Hvordan fant dere det ut :D

MyBeBe3

MyBeBe3

Flørter med forumet
Heisann alle sammen :D

Siden noen allerede har født, og noen av oss venter spent på vår tur! tenkte jeg vi kunne kose oss med å se tilbake, og fortelle litt om hvordan vi fant ut at vi var gravide :D Nå som det nermer seg, er det alltid kos å se tilbake og faktisk se hvor fort tiden har gått :D

Jeg kan begynne. Jeg er da 21år, og bor med barnfaren :)
Det var en natt jeg var aleine hjemme der jeg fikk skikkelige smerter i magen. Jeg sliter allerede med magesmerter, så visste hva det var. Timene gikk og smerter forsatte. Samboeren min var bortreist, så jeg ringte grinende til min søster. Hun hentet meg og tok meg med til legevakten, kl var 03:00 sånn ca. De tok urinprøve og blodprøve, og jeg ble sendt hjem med antibiotika mot urinveisinfeksjon. Men fikk beskjed om å gå til fastlegen på tirsdag(sidn d var helg og helligdag), der jeg måtte ta røngten.

Tirsdagen kom, og jeg dro til fastlegen med et skriv jeg hadde fått av legevakten. Legen ville ta urinprøve, og blodprøve igjen.. siden det er rutine der jeg går. Så kommer han tilbake og sier jeg ikke kan ta røngten.. jeg spør hvorfor.. og svaret er : Jo, gratulerer, du er gravid :D :D !

Jeg kunne ikke tro det. Jeg hadde hatt mensen, gått på p-pillen og hadde ikke følt noen tegn. Ømmebryst brukte jeg å få rett før mensen.. så det var ikke nytt for meg. Tok blod prøve og 3 dager etterpå fikk jeg vite at jeg var 8-9 uker på vei sånn ca:) Jeg kunne ikke tro det!

Idag er jeg 37+1 og kunne ikke ha vært med glad! Tenkt at tiden har gått så fort, og snart er han her :D
 
Her var det veldig planlagt. Vi har prøvd over lengre tid. Ble først gravid høsten 2010, men mistet da jeg var 9 uker på vei. Vi fortsatte å prøve, uten resultat etter de første mnd. Da måtte jeg ha pause i prøvingen noen mnd. Ble psykisk sliten av å gå der å kjenne etter, være spent, engstelig osv.

Etter noen mnd prøvde vi på nytt. jeg slappet mer av og vips så satt den!! Jeg var likevel såpass usikker at jeg fikk ordnet med tidlig ul. Der fikk jeg beskjed om at det så ut om MA.....skikkelig nedtur. Fikk ny time til ul etter 3- 4 uker. . . skal si deg de ukene gikk s a k t e. På neste ul var gynekologen oppriktig overrasket for der inne var det et lite hjerte som slo!!! Jeg var da 9 uker på vei:))) Jeg gråt av lykke da jeg gikk ut derfra :)))
 
Her var det nøye planlagt :) me ville ha ein liten med bursdag tidleg på året, så eg slutta med pilla i april. Ingen klaff første mnd, men andre mnd var me heldigare!
Mensen vart forsinka i mai, så eg tok ein test før eg reiste på weekend-tur med venninner. Den var negativ og eg vart litt skuffa... Midt i turen kom sjølvsagt mensen og...
I juni var den også forsinka, men då turde eg ikkje håpa på noko, så eg drøyde det før eg tok test. Så kom kvalmen, og håpet om at det var noko på gang. Mannen min jobba 12 timers nattskift ei heil veke så eg utsatte testen slik at me fekk resultatet samtidig. Så mandags-morgon tok eg test og den var POSITIV :) På bursdagen til nevøen hans i tillegg, så me smilte litt ekstra i selskapet hans. Då var eg 5-6 uker på vei :)
 
Her var det også planlagt. Slutta på minipille i mai, og fikk mensen etter 2 uker (hadde da ikke hatt mensen på veldig lenge), hadde kjøpt billig eggløsningstester og graviditetstester. I følge beregningene skulle jeg ha eggløsning på en lørdag, og jeg skulle på jobbtur fra fredag-søndag.. Men fikk heldigvis positiv test på torsdag :) så da var det bare å kline til:) og det gikk på første forsøk det :)
 
Her var det planlagt, men ikkje så nøyaktig. Me hadde bestemt oss for prøva, men ikkje stressa - så eg slutta på p-pillane, og me slutta å vera forsiktige. Rekna med at det kom til å ta ganske lang tid før hormona var ute av kroppen min, sidan eg har gått på det så lenge, men det varte berre ein mnd - etter at eg hadde hatt vanlig mens ein gong kom mini på plass i mai :) litt sjokka over at det gjekk så fort, men veldig glade - og no byrjar me bli ganske utolmodige etter å treffa ho!
 
Var så å si planlagt her også. Vi hadde snakket om det, men fant fort ut at det skjer når det skjer. I begynnelsen av mai skulle jeg ha hatt mensen, jeg ville ikke teste for jeg visste den ble negativ. Så en morgen satt jeg og spiste frokost, plutselig ble jeg så kvalm og orket ikke, brystene og hadde forandret seg, men jeg tenkte ikke mer over det. Samboer ble lei av å høre at jeg ikke hadde fått mensen så ba meg om å ta en test, jeg hadde sånn billigtester liggende, men kun de eggløsningstestene. Tok vel 3-4 stk av de, og det var 2 streker, reiste så til apoteket og kjøpte test, kom hjem og tok den, og den viste GRAVID 2-3 på:D Gikk inn på soverommet helt sjokka og viste den til samboer. Fikk bare til svar: "Jeg visste jo det". Så sovnet han igjen:P
 
Her var det ikke planlagt! Jeg bor sammen med barnefaren. Gikk ikke på noe prevansjon de siste 5 månede og jeg veit jo hvordan man lager barn ;) men hadde ingen store planer om og bli mamma med det første. Var dette med  og hoppe av i svingen da. Hehe..... Funker foresten ikke. Mensen vare vel ca 1 uke over, men det pleide den gjerne og være, så jeg la ikke noe i det.

Så var jeg og ei vennine å shoppa litt klær. Da jeg stod i prøverommet så kunne jeg se blodårene på brystet mitt. Noe jeg aldri har gjort før. Så da viste jeg det. Trengte ikke en gang og teste meg. Men måtte det for at barnefaren skulle få bevisene på bordet. Og det gjorde han morgen etter på ;)

Å nå er det ikke lenge til verdens beste uhell kommer ut <3 
 
hehe, vi hadde også planlagt det veldig. Eg hadde tatt eggløsningstest i april og viste når eg kom til å bli gravid om vi fikk det til..
tenkte eg skulle vente å se om eg fikk mensen i mai, men blei oppfordra her inne til å ta en tidligere test for det kunne jo hende at den viste noke tidlig :)
så eg tok vel test godt iver ei uke før eg i det heile tatt venta mensen, og den var positiv :)
 
Morsomt å lese hvordan dere fant det ut.. =)

Her var det ikke planlagt.. Jeg begynte plutselig en dag og telle i kalenderen og fant ut at jeg enten var et par uker på overtid eller bare et par dager.. Mensen pleide å komme når den følte for så holdt ikke styring på syklusen.. Kjøpte test samme kveld og sov utrolig dårlig den natta.. Stod opp lenge før klokka ringte, tilfeldigvis på min bursdag =D, og tok testen i all hemmelighet.. Der fantes det ikke tvil! Følte strekene skulle hoppe ut av testen.. =P    Det ble en skrekkblandet reaksjon for min del.. Husker jeg sendte bilde av testen til min svigerinne og skrev: "hva f**n gjør jeg nå..?" Barnefar sov og jeg dro på turnstevne hele dagen.. Kjøpte en sekspakning øl (til han) på veien hjem og ba han komme hjem umiddelbart.. Hadde tatt et par tester til for å fremlegge klare bevis til han.. Fikk også tak i en sutt hvor det stod: "æ har verdens beste pappa".. Da han åpnet gaveeska knakk jeg fullstendig sammen i hysterisk gråteanfall.. Klarte ikke se han åpne den.. "Var det bare det..? Er vi gravide?" sa han.. Jeg skjønte ingenting og hikstet mens jeg nikket.. "Jaja.. Da er vi stuck da.." (sagt med en morsom tone, vår dårlige humor..) 

Idag er vi 37 uker på vei, og venter veldig spente på vår lille Matheo som er ventet 24.februar (helst før) .. Det har vært en fantastisk reise og gleder meg til fortsettelsen! =)
 
Var gravid med termin i starten av desember, men mistet. Så da bestemte vi oss for å fortsette å prøve :) Hadde en mens imellom og så satt spira igjen <3 Fant det ut ved at jeg tok en test for jeg følte meg virkelig gravid. Testen lyste positiv, men måtte allikevel 6 tester til for å bekrefte det ;p (Måtte bruke opp billig testene jeg hadde bestilt ;p)

Nå er det bare 6 dager til han kommer <3
 
Her var det planlagt da jeg hadde en MA i uke 13 i desember 2010. Prøvde på nytt og det satt på pp3 :) Skjønte noe var på gang da jeg kjente den velkjente kvalmen plutselig. Tok en test hjemme som var positiv, ca 4-5 uker på vei. Ville ikke håpe for mye så fikk en tidlig-ul i sommer som viste et 12 uker gammel foster. Det har i ettertid vist seg at den lille jenta hadde det svært travelt for hun ble født 8 uker før tiden den 14.12 :) Frisk og fin som vokser godt!
 
Her var det ikke planlagt, men vi brukte ikke prevensjon heller. Jeg har PCOS, så det skulle jo egentlig være "prevensjon" nok ifølge legen :p 

Jeg merka at jeg hadde kjempemerkelig matlyst; sulten hele tiden, men hadde liksom ikke lyst på noe heller, og det er rart for å være meg ;) Dessuten var jeg megatrøtt, men prøvde å overbevise meg selv om at det bare var pga stress med bacheloroppgaven min. 

1.juni kl 0650 fikk jeg positiv test, rett før jeg skulle på jobbintervju :p haha, gjett om det var lett å være fokusert på jobbintervjuet da? hehe.. Når jeg viste testen og pakka til mannen, studerte han den litt og sa; "den er jo bare 99.8% sikker da?" Og da jeg viste han den neste som også var positiv, bare smilte han og sa; "men da virker vi jo likevel da!!" :) 
 
Her var det ikke planlagt, men absolutt ikke uønsket. Vi har jo pratet om baby, men tenkte egentlig å vente et par år til. 
Jeg hadde slutta på p-piller ca. et par mnd før, fordi jeg hadde så uregelmessig mens, så tenkte jeg skulle prøve annen prevansjon, men så langt kom jeg ikke. Mensen kom ikke i april (mista visst mensen en mnd før jeg ble gravid), og heller ikke i mai, jeg testa meg ofte i mai med urin-hcG tester fra apoteket, men de var negative. I midten av juni hadde mensen enda ikke kommet så jeg dro til legen for å sjekke hva som feilte meg (trodde jo ikke jeg var gravid, siden jeg ikke hadde noen tegn, og at testene var negative). På legekontoret gjorde de ikke noe mer enn å ta en hcG- blodprøve, og ba meg ringe tirsdagen etter (dette var på en fredag) for å få resultatet, og evt. ny legetime for videre sjekk hvis den var negativ. Da jeg ringte på tirsdagsmorgenen fikk jeg litt av et sjokk for å si det mildt, gråt og lo om hverandre, og visste ikke helt hva jeg skulle tenke. Gikk inn på rommet der kjæresten lå å sov, og sa til han at blodprøven var positiv "Åja" sa han og la seg ned igjen, før han skvatt opp i senga og så ut som DET spørsmålstegnet. Så ba han meg komme å legge meg sammen med han, tok meg på magen og sa "Vi er vel ikke i tvil om at vi skal beholde nei?". 

Var litt av et sjokk i starten, men veldig glad allikevel. Og nå gleder vi oss så innmari til å møte lillejenta vår. Selvom vi hadde planer om skole og utdanning før vi fikk barn, er nok dette så absolutt verdt utsettelsen :-D
 
Jeg fikk vite det På jobb :) Jeg satt å snakket med en kollega som påpekte at jeg hadde fått større pupper.. Vi lo av dette :) Jeg sa at jeg dagene i forveien hadde tatt meg ettermiddagslurer, og vi lo av dette også. Han har 3 barn, så han forsto at jeg sikkert var gravid. Jeg sa neeeeei, det er jeg ikke!!! ( hadde akkurat vært 1 uke på fylla i syden) . Jeg gikk på apoteket og kjøpte en test, og tok den på jobben. Gravid 3+ viste testen. Jeg løp fra jobben og hjem til mannen, ba han om å lukke øynene og gav han testen. Han vart kjempeglad :) og vi har vært super happy ever since :)
 
Kan si at det var planlagt og ikke planlagt. Vi hadde prøvd i 4 år og mer eller mindre gitt opp. Så hadde egentlig lakt det på hylla for en periode. Men i mai så skulle jeg ta meg en øl og syntes at det smakte rett og slett vondt. Fikk til og med mannen min til å smake, men det var ikke noe galt meg øllet:)
Neste dag sendte jeg mannen min til apoteket først en gang, men den testen viste litt svak to streker. Måtte sende han enda en gang, og fikk han til å kjøpe en slik digital test. Den viste POSITIV:):):) Jeg tror aldri jeg har vært så glad i hele mitt liv. Jeg begynte rett og slett å grine. Men det var rett og slett gledes tårer:)
 
Vi hadde snakket om edt og sluttet på pilla og alt det der...
Men den dagen testen viste positiv, holdt virkelig på å dette sammen... det ble så virkelig.... Han hadde vakt, og var ikke hjemme før 04, og fortalte det.. ingen fikk sove..Da han skulle se testen dagen etter hadde batteriet gåt tom for strøm, så måtte på apoteket å kjøpe ny.. hehe..   Tiden gikk, fikk termindato 31. juli, men mistet uke 13...

Man gir jo ikke opp, så nestemann fikk termin 24 desember.... men mistet uke 9..

De sier alle gode ting er tre, og krysser fingrene for det....  Syklus og alt har gått litt i ball etter ma og sa, så sluttet litt å tenke på det selv om vi fortsatte å prøve.  Turte ikke helt å kjenne på følelser osv, 10.juni tror jeg han var litt lei humørsvingningene mine som jeg ikke helt hadde fått med meg... :/  

Tok en tur på apoteket, kjøpte ny test og der sto det positiv 4+. Dette var da på hans bursdag:) snakk om bursdagsgave :)  Sitter nå 38 uker på vei i dag, og  venter spent på å få møte huleboeren vår:) termin 20 februar:)
 
Jeg ble gravid første gangen når jeg var 18 år.
Det var ikke planlagt, men jeg var kjempe glad! 
Endte til slutt med at faren og jeg gikk fra hverandre når sønnen vår var 1,5 år gammel.

Så har jeg giftet med med han som er faren til nr 2 og 3.
Vi prøvde å bli gravid et par mnd, uten lykke..så det ble lagt på hylla.
Vi hadde vorsp. en kveld hvor jeg ikke klarte å drikke noe særlig, og venninnen min sa jeg garantert var gravid- og JA! Det var jeg!!

Nr 3, var absolutt ikke planlagt, for vi sku egentlig bare ha to stk.
Men, jeg er verdens lykkeligste mamma!!!

Så nå er jeg 24 år og trebarnsmor, gift og elsker livet mitt!!
Så når andre venner av meg begynner å få barn, er jeg ferdig emoticon !!!!

Ticker id: KDVC

Ticker id: 733M  Ticker id: PAYq
 
Her var det VELDIG planlagt med hormonkur - Pergotime og nærmest eggløsning etter klokkeslettet=) Jeg tok en test på dag 8 etter eggløsning, mannen sin bursdag og vår forlovelsesdag: 25 mai 2011=) På kvelden da besøket var gått. Tok en digital dagen etter som viste "Gravid 1-2 uker"=)

Veldig deilig følelse og nå sitter jeg her med en bylt i helseteppe vedsiden av meg=)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp