper det klaffer raskt for dere igjen!

 

[Nordlys2018]

Det som har hjulpet meg mest av alt er å distrahere meg så fort slike "tilfeller" kommer, og hele tiden fokusere på framtiden. Det stikker, men mindre og mindre...

 

[Mekanikerfrue]

Det er umulig å unngå...
søsteren min er gravid, termin i juli.
4 kollegaer på jobb er gravide med termin mai, juli, aug og november.
Samtidig er flere bekjente gravide, og føder i disse dager fremover.

Håper så innmari att når september kommer så har vi en baby i magen.. den mnd vil bli så tung uten

 

[Fnøst]

Jeg synes også at dette er kjempevanskelig. Fikk vite dagen etter at vi mistet at svoger og svigerinne skal ha nr to og at deres termin er et par uker før vi skulle hatt. Vet at de hatt en kronglete vei før denne graviditeten, og jeg unner dem virkelig et barn til for alt i verden, men det er samtidig så sårt og vondt. Tapet vårt blir liksom så veldig tydelig når jeg sitter med en tom mage ved siden av babymagen hennes som vokser og utvikler deg. Min taktikk har også vært å distrahere meg selv meg andre tanker og å unngå å møte gravide og folk med små babyer. Det har også hjulpet veldig å være åpen om at jeg synes at dette er vanskelig slik at de rundt kan ta litt hensyn.

 

[Hoppestokk]

Syns også dette er skikkelig vanskelig! Merker jeg blir sint når jeg ser andre legge ut gravidbilder på Facebook og Instagram, og jeg må bare snu meg en annen vei når jeg ser gravide irl. Syns det er så ufattelig urettferdig at andre skal få gå der å strutte med magene sine helt tilsynelatende problemfritt og sende sånne teite gravidblikk til folk der møter. Sånn "ikke bare bare med stor mage"-blikk... Jeg blir også lei meg for å tenke slik, men kan jo ikke akkurat styre det selv.

Har et veldig nært familiemedlem, som også er en av mine nærmeste venninner, som skal ha baby bare dager etter min termin. Det sliter jeg veldig med å takle, og jeg har sagt ifra at jeg ikke klarer å ha kontakt med henne akkurat nå. Det har vel gått en måned siden jeg skrev det, og jeg vet at jeg ikke kan unngå henne og babyen for evig, men hva gjør jeg liksom?! Det blir jo så hinsides tydelig hva jeg ikke har. Kanskje det hadde vært lettere om jeg hadde vært gravid igjen, men tipper ikke det skjer før terminen hennes i juli Akkurat nå er det mest behagelig å fornekte hennes eksistens totalt

 

[Lilth]

Jeg grein (de) første gangen(e) jeg traff bestevenninns baby etter at vi mistet i uke 19. Babyen var tre måneder.
To av mine nærmeste kollegaer fødte sunne og sterke jenter i samme måned som vår jente som stille til verden.
Jeg grein i godt over et år etterpå bare jeg så en baby eller gravidmage på tv, holdt meg mer rolig ute.
Jobber i barnehage, så jeg måtte møte foreldre som plutselig var gravide også..

Taklet det egentlig bare skikkelig, skikkelig dårlig.
Nå går det bedre, det var veldig vondt en stund da jeg var gravid med minsten samtidig som en av de tidligere nevnte kollegaene, vi hadde termin med noen uker mellomrom, men minsten kom i uke 15 og jenta deres kom sprellende i uke 37.

Det gjør ikke vondt når jeg vet det er folk som har sliti med å bli gravide, eller som jeg syns takler jobben godt, men jeg har fått noen gravid annonseringer fra folk som har klaget på storesøsken til den kommende babyen i flere år, og som blir gravide bare de sprer beina.. da kjenner jeg at det koker innvendig...

 

[Bennii]

Jeg må bare si at jeg også plutselig har begynt å kjenne at det er vanskelig i møte med gravide. Var ikke forberedt på at jeg skulle synes det var så tungt. Og det handler ikke om at jeg ikke er glad på deres vegne, men det inderlige ønske om at jeg så gjerne vil ha en liten selv.
For noen måneder siden var det jeg som var lykkelig gravid. Og nå plutselig er jeg på andre siden i sorg, og kjenner det er tungt når jeg hører om andre som er gravid. Veldig trist :-( Har ingen bra måte å takle på det på, men allikevel godt å kunne dele med noen å se at vi er flere.

 

[Alvea]

U tell me.. Svigerinna mi har termin nøyaktig samme dato som vi skulle hatt, så nå som hun går å strutter med magen svir det langt inn i sjela..

 

[Lilth]

U tell me.. Svigerinna mi har termin nøyaktig samme dato som vi skulle hatt, så nå som hun går å strutter med magen svir det langt inn i sjela..

Du da
Det gjør vondt
Sender deg en klem

 

[Alvea]

Du da
Det gjør vondt
Sender deg en klem

Det gjør det altså! Takk i like så

 

[Snykvit]

Jeg er enda der at jeg er glad for de som skal få. Jeg må bare tenke positivt. Det er sikkert snart min tur. Her jeg har hytte er det mange jenter jeg har vokst opp med. 2019 er tydeligvis baby-året. Søstra mi fikk i sommer som var, men nå i år kommer det baby på alle de andre hyttene (vi er 7 hytter i grenda) Skulle jo komme baby på alle hyttene i 2019, men vår hytte blir uten babyen. Hadde grillkveld med alle de andre i går. Da var det en dag siden jeg hadde utskraping. Jeg var kjempeglad for alle de 6 som skulle få baby i år. Ingen vet at vi hadde en MA. Håper på at vi har en spire i løpet av sommeren, vi også.

 

[Bellablue90]

Hvordan håndterer dere å møte andre gravide bør dere selv har mistet og enda ikke er gravid på nytt?

Her har bekjente både blitt gravide og født i mellomtiden og jeg vandrer i en mengde av gravidmager. Er til og med gravid dame på forsiden av Costume! Kjenner jeg sliter med å takle denne situasjonen .

Jeg skal være så ærlig å si at jeg taklet det ikke så bra. Vi er fire venninner og alle ble gravide etter tur, jeg mistet og nå har to av de født. Jeg er så vanvittig glad på deres vegne, men da den første venninnen min fødte så skrek jeg. Hele natten omtrent. Følte meg skikkelig dritt dagen etter for jeg unner henne alt godt og jeg elsker litjpia som kom til verden. Men det har vært tungt. Nå er det bare en måned til vi skulle hatt termin og jeg gruer meg til hvordan det blir.

 

[Solbrille]

Jeg syns det var vanskelig i begynnelsen. Ikke så lenge etter min MA fikk jeg vite at to av mine kollegaer var gravide. Husker jeg stengte meg inne på do og gråt mine tårer. Etter hvert har det gått over, og nå er jeg bare glad på andres vegne når de blir gravide

 

[Renge]

Jeg sliter med å takle dette. Etter to spontanaborter i november og januar, så har jeg ikke blitt gravid igjen enda.

Det glapp ut av samboeren på nyttårsaften til et vennepar og de sa at de også hadde vurdert å starte prøvinga, og at vi egentlig bare ga de et lite «push»... jeg mistet dagen etterpå

Hun har nå blitt gravid, og jeg synes det er vanskelig å glede meg på hennes vegne, føler meg som verdens verste. Blir bare lei meg når jeg tenker på det.
Det er også en på jobb som er gravid nå, synes det er skikkelig tungt