Hvordan får jeg datteren min og kjæresten min til å komme overens?

[Bkno6395252]

Hei!

Jeg har ei datter på tre år. Med unntak av at hun har vært hos far annenhver
Helg, har jeg alltid vært alene med henne.
I januar i år møtte jeg en mann som etterhvert ble kjæresten min. Vi tok det rolig
Rundt jenta mi og forsøkte å la ting gå seg til. Men nå, nesten ett år senere,vil hun
Fremdeles ikke slippe ham innpå seg. Han får ikke lov til å ta på henne(om det så bare er
Et lite stryk på kinnet), han får ikke hjelpe henne med verken klær, mat, leker eller tannpuss. Kun
Mamma er bra nok. Hun skubber ham bort fra meg og vil helst ha meg for seg selv.
Jeg har sagt til henne at det er greit at hun ikke vil foreksempel gi ham en klem for hun
Bestemmer selv over sin egen kropp, og jeg vil ikke presse henne. Men alt dette er sårt for kjæresten min, og han blir veldig lei seg når hun avviser ham gang på gang på absolutt alle områder. Dette begynner å tære på forholdet. Han trekker seg tilbake, og jeg står mellom dem og forsøker å megle. Uten særlig hell. Jeg snakker mye med jenta mi og forsøker å forklare at han bare vil hjelpe til, men her i gården er det bare mamma som gjelder. Jeg snakker også mye med kjæresten min om at vi må være tålmodige, men det er ikke til å komme utenom at dette er vanskelig. Hva i all verden skal vi gjøre?

 

[Helsesøster Elin_]

Hei!

Jeg har ei datter på tre år. Med unntak av at hun har vært hos far annenhver
Helg, har jeg alltid vært alene med henne.
I januar i år møtte jeg en mann som etterhvert ble kjæresten min. Vi tok det rolig
Rundt jenta mi og forsøkte å la ting gå seg til. Men nå, nesten ett år senere,vil hun
Fremdeles ikke slippe ham innpå seg. Han får ikke lov til å ta på henne(om det så bare er
Et lite stryk på kinnet), han får ikke hjelpe henne med verken klær, mat, leker eller tannpuss. Kun
Mamma er bra nok. Hun skubber ham bort fra meg og vil helst ha meg for seg selv.
Jeg har sagt til henne at det er greit at hun ikke vil foreksempel gi ham en klem for hun
Bestemmer selv over sin egen kropp, og jeg vil ikke presse henne. Men alt dette er sårt for kjæresten min, og han blir veldig lei seg når hun avviser ham gang på gang på absolutt alle områder. Dette begynner å tære på forholdet. Han trekker seg tilbake, og jeg står mellom dem og forsøker å megle. Uten særlig hell. Jeg snakker mye med jenta mi og forsøker å forklare at han bare vil hjelpe til, men her i gården er det bare mamma som gjelder. Jeg snakker også mye med kjæresten min om at vi må være tålmodige, men det er ikke til å komme utenom at dette er vanskelig. Hva i all verden skal vi gjøre?

Hei!
Forstår at dette er vanskelig for både dere voksne og for datteren din. Som treåring har barn ganske god språkforståelse. Tenker at det er viktig at du prater med datteren din om kjæresten din. Forsøk gjenre å forklare at både barn og voksne trenger en bestevenn, og for voksne er det også naturlig å ha en kjæreste. Du bør også fortelle datteren din at selv om du nå har fått en kjæreste, så er både du og pappaen veldig glad i datteren deres. Det blir også viktig at kjæresten din forsøker å tilnærme seg henne på en hyggelig måte uten betingelser. Datteren din trenger å bli bekreftet for den hun er og både du og din partner må g henne mye ros. Tenker også at det er viktig å ikke pushe henne til å gi kjærtegn til din kjæreste. Dette må komme naturlig og når hun evt. er klar for det. Det kan også være lurt at dere voksen venter med å kjærtegne hverandre til dere er alene ettersom datteren din reagerer på dette. Det viktigste framover blir kanskje at dere voksen klarer å kombinere et godt samliv, samtidig som dere ivaretar barnet på en god måte. Lykke til! Hilsen Elin