Hvordan fant ut...

Ungmamma90

Ungmamma90

Glad i forumet
Hvordan og når fant du ut at du var gravid?
Og når du fant ut at du var gravid, hva tenkte/ følte og gjorde du?
Hva sa din kjære og familie?

Selv hadde jeg akkurat kjøpt en pakke med mange gravi tester på internett og hadde fått de i posten dagen før. Meg og sambo min hadde prøvd i over et år før jeg ble gravid og vi har brukt utrolig mye penger på graviditets tester så jeg bestemte meg for å kjøpe 10 stk på nettet for en billigere penge[:)]

Dagen etter jeg fikk de i posten, skulle jeg bare for morroskyld teste en bare for å se åssen de fungerte, det var også over 2 uker til jeg skulle få menstrasjon så jeg forventet meg ikke noe særlig til positivt svar på gravi testen. Jeg gjorde slik man pleier å gjøre når man tar en gravi test og bare la den fra meg på benken, jeg forsvant ut fra badet i ca 5 min og kom tilbake inn for å hente den rene klesvaksen fra vaskemaskinen da jeg tilfeldigvis kikket bort på gravitesten og så 2 streker.. Jeg måtte gni meg hardt i øynene og kikke godt en gang til og jaggu var det to streker der!!

Selv tankte jeg at dette må være feil, den har liggi for lenge så dette stemmer ikke. Jeg kikket på bruksanvisningen og der stod det at man skulle ikke lese av resultatet før etter 5 minutter hadde gått.. Så det neste jeg gjorde var å gripe til meg lommeboka og bilnøklene og kjøre bort på apotektet og kjøpte ALLE gravitestene de hadde der. Jeg kom hjem å tisset på ALLE sammen og ventet den tiden man skulle. Så kikket jeg igjen på testene og alle var positive. Jeg plukket med meg testene og gikk opp til min kjære som lå i senga og hadde hangover fra dagen tidligere, etter han hadde tatt seg noen for mange øl til fotball kampen.

Jeg kom bort til han og satte meg på senge kanten og la alle testene foran han og sa "skatten min, se her!!! Alle testene er positive!!" Han snudde seg og kikket opp på meg med de største øynene jeg noen gang har sett, og han spurte meg " Jeg var vel ikke slem mot deg i går, hvis jeg var det er jeg veldig lei meg jente mi unnskyld unnskyld unnskyld!!!" Jeg satt å tenkte på meg selv, hva er det som får han til å tro at han var slem mot meg, så jeg sa til han "Nei, skatten min du har da aldri vært slem mot meg". Så kikket han ned på testene og dermed forsvant fyllesyken fortere enn den normalt gjør, han hoppet i senga og løp rundt løftet meg opp og hylte ut så hele nabolaget hørte det "JEG SKAL BLI PAPPA!!" deretter ringte den stolte kommende pappaen til moren sin og skrøt av hvor flink han hadde vært til å "skåre mål", morne skjønte ikke helt med en gang hva han mente og da hun hørte meg i bakgrunn at jeg sa jeg var gravid hylte hun like høyt som sønnen sin.

Så nå er det bare til å vente til den lille kommer til verden[:D][:D]

Hvordan er din "jeg er gravid" historie?[:D]
 
Bare for å sjekke hadde jeg bestilt eggløsningstester på nettet. Første dagen jeg testet ble den positiv. Da tenkte jeg at da er det ikke noe galt med meg ihvertfall. Vi har ikke prøvd aktivt å bli gravide altså. Da mensen begynte å nærme seg, begynte jeg å få supervondt i puppene. Jaja, tenkte jeg. Det er jo normalt med det, selv om aldri jeg pleier å ha det. Vanligvis pleier jeg å spotte før hele moroa starter, og når det aldri skjedde begynte jeg å lure. Dagen etter at forventet mens skulle vært der tok jeg en eggløsningstest som ble positiv! Skjelven spurtet jeg til apoteket og kjøpte test, og ja veldig positiv den også!
Siden det har jeg levd i min egen lille verden [:D]
 
ORIGINAL: Krystalll

Heh. Jeg lå hjemme 2dager med spysjuka å kvalmen gikk liksom aldri helt over. Så testa jeg på kvelden den 14desember!
(Hadde tester liggende, siden jeg hadde veldig uregelmesig mens, så syns jeg de var greie å ha før jeg skulle ut å sånn!)
Testa først 1, å fikk 2streker, også 2til, nr. 2 var negativ, mens nr. 3 var positiv igjen:o
Ropte på samboern og visste han testene, han ble kjempeglad mens jeg enda var helt sjokka. Hadde absolutt ikke forventa det:p Så fikk jeg panikk å fant ut at jeg ville ringe mamma, ringte mamma en 5-6ganger å bare la på før jeg endelig turte ringe hun. Mamma ble å helt sjokka å visste ikke helt hva hun skulle si. Tror ikke hun skjønnte det helt:p Full av panikk ringte jeg legen dagen etterpå å ba om time! (Ryggmargsbrokk i familien, så hadde litt panikk for at jeg ikke hadde tatt folat å sånn) Fikk heldigvis komme inn til legen å snakka litt med hun, så roa meg litt ned.[:)] Da først av bynnte det å synke inn, og jeg bynnte å glede meg litt!:D
Mamma ble foressten å kjempeglad når det bare fikk synke litt inn å hun skjønnte hva jeg egentlig hadde sagt!:p haha


Så bra du fikk roet deg til slutt, jeg skjønner du hadde litt små panikk med først 1 positiv så nr 2 negativ og deretter var den 3 poistiv[:)] men det hjelper som regel bestandig å få en bekreftelse av legen[:D][:D]
 
ORIGINAL: smellielli

Bare for å sjekke hadde jeg bestilt eggløsningstester på nettet. Første dagen jeg testet ble den positiv. Da tenkte jeg at da er det ikke noe galt med meg ihvertfall. Vi har ikke prøvd aktivt å bli gravide altså. Da mensen begynte å nærme seg, begynte jeg å få supervondt i puppene. Jaja, tenkte jeg. Det er jo normalt med det, selv om aldri jeg pleier å ha det. Vanligvis pleier jeg å spotte før hele moroa starter, og når det aldri skjedde begynte jeg å lure. Dagen etter at forventet mens skulle vært der tok jeg en eggløsningstest som ble positiv! Skjelven spurtet jeg til apoteket og kjøpte test, og ja veldig positiv den også!
Siden det har jeg levd i min egen lille verden [:D]


Det er så morro og en utrolig fin følelse å se den positive testen, det er en stor og fin overrakelse for veldig mange[:D]
 
Vi hadde slitt i mange år, noe som og resulterte i at vi flyttet fra hverandre i 10 mnd.
Vi hadde begynt utredning til hva som var galt, og fikk beskjed om at vi mest sannsynlig ikke kunne få barn sammen pga en genfeil. Vi fikk Leon i 2007, så vi visste at vi skulle få det til, men likevel sank noen kg på skuldrene våre da vi fikk beskjeden om at vi mest sannsynlig hadde gener som kræsjet...

Kanskje dette gjorde at vi sluttet å være så anspente, og 17.desember, da jeg var 4+3 tok jeg en test for moro skyld, som alltid[:D] Og den va positiv[:)] Mannen kom hjem fra jobb 10 min senere, jeg visste testen til han, og vi var overlykkelige, noe vi ennå er[:)]
Familie har tatt det fint, og veldig få visste om vår prøvehistorie, men da den ble kjent ble de fleste veldig, veldig glade[:)][;)]
 
Det nærmet seg jul og jeg begynte å tenke på at jeg egentlig skulle hatt menstrasjon. Foreldrene mine hadde vært i syden i 2 uker i desember og jeg hadde vært hjemme hos dem å passet hundene og ordnet til min mors bursdag som skulle feires med venner og familie da de kom hjem.
Jeg sa til kjæresten min at jeg trodde noe ikke var helt som d skulle, og at jeg kansje var gravid men at jeg ikke var sikker. Han skulle feire jul sammen med meg hos foreldrene mine, og kom på julaften med en graviditetstest til meg siden jeg hadde vært på jobb og ikke hadde hatt tid til å kjøpe en.
Så da jeg sto opp 1.juledag tok jeg testen med meg på badet, ventet en stund før jeg turte å teste, og satt der å så på testen da d ploppet opp bokstavene (GRAVID) på skjermen. Jeg ropte på kjæresten som kom springende, ga han testen og d største gliset jeg noensinne har sett kom opp i ansiktet på han før han gav meg en klem og spurte om han skulle lage meg frokost [:D]
 
Familien syntes d var litt tidlig siden jeg blir 19 og han 20 når babyen kommer. Men de har heletiden støttet oss, og nå ser du at de gleder seg veldig. Svigermor har allerede strikket en del klær til den lille [:)]
 
 
 
Jeg fant ut at jeg var gravid to dager før jeg skulle ha mensen. Jeg merka det på hele kroppen at jeg var gravid, akkurat samme kvalme som med de to andre..

Jeg og minstemann hadde nettopp levert størstemann i barnehagen, så jeg gikk innom et apotek for å kjøpe en test. Kom hjem, tissa og lot den ligge mens jeg skalv veldig og håpa egentlig den skulle vise negativ.. [8|]
Den var ikke i tvil, det var digitaltest og det lyste "GRAVID" av den..

Jeg tenkte bare "åååneeeiii" og begynte å hylgrine mens jeg ringte venninna mi. Jeg fortalte hun det og hun sa bare "kødder du? hva skal du gjøre nå?!". Senere på kvelden kom hun bort til meg og jeg hadde fremdeles ikke sakt noenting til bf, var også usikker på om jeg skulle gjøre det eller bare bestille en time til abort. Men etter og ha tenkt endel og snakka med venninna mi så fant jeg ut at jeg bare måtte fortelle han det. Jeg ringte han i 23 tiden på kvelden, men han tok ikke telefonen. Så jeg sendte han en melding, fortalte at jeg var gravid og at jeg var veldig lei meg for det. Han ringte meg opp igjen etter 15 minutter og han kom til meg neste dag så vi fikk snakka sammen ordentlig. Vi ble enige om at jeg skulle ta abort og jeg skulle til legen på mandag (dette var en lørdag)...

Dagene gikk og jeg ble mer og mer usikker. Jeg fortalte bf om usikkerheten min på tirsdagen og ba han om å la meg være litt så jeg fikk tenkt på dette i fred. Men jeg fikk aldri bestemt meg, jeg begynte å føle meg deprimert [:(] Jeg gråt hver eneste kveld da guttene var lagt til jeg sovna i en klissvåt pute selv, jeg spiste ikke, jeg ville ikke snakke med noen lenger.. [&o] Tankene kverna rundt i hodet mitt hele tida. Hva skulle jeg gjøre? Var det rettferdig for de to barna jeg har fra før og beholde et til og bli alene? Alenemamma til tre barn, 22 år, uten utdannelse og bil? Fornuften min sa en ting, hjertet sa en annen.. Jeg klarte ikke tanken på abort. Bf maste flere dager i uka på om jeg fremdeles var gravid, han ringte sykehusene rundt for å høre om jeg kunne komme å ta abort (selvom jeg ikke hadde bedt han om det).

Men på julaften tok jeg et valg. Etter kvelden var over og alle hadde reist herifra, barna var lagt og alt rydda opp her så satt jeg meg ned å nå måtte jeg bare velge! Jeg bestemte meg for å beholde babyen. Jeg visste at dette skulle jeg greie, uansett hva! Jeg hadde vært på en ultralyd allerede for å se hvor langt jeg hadde kommet. Det hjalp ikke så mye når jeg hadde fått med meg et bilde av den lille "reka" hjem. Folk kunne snakke så mye de ville, visste at dette ville det bli snakk om.. Sendte bf en melding om at jeg beholdt uansett, med eller uten hans hjelp.

Han ble ikke spesielt glad. Da var det bare og fortelle mamma igjen. Jeg trodde hun skulle frike totalt ut [8D] Men jeg kunne aldri bli forbredt nok til å si det, så det var bare og gjøre det. Jeg venta til de kom hjem fra Thailand, så jeg ikke ødela ferien dems. Hun ble ikke glad, helt forventa.. Snakket ikke til meg på 2 uker, men nå er det heldigvis bra igjen [:)] Vet ikke riktig om hun er kjempeglad enda, men vi er gode venner igjen og blir nok helt bra når han kommer [:)]

Nå har jeg nettopp begynt å bilteorien, prøver å ta lappen innen babyen er født. Så skal jeg ta noen kurs over nettet når babyen er liten så jeg får en form for utdannelse, de to eldste skal i bhg fra høsten av. Jeg vet det blir tungt, men jeg skal klare dette - uten problemer. Jeg ser ikke for meg at overgangen fra 2 til 3 er så mye større enn fra 1 til 2. Og jeg er jo virkelig heldig som får være gravid med nummer tre allerede! [:)] Og de to guttene jeg har skal få en lillebror. Tre gutter på tre år! Tenk så mye glede de får av hverandre. Blir noen travle år, men veldig morsomt [:)]


Dette ble langt.. [8D]
 
ORIGINAL: ice

Det nærmet seg jul og jeg begynte å tenke på at jeg egentlig skulle hatt menstrasjon. Foreldrene mine hadde vært i syden i 2 uker i desember og jeg hadde vært hjemme hos dem å passet hundene og ordnet til min mors bursdag som skulle feires med venner og familie da de kom hjem.
Jeg sa til kjæresten min at jeg trodde noe ikke var helt som d skulle, og at jeg kansje var gravid men at jeg ikke var sikker. Han skulle feire jul sammen med meg hos foreldrene mine, og kom på julaften med en graviditetstest til meg siden jeg hadde vært på jobb og ikke hadde hatt tid til å kjøpe en.
Så da jeg sto opp 1.juledag tok jeg testen med meg på badet, ventet en stund før jeg turte å teste, og satt der å så på testen da d ploppet opp bokstavene (GRAVID) på skjermen. Jeg ropte på kjæresten som kom springende, ga han testen og d største gliset jeg noensinne har sett kom opp i ansiktet på han før han gav meg en klem og spurte om han skulle lage meg frokost [:D]

Familien syntes d var litt tidlig siden jeg blir 19 og han 20 når babyen kommer. Men de har heletiden støttet oss, og nå ser du at de gleder seg veldig. Svigermor har allerede strikket en del klær til den lille [:)]




så koselig for deg å finne det ut 1  juledag da[:)]
Jeg er på din alder jeg er fylte 19 i fjor og fyller 20 like etter babyen kommer[:)] Familien min også syns det var litt tidlig når de først fant det ut, men det har ikke stoppet de fra å glede seg [:D]
 
ORIGINAL: Snaffen87

Jeg fant ut at jeg var gravid to dager før jeg skulle ha mensen. Jeg merka det på hele kroppen at jeg var gravid, akkurat samme kvalme som med de to andre..

Jeg og minstemann hadde nettopp levert størstemann i barnehagen, så jeg gikk innom et apotek for å kjøpe en test. Kom hjem, tissa og lot den ligge mens jeg skalv veldig og håpa egentlig den skulle vise negativ.. [8|]
Den var ikke i tvil, det var digitaltest og det lyste "GRAVID" av den..

Jeg tenkte bare "åååneeeiii" og begynte å hylgrine mens jeg ringte venninna mi. Jeg fortalte hun det og hun sa bare "kødder du? hva skal du gjøre nå?!". Senere på kvelden kom hun bort til meg og jeg hadde fremdeles ikke sakt noenting til bf, var også usikker på om jeg skulle gjøre det eller bare bestille en time til abort. Men etter og ha tenkt endel og snakka med venninna mi så fant jeg ut at jeg bare måtte fortelle han det. Jeg ringte han i 23 tiden på kvelden, men han tok ikke telefonen. Så jeg sendte han en melding, fortalte at jeg var gravid og at jeg var veldig lei meg for det. Han ringte meg opp igjen etter 15 minutter og han kom til meg neste dag så vi fikk snakka sammen ordentlig. Vi ble enige om at jeg skulle ta abort og jeg skulle til legen på mandag (dette var en lørdag)...

Dagene gikk og jeg ble mer og mer usikker. Jeg fortalte bf om usikkerheten min på tirsdagen og ba han om å la meg være litt så jeg fikk tenkt på dette i fred. Men jeg fikk aldri bestemt meg, jeg begynte å føle meg deprimert [:(] Jeg gråt hver eneste kveld da guttene var lagt til jeg sovna i en klissvåt pute selv, jeg spiste ikke, jeg ville ikke snakke med noen lenger.. [&o] Tankene kverna rundt i hodet mitt hele tida. Hva skulle jeg gjøre? Var det rettferdig for de to barna jeg har fra før og beholde et til og bli alene? Alenemamma til tre barn, 22 år, uten utdannelse og bil? Fornuften min sa en ting, hjertet sa en annen.. Jeg klarte ikke tanken på abort. Bf maste flere dager i uka på om jeg fremdeles var gravid, han ringte sykehusene rundt for å høre om jeg kunne komme å ta abort (selvom jeg ikke hadde bedt han om det).

Men på julaften tok jeg et valg. Etter kvelden var over og alle hadde reist herifra, barna var lagt og alt rydda opp her så satt jeg meg ned å nå måtte jeg bare velge! Jeg bestemte meg for å beholde babyen. Jeg visste at dette skulle jeg greie, uansett hva! Jeg hadde vært på en ultralyd allerede for å se hvor langt jeg hadde kommet. Det hjalp ikke så mye når jeg hadde fått med meg et bilde av den lille "reka" hjem. Folk kunne snakke så mye de ville, visste at dette ville det bli snakk om.. Sendte bf en melding om at jeg beholdt uansett, med eller uten hans hjelp.

Han ble ikke spesielt glad. Da var det bare og fortelle mamma igjen. Jeg trodde hun skulle frike totalt ut [8D] Men jeg kunne aldri bli forbredt nok til å si det, så det var bare og gjøre det. Jeg venta til de kom hjem fra Thailand, så jeg ikke ødela ferien dems. Hun ble ikke glad, helt forventa.. Snakket ikke til meg på 2 uker, men nå er det heldigvis bra igjen [:)] Vet ikke riktig om hun er kjempeglad enda, men vi er gode venner igjen og blir nok helt bra når han kommer [:)]

Nå har jeg nettopp begynt å bilteorien, prøver å ta lappen innen babyen er født. Så skal jeg ta noen kurs over nettet når babyen er liten så jeg får en form for utdannelse, de to eldste skal i bhg fra høsten av. Jeg vet det blir tungt, men jeg skal klare dette - uten problemer. Jeg ser ikke for meg at overgangen fra 2 til 3 er så mye større enn fra 1 til 2. Og jeg er jo virkelig heldig som får være gravid med nummer tre allerede! [:)] Og de to guttene jeg har skal få en lillebror. Tre gutter på tre år! Tenk så mye glede de får av hverandre. Blir noen travle år, men veldig morsomt [:)]


Dette ble langt.. [8D]


Det er kjempe bra du fant ut av hva du skulle gjøre[:D] Og du kommer sikkert ikke til å angre på det valget du har tatt[:D][:D] det er også kjempe fint å høre at alt ordnet seg mellom deg og moren din[:D][:D] Håper også barnefar gleder seg[:)]
 
Takk for det [:D]

Barnefar er nok ute av bilde desverre, forbreder meg på å være helt alene med denne. Får ta det som en bonus om han vil være der for barnet senere [;)]
 
ORIGINAL: Snaffen87

Takk for det [:D]

Barnefar er nok ute av bilde desverre, forbreder meg på å være helt alene med denne. Får ta det som en bonus om han vil være der for barnet senere [;)]


Uff det var trist, men du kommer til å klare deg helt fint[:D][:D]
 
Ja, det går så bra så [:)] Men håper for barnet sin skyld at han viser interesse når den er født [;)]
 
hei:)
jeg var hos gynekologen på en vanlig sjekk, skulle ta kreftprøve og alt det der. også tok han innvendig UL for å sjekke at alt var som det skulle, siden jeg tok akutt ks for 5mnd siden (nå 7mnd siden..) da fant han også et 13 uker gammelt foster.... jeg var i sjokk, rett og slett... det var alle rundt meg også. jeg har jo 3 barn fra før, den yngste er jo da 7mnd, blir 8mnd 25april.

men, det kommer nå allikevel ei lita prinsesse i august:) og ho er hjertelig velkommen, selv om vi var i sjokktilstand de første ukene:)
 
ORIGINAL: Snaffen87

Ja, det går så bra så [:)] Men håper for barnet sin skyld at han viser interesse når den er født [;)]


han kommer nok forhåpentligvis til å ta en annen retning når den kommer å vise interesse, det er jo trossalt hans eget kjøtt og blod
 
ORIGINAL: cakes

hei:)
jeg var hos gynekologen på en vanlig sjekk, skulle ta kreftprøve og alt det der. også tok han innvendig UL for å sjekke at alt var som det skulle, siden jeg tok akutt ks for 5mnd siden (nå 7mnd siden..) da fant han også et 13 uker gammelt foster.... jeg var i sjokk, rett og slett... det var alle rundt meg også. jeg har jo 3 barn fra før, den yngste er jo da 7mnd, blir 8mnd 25april.

men, det kommer nå allikevel ei lita prinsesse i august:) og ho er hjertelig velkommen, selv om vi var i sjokktilstand de første ukene:)


Gratulerer så mye[:D] Jeg skjønner godt det kom som et sjokk for det var vel kanskje ikke helt dere hadde forventet dere når dere var hos gynekologen?.
 
Jeg gikk tom for p-piller jeg [8D] å resepten lå i Halden (hadde flyttet fra Halden til skedsmo) så ble jo til at jeg ikke fikk tatt den, sa selvsagt ifra til sambo, å at han gjerne måtte bruke kondom, men det likte han ikke, så ble litt "avhopping i svingene" og løping på do for å tisse med en gang etterpå, med andre ord, vi prøvde ikke å bli gravide[8D] hadde hatt ett tøft år med 2xSA og 1xMA og hadde rett å slett lagt det på hylla for det holdt på å ta knekken på forholdet vårt og sambo gjorde det klart at dette var han ikke klar for på en stund.
Vi festet å hojet å pleide forholdet oss imellom med romantiske middager, massasje og smil, vi trengte det virkelig!
 
SÅ! syntes jeg hunden vår begynte å oppføre seg så merkelig, hun skulle på død og liv ligge med hodet på magen min hele natten, det var riktignok kaldt, men hun pleide alltid å ligge under dyna nede ved beina, så begynte hun å dytte på magen med snuta, å ville være ved meg hele tiden.
Det ble til at jeg bare spøkte med det, men i hodet surret tankene..
når var det den mensen skulle komme igjen?, å jaggu var jeg ikke på overtid a gitt!
men jeg tenkte at det var jo typisk meg, gikk alltid en uke over jeg!
Dagene gikk, å en morgen våknet jeg, å da kjente jeg at jeg var våt?! på det ene bryste..jøss? nå må jeg ha drømt tenkte jeg og tenkte ikke noe mer over det...( var så fryktelig lei falske forhåpninger at jeg unngikk det hele lenge)
Dro til pappa på helgebesøk og julemiddag, inntok heldigvis lite alkohol (en baylies og litt vingløgg)
og dagen etter våknet jeg så uuutrolig kvalm å måtte bare løpe på do å kaste opp. DA var det nok, å jeg begynte smått å hinte til sambo at jeg tror det er en liten skapning i magen min! var over 2 uker på overtid også!
Så mandag kom han hjem med en test.
Leste bakpå at hvis jeg var på overtid var det ikke så nøye med morgenurin så skyndte meg på do mens sambo gikk på kjøkkenet for å lage middag.
jeg var ikke ferdig å tisse en gang før det ble ett kryss der, jeg grep tak i pakka, kryss? det var posetiv ja...
Gudene vet hvor mange tanker som for rundt i hodet mitt da, hva skulle jeg si ? hvordan ville sambo reagere? han hadde jo gjort det heeelt klart i sommer at han ville vente! (Noe som riktig nok hadde knust meg etter å ha prøvd så lenge)
hele kroppen min skjalv når jeg gikk inn på kjøkkenet med den posetive testen i hånda, å jeg ble stående der med ett usikkert fårete smil å stooore øyne å bare stirret på han.
"var den posetiv?" spurte han... jeg klarte ikke noe annet enn å nikke, hadde verdens største klump i halsen, var sååå redd han ville avvise oss totalt!
Da la han armene rundt midjen min, så meg rett i øynene å sa "det var det jeg håpa på" å ga meg en svææær klem, gjett om tårene trilla [:D]
 
Mamma å pappa fikk vite det med en gang, pappa sa han ikke ville glede seg for mye ennå, men at han håpet virkelig på at det gikk bra for oss denne gangen..
mamma "ja da blir det ikke no egglikør på deg da" hu hadde nemlig kjøpt en flaske egglikør til meg som vi skulle ha i jula (eeelsker egglikør å kaffe [;)])
 
Foreldrene til sambo fikk ikke vite no før jeg passerte uke 12, når det endte med MA fortalte vi det nemlig i uke 11  to dager etterpå lå jeg på sykehuset[:(] så det torde vi ikke rett å slett...
Jeg overlot den jobben til sambo, jeg er ikke så godt likt av dem så jeg var liiiivredd for reaksjonen, men det gikk heldigvis bra, hvertfall så bra som det kunne ha gått utifra omstendighetene [:)]
 
Nå som jeg har kommet så langt gleder alle seg med oss tror jeg [:D] å er svææært spente på om vi får gutt eller jente[;)]
 
 
Så bra at det viste seg at BF virkelig ble glad for at dere ventet en liten en [:D][:D]
Kan tenke meg dere gleder dere til å få vite kjønnet[:)] eller vet dere det allerede?
 
ORIGINAL: Ungmamma90

Så bra at det viste seg at BF virkelig ble glad for at dere ventet en liten en [:D][:D]
Kan tenke meg dere gleder dere til å få vite kjønnet[:)] eller vet dere det allerede?

 
ja det var så absolutt en stoooor lettelse, vet ikke hva jeg skulle gjort uten[:)]
jaaa, gleder oss masse, har vært på 3 ultralyder (akutt uke 9, ordinær uke 18+ og akutt forrige mandag etter blødninger) første var den jo for liten, men di to andre har h*n lagt beina forann å nekta å flytte seg uansett hva vi gjorde [8D] litensatbeis [;)]
 
Det kan jeg tenke meg det var[:D] Hehe dere finner det nok ut om ikke lenge tenker jeg[:D] Lykke til!![:D]
 
Slik forløp det seg:

Mannen min: Tror du må kjøpe deg en test
Jeg: Hvorfor det??
Mannen min: I frykt av drap, men du har vert litt hormonell i det siste!!
Jeg: HVA FAN????!!!!!

Okey kjøre å kjøpe test...

Tisse på pinnen...

ARG!!! Svaret kommer aldri, ggå innpå stua å vente med typen...

Jeg: Jeg tror den er negativ (selv om jeg på en måte viste den kom til å bli positiv)
Typen: Skal vi vedde???
Jeg: Ja
Typen: Ja, men da vann jeg....

Kikker ned på testen: Gravid. 1-2 uker ! ! ! ! ! 

Jeg: FAN FAN FAAAAAN!!!! Jeg må ha meg en røyk og ringe *** (min bestevenninde)

Lite støtte å få der, hu bare lo og sa: Jeg VISTE DET!!!

Vi viste ikke hellt hva vi sku gjøre..
Jeg var HELLT ifra meg, det var IKKE planlagt, vi ville jo ikke ha flere etter Tuva, så kan ikke si jeg ble glad nei..

Men etter noen dager, jeg å typen snakket ilag, kom vi frem til at vi sku beholde og nå GLEDER vi oss ! ! ![:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp