Hvordan fordeler dere ansvar med far?

mushimushi

Flørter med forumet
Dere som har 50/50, eller bare ikke er sammen med barnefar lenger, hvordan deler dere ansvaret?
Hvordan gjør dere det med jul og nyttår, bursdager, ferier?

Hvis man f.eks har annenhver jul, feirer dere jul 1.juledag da?
Og hva gjør dere med bursdager (når barna er små)?
 
Datteren min er hos pappaen sin annenhver helg. Her har vi annenhver jul/nyttår, 17 mai og påsken.
I år har jeg julaften og da har han nyttårsaften. Feirer jul en annen dag det året hun skal til pappaen sin.
Bursdager har vi hver for oss.
 
Flytter denne til Alenemor/far så får du kanskje litt flere svar :)
 
Bursdager feirer vi når vi har de, spiller ikke noen rolle om det ikke blir på selve dagen legges jo til helg uansett.
Påske og 17 mai er annenhvert år.
Julafta deles i 2. En har lilke julafta og frem til 15 på julafta, den andre har resten av julafta og juledagene. Nyttårsaften får de velge hvor de vil være. Nå er de 11 og 13 år og hatt det slik i 10 år.

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Foreldreansvarer 50/50, men omsorgen er 80/20 ca. Bf har mini annenhver helg ifra fredag til mandag og leverer han i bhg også henter jeg han.
I samværsavtalen skrev vi at vi tar annenhver jul og nyttår, deler påsken i to og feirer bursdag og 17.mai sammen.
 
Vi har delt foreldreansvar, og ca. 50/50 samvær.
Bursdagen (selve dagen) feires hos den som har ham den dagen, familieselskap den nærmeste helgen man har ham, og barneselskap har vi hatt "eksternt", litt sånn "etter avtale" - i år var det første gang pappa arrangerte, i fjor ble det ikke noe, og året før tok jeg det på lekeland. ;)

Egentlig hadde vi avtalt annenhver jul og påske, men etter at første planlagte pappajulen ble mammajul i stedet (fordi det ble krøll i hans juleplaner slik at det ville blitt jul med Jr., pappan og farmoren, og det blir litt kleint all den tid pappa og farmor ikke alltid er på like god talefot...) etter pappas ønske, så har vi endret det til at junior (foreløpig) feirer jul med meg, og påske hos pappa.
Påsken er "husmorferien" min. ;)
Da feirer de litt hjemme hos pappa/farmor rett før julaften i stedet - bittelille (22.), for eksempel, og så har jeg ham fra lille julaften til over nyttår - han gikk i studentbarnehage som var stengt i romjula, og pappan hadde aldri ferie igjen til det.

17. mai feires hos den som har ham den dagen.

Sommerferien har variert - i år var det vel ny rekord med til sammen tre uker hos pappa, en eller to av de når barnehagen var stengt. Jeg var innom på besøk, siden det ble Veldig Lenge med tre uker i strekk uten Jr. (jeg var bortreist siste uka, da).

Skoleferier og slikt tar vi nok i hovedsak litt på gehør fremover - nå er det jo SFO, så vi kan være litt mer fleksible; høstferien i år var han med bonusmamman til bonusbesteforeldrene en halv uke, og så var han på SFO et par dager. :)

Når det gjelder ansvar i forhold til avgjørelser, så har vi et så godt forhold oss i mellom at det meste kan løses med en liten diskusjon - å sette ham på spesialdiett, velge privat tannlege, sende ham på friskole, fritidsaktiviteter, hvem som skal være hjemme med sykt barn, følge til lege/undersøkelser, ta ham med på ferie i utlandet osv. :)
Det hjelper at vi har en FANTASTISK bonusmamma med på laget som stiller opp 110%, henter og leverer og følger til leger og tannleger og tar hjemmekontor med sykt barn - you name it!
Kan ikke gjenta det ofte nok - om du kan få BFs nye partner med på laget blir livet SÅ MYE ENKLERE! :)
(Her er det ikke JEG som har fått henne med på laget, altså, det var vel snarere hun som dro med seg eks-mannen på Team Junior med stort ansvar og entusiasme. :) )
 
Høres ut som du er i en fantastisk situasjon, i grunn. Men desverre har vi ikke alle like godt forhold til eks'en. Og jeg tror nok aldri jeg vil bli komfortabel med en "bonus-mamma" heller, men det er vel mest fordi det var bf som ønsket 50/50, og da får han ta det ansvaret selv. I tillegg til at jeg selv ble brukt mye til å passe hans barn hver ferie mens han gjorde alt mulig annet, og skal lett skal han ikke få det med mitt barn :p
 
På eldste har vi annenhver uke, annenhver jul/nyttår og påske. de andre dagene er vi ikke så nøye på å dele.. Vi har feira en del sammen, spes 17 mai. Her er og stemora med på laget men kan til tider være litt mye med for faren overlater alt til henne..

Med minstemann er det kun jeg som har han for far er ikke inne i bildet. Men han er så heldig at han har noen fine og snille reserve- besteforeldre som tar han annenhver helg og han er så glad i de..
 
Høres ut som du er i en fantastisk situasjon, i grunn. Men desverre har vi ikke alle like godt forhold til eks'en. Og jeg tror nok aldri jeg vil bli komfortabel med en "bonus-mamma" heller, men det er vel mest fordi det var bf som ønsket 50/50, og da får han ta det ansvaret selv. I tillegg til at jeg selv ble brukt mye til å passe hans barn hver ferie mens han gjorde alt mulig annet, og skal lett skal han ikke få det med mitt barn :p

Med "bonus-mamma" skal det ikke forstås "ekstra-mamma", men rett og slett stemor - det er bare det at stemor er et så negativt ladet ord ("Den Onde Stemoren" fra alle eventyrene) at vi unngår det, og bruker bonusmamma i stedet.
Og nei, det er ikke meningen at hun skal "overta" eller frita far fra omsorgsjobben, men OM far får seg ny partner er det faktisk ikke slik at du kan "nekte" henne å ta del i omsorgen for å "straffe" far fordi han var lat, vil ha mer samvær enn du vil osv.
Det er klart man kan være misunnelig over at de er to, at de kan avlaste hverandre, hjelpe hverandre og dele på oppgavene, men sånn er det bare - livet ER ikke rettferdig.
Og noen ganger er det sabla deilig å være alene også. ;)

Hvordan de to har fordelt omsorgsoppgavene seg i mellom har jeg ikke blandet meg i, men vet at hun i starten satte foten SKIKKELIG ned, ikke fordi HUN måtte være "for mye mamma", men fordi HAN ikke var nok pappa.
Han skjerpet seg, men om de fordeler det slik at hun i sin tid tok kveldsstellet mens han ryddet vekk middagen og tok oppvasken, så har ikke jeg noe problem med det - da gjør han i hvert fall en innsats for fellesskapet, så får han gjøre en pappainnsats på andre områder i stedet. :)
 
Bf har eldste annenhver langhelg og minste en natt i mnd. Vi har annenhver jul,men foreløpig er feirer vi jul sammen :-) bursdager feirer vi felles med begges familier :-)

Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
 
Jeg og typen hadde vært sammen i 1 og et halvt år, når jeg ble gravid i juli 2012..Da hadde vi aldri bodd sammen, så da prøvde vi det en stund. Det funket ikke, og jeg flyttet ut og hjem til mamma, etter det har han byttet leilighet flere ganger. Vi hadde det bedre i forholdet når vi ikke var sammen 24/7 faktisk, det funker for oss. Så når babyen kom var han mye hjemme hos meg i starten, men så begynte forholdet å bli litt vanskeligere, så jeg gjorde det slutt da lillegutt var 4 mnd. Da var han så liten så typen var innom hele tiden , men hadde han aldri alene. Men så gikk det en mnd, og han begynte å ha han annenhver helg og en overnatting i uka.. Syntes det var mye, men han er så vandt med pappaen sin, så han har det bra når han er der. Han er 7 og en halv mnd nå..Vet jo at leiligheten hans er bra for lillegutt, siden vi prøvde å flytte sammen der også rundt da det ble slutt..Så jeg innredet leiligheten med mine og lillegutt sine ting, og siden jeg bor hjemme med mammas møbler, lar jeg de ha de. Vet jo at jeg og typen ordner opp når jeg er ferdig utdannet og lillegutt godt etablert i barnehage og typen ferdig med alt så han er i ordentlig fast jobb igjen, så tingene mine løper jo ikke noe sted.. Vet ikke hva det heter, hvor mange prosent har jeg lillegutt osv, for typen ser jo han nesten hver dag og vi finner på masse sammen med han. Så kalles dette alenemor? Eller er det ''mor har hovedomsorgen''.. Spør her, siden det passet så bra inn med hva dere diskuterte :)
 
Så lenge du ikke er i et forhold med BF, så er du alenemor (eller singelmamma, som en del liker å kalle seg), og så lenge barnet er bostedsregistrert hos deg så har du hovedomsorgen.
 
Her er ungane (6 og 8 år) hos far annankvar helg og ei overnatting i veka i tillegg. Han betaler noko barnebidrag og eg kjøper inn det meste dei treng av klær og utstyr, osv. Eg har 3/4 av sjukt-barn-dagane, han har 1/4.

Julafta har vi ungane annankvar gong, og den som har ungane i jula har dei ikkje nyttårsafta. 17. mai i år var eg med dei på føremiddagen og så henta far dei etter aktivitetar, fordi det var hans samværsdag. Tenker den som har samvær den dagen tar feiringa, men det må sjølvsagt vere lov for den andre å vere på skulen saman med ungane på føremiddagen.

Bursdagen kjem når den kjem, samværet blir ikkje endra av bursdag. Det er uansett ikkje alltid det passar med besøk akkurat på dagen, så vi tilpassar besøket etter når ungane er kor. Dei feirar med faren si side av familien der, og mi side her, enten det blir på sjølve dagen eller ein dag eller to før eller etter.

Romjul og påske blir fordelt slik det passar best. Eg, som alltid har jobba deltid, har hatt mesteparten, ex-mannen har hatt dei når han har fri. Eg har stort sett organisert vinter- og haustferie. Eg har hatt ungane på mine fridagar og så har det veksla litt mellom barnevakt og at faren har hatt dei med på jobb eller avspasert når eg har jobba.

Ungane er hos faren tre veker i løpet av skuleferien om sommaren, men ikkje samanhengande enno i alle fall. Spesielt seksåringen savnar den andre av oss viss det går mykje over ei veke.

Her har egentlig samarbeidet gått veldig greitt heile tida (straks to år sidan brudd), men eg kjennen tonen blir litt lettare jo lengre tid det går. Vi har ein grei dialog, og det er ikkje problem å be kvarandre om tjenester ift. å bytte dag eller helg, eller ein ekstra dag her eller der ved f.eks. reise eller sjukdom.
 
Her er det 14 år siden brudd.
Med unntak av 1 år hvor jeg ikke kunne makte å være en god omsorgsperson, og slik som nå hvor han ikke makter det så har vi stort sett bodd i nabo gater og latt barna bestemme selv hvor de vil være.
På papiret har vi 50-50 men eldstemann foretrekker å være hos far og jentungen foretrekker å være hos oss.
Akkurat nå bor eldstemann på hybel og jenta mer eller mindre 100% hos meg.
Vi har ett godt forhold og vi var bevist på hvordan vi ville ha det allerede før det ble brudd.
Som par var vi dysfunksjonelle men som venner og samarbeidspartnere i forhold til barna fungerer vi godt.

Julen feires sammen og det samme gjelder gebursdager og familiegebursdager.
Vi går tilogmed på skole og fritidsaktivitets tilstelninger sammen.
Han har hatt endel partnere etter meg, noen har vært kjempeflinke med barna men ikke alle, dessverre.
Jeg har kun hatt 1 partner så har tenkt at da har de i det minste stabiliteten hos meg :-)
Får bidrag nå, men så snart han er frisk nok til å gå tilbake til 50-50 sier jeg fra meg bidraget.

Vet at dette er en løsning som ikke passer for alle, og vil ikke si at det alltid har vært like enkelt.
(Vi har nok begge måtte svelge noen kameler for å få alt til å fungere)

Uansett hvilken løsning en går for må en uannsett snakke ærlig med barna og la dem ta endel av føringen, det er tross alt de som er det viktige oppi alt dette.
 
Back
Topp