Hvordan forhold har dere til deres mor?

Zephyra

Forumet er livet
VIP
Sommerfuglene 2017
Januarlykke 2020
Snakker hver dag, helt greit, eller blir lett irriterte på hverandre? Her er sikkert også noen som har relativt dårlig forhold, kanskje helt uten kontakt?

Hva er grunnen til at det er som det er?
 
Vi har ett veldig godt forhold og har egentlig alltid hatt det. Sånn med unntak av noen dager barne- og ungdomsårene når mamma bare var sååååå dum for at jeg måtte inn tidligere enn vennene mine, være med til besteforeldrene på middag i stedet for å henge med gutta osv.
Grunnen til at vi har ett godt forhold er nok at vi er veldig like personligheter, har samme humor, kan snakke sammen om alt og har nå ett mer venninneforhold enn mor og datter.
Det går sjelden mer enn en dag mellom vi snakker sammen eller skriver sammen og vi er veldig ofte der på besøk
 
Ingen kontakt.
Oppvokst hos min far, alltid vært tull med moren min.. Prøvde å ha kontakt men når hun lyver til nav feks om datteren min i håp om mer penger og barnevernet får bekymringsmelding og greier.. Da føler jeg vi har det mye bedre uten!
 
Dårlig forhold. Hun har gjort ting i oppveksten min som ikke er greit. Vi har kontakt, men lite. Også pga ting hun nylig har gjort.
 
Har ikke sett hverandre på 10 år.. Har hatt litt kontakt på face de siste 2 åra inntil jeg blokkerte henne på nytt i går.
Jeg takler henne ikke, rett og slett.
Hun har sine problemer, men mye er ren idioti!
 
Jeg har et veldig godt forhold til mamma! Hun er forbildet mitt, og vi kommer veldig godt overens. Krangler ikke, men diskutere saker kan vi :-) Jeg vat nok ikke verdens letteste tenåring, men mamma har alltid vært der for meg, uansett :-)
 
Snakker med henne nesten hver dag, men det er temaer jeg må unngå og ta opp for å beholde freden...
 
Godt forhold. Snakker sammen omtrent daglig, og ungene treffer henne ofte. Veldig glad for at vi har et godt forhold.
 
Snakker med henne nesten hver dag, men det er temaer jeg må unngå og ta opp for å beholde freden...
Hvordan funker dette? Er det slik at du bare biter tennene sammen, lar det ligge, at du egentlig ville tatt det opp om det var noen andre?
 
Både og. Prater ikke hver eneste dag og har ikke behov for det heller. Føler hu behandler som ett lite barn og skal bare klage på alt jeg gjør innimellom. Har bedre kontakt med pappa. Dessuten bor mamma veldig langt unna.
 
Prater nesten hver dag, er veldig like så det blir ofte diskusjoner når vi er sammen
 
Hvordan funker dette? Er det slik at du bare biter tennene sammen, lar det ligge, at du egentlig ville tatt det opp om det var noen andre?

Ville nok ikke tatt det opp uansett, så konfliktsky som jeg er :p Men jeg biter tenna sammen, ja... Hun kan bli veldig grov i målet og ufin hvis hun blir sint, og det orker jeg rett og slett ikke å forholde meg til...
 
Hun tar mye kontakt. Vi er mye sammen med ungene. Hun stikker ofte innom. Vi har et bra forhold. Men hun er til tider veldig intens og kan være negativ om alt eller klage på ting i sin hverdag eller vår. Da blir jeg irritert og også kjenner at jeg er veldig sliten etter besøk de dagene hun er veldig negativ, det tapper mye energi av å bare høre på henne. Men hun er veldig engasjert på en positiv måte også og er en stor ressurs for meg og ungene:)
 
Vi har et godt forhold, men prater ikke så veldig ofte likevel, vi bor i forskjellige deler av landet og jeg er ikke så himla glad i å snakke i telefonen. Vet mamma er der for meg om jeg trenger henne.

Vi hadde ikke et godt forhold da jeg var ung, vi er veldig like på mange måter og det fungerte dårlig da jeg var tenåring. Kjenner og at jeg får litt noia etter å ha vært hos de i mer enn en uke, selv om det er enklere nå enn for noen år siden.
 
Snakker ikke hver dag. Det er mitt valg for tiden da. Hu har valper og det er alt hu snakker om. Jeg er lei av å høre om valper nå gitt :p

Men utenom det har vi ett bra forhold.
 
Vi har ikke bodd i nærheten på nærmere 13 år. Snakker sammen noen ganger i uka. Vi er ekstremt forskjellige og har av den grunn helt greit forhold.

Jeg er mer lik pappa og har verdens beste forhold med han (de er ikke skilt).
 
Vi har et godt forhold til hverandre! Men det er slik at jeg føler at hun "betaler" for at det skal være slik :( Hvis hun trenger hjelp med noe så sier hun gjerne at hun kan kjøpe noe til meg eller omvendt.. Kjøper noe til meg og så føler jeg da at hun forventer at jeg skal hjelpe hun :(
Hun er dårlig til beins(pga tidligere sykdom) og trenger hjelp til å bære tunge ting opp i leiligheten.. Og det skaper dårlig stemning :(
 
Helt greit/ganske bra. Men jeg blir lett irritert på henne. Hun blander seg mye borti hva og hvordan vi gjør ting, særlig med økonomi. Og kommenterer stadig vekk ting vi har å gjøre ( prosjekter som ikke er ferdige, vindusvask, husarbeid ol.) sånt irriterer meg, særlig fordi hun kan si at det ikke passer å passe et av barna fordi hun skal skifte på sengene den dagen... Hun kan ikke støvsuge engang om seksåringen er der, så hvordan hun tror at jeg med tre små skal holde huset plettfritt lurer jeg på! Kan gå en uke uten å snakke med henne, men kan også snakke daglig iblandt.
 
Back
Topp