Hvordan få partner til å forstå ta hensyn til graviditeten

[M-40458930]

Hei.
Jeg er i uke 9+3 og kjenner meg ensom og emosjonell.
Mannen min er egentlig en fantastisk fin og tolmodig og forståelsesfull mann. Men nå i julen skjedde det noe som fikk meg til å føle meg utrolig ensom og alene.

Vi var hos familien hans i julen. Han har en kjempe koselig familie og vi koste oss gløgg i hel. Det eneste var at jeg legger merke til at faren hans ikke er noe stor fan av hunden min. Hunden min er noe for seg selv og han blir veldig glad og ernergisk når det er mange folk til stede.Det er bare personligheten hans.
Først ville han at jeg skulle ta hunden ut når vi skulle spise julemiddag, selv om han bare lå på gulvet og såg på. Da sa jeg han er helt rolig han plager ingen. Så senere på kvelden fikk vi besøk av en aen hund i familien. Denne hunden er en helt aen rase og personlighet enn min og er veldig stille og rolig, han spurte meg om jeg var missunelig for jeg ikke hadde en så rolig og vell oppdratt hund. Da ble jeg faktisk skikkelig fornærmet og kjente det stakk inni meg. Jeg prøvde såklart å svare hyggelig tilbake at man kan ikke sammenligne 2 så forskjellige hunder og at min hund er laget for noe helt aent enn å sitte å se pen ut. Og at jeg elsker hunden min skuratt som han er!
Jeg valgte å trekke meg tilbake for det gikk skikkelig inn på meg.
Da kjæresten min kom opp på rommet begynte jeg å gråte å prøvde å forklare han da var han veldig kald og sa jeg overreagerte og at jeg var teit. Jeg prøvde å forklare han at kanskje jeg gjor det men følelsene mine ikke er lett å kontrollere nå for tiden, og jeg vet at faren hans ikke mente noe med det men at det alikevell stakk meg. Det endte med at jeg gikk og la meg og kjæresten min gikk ned igjen og koste seg videre.
Det føltes veldig vondt ut og jeg følte meg trampet på. Vi har ikke fortalt noen heller at vi er gravid men jeg føler meg veldig alene og at kjæresten min ikke forstår eller har forstått at det skjer noe veldig overveldende med kroppen min nå.. hva kan jeg gjøre for å få han til å forstå?
Jeg skjønner at jeg kanskje overreagerte men alt jeg trengte var en god klem fra mannen min og noen oppmuntrende ord. Jeg trengte bare å føle meg sett og hørt

 

[M-40458930]

Ingen som har opplevd det samme med partneren sin?

 

[Saga94]

Uff, ikke noe hyggelig det der. Forstår du ble lei deg hjelper jo ikke på at hormonene er litt overalt og ting som man kanskje enklere børster bort går rett i hjertet, i hvertfall har det vært slik for meg. Tror kanskje disse mannfolkene ikke alltid klarer å sette seg inn i det sånn som oss og har enklere for å ikke bry seg om sånne kommentarer kanskje? Har mange tilfeller hvor jeg hadde trodd samboeren min kom til å ha medfølelse, men der han bare ikke skjønner greia... ofte bedre å snakke med venninner om det synes jeg

Når jeg var i begynnelsen av uke 6 så påpekte svigermoren min forran hele middagsbordet på 8 personer at hun syntes jeg hadde mage allerede. Jeg ble ganske fornærma av det og syntes det var helt unødvendig å kommentere kroppen min.. har jo selvfølgelig ikke gravidmage i uke seks liksom.. men samboeren min mente at hun bare var hyggelig og sa det fordi hun ønsker jeg skulle se gravid ut. Men når jeg snakka med et par venninner forstod de godt at jeg ikke likte det!

 

[M-40458930]

Uff, ikke noe hyggelig det der. Forstår du ble lei deg hjelper jo ikke på at hormonene er litt overalt og ting som man kanskje enklere børster bort går rett i hjertet, i hvertfall har det vært slik for meg. Tror kanskje disse mannfolkene ikke alltid klarer å sette seg inn i det sånn som oss og har enklere for å ikke bry seg om sånne kommentarer kanskje? Har mange tilfeller hvor jeg hadde trodd samboeren min kom til å ha medfølelse, men der han bare ikke skjønner greia... ofte bedre å snakke med venninner om det synes jeg

Når jeg var i begynnelsen av uke 6 så påpekte svigermoren min forran hele middagsbordet på 8 personer at hun syntes jeg hadde mage allerede. Jeg ble ganske fornærma av det og syntes det var helt unødvendig å kommentere kroppen min.. har jo selvfølgelig ikke gravidmage i uke seks liksom.. men samboeren min mente at hun bare var hyggelig og sa det fordi hun ønsker jeg skulle se gravid ut. Men når jeg snakka med et par venninner forstod de godt at jeg ikke likte det!

Jaa! Føler meg veldig sensitiv for ting jeg vanligvis ikke hadde tenkt over! Men dom partner så bør man vell prøve å sette seg inn i det hvertfal. De vet jo om det, de har jo lest det! Jeg har også prøvd å sende han en artikkel om hormonelle forandringer i graviditeten,, tviler på at han har giddet å lese den da… men har følelsen av at han ikke virkelig tror jeg er gravid eller at han tror det er noe gale med fosteret (jeg drakk alkohol tidlig i svangerskapet uten å vite å at jeg var gravid) vi skal på tidlig ultralyd snart håper jeg. Men håper virkelig det hår opp for han snart at vi skal ha barn. Vi har ønsket å få barn men graviditeten kom tidligere enn hva vi forventet og litt som et sjokk!

Svigermoren din kunne ha spart seg for en sånn kommentar! Men den eldre generasjonen har vell ikke samme tilnærming til hva man skal si og ikke si om andres kropp sånn som vi yngre har

 

[Sommerfall]

Hei.
Jeg er i uke 9+3 og kjenner meg ensom og emosjonell.
Mannen min er egentlig en fantastisk fin og tolmodig og forståelsesfull mann. Men nå i julen skjedde det noe som fikk meg til å føle meg utrolig ensom og alene.

Vi var hos familien hans i julen. Han har en kjempe koselig familie og vi koste oss gløgg i hel. Det eneste var at jeg legger merke til at faren hans ikke er noe stor fan av hunden min. Hunden min er noe for seg selv og han blir veldig glad og ernergisk når det er mange folk til stede.Det er bare personligheten hans.
Først ville han at jeg skulle ta hunden ut når vi skulle spise julemiddag, selv om han bare lå på gulvet og såg på. Da sa jeg han er helt rolig han plager ingen. Så senere på kvelden fikk vi besøk av en aen hund i familien. Denne hunden er en helt aen rase og personlighet enn min og er veldig stille og rolig, han spurte meg om jeg var missunelig for jeg ikke hadde en så rolig og vell oppdratt hund. Da ble jeg faktisk skikkelig fornærmet og kjente det stakk inni meg. Jeg prøvde såklart å svare hyggelig tilbake at man kan ikke sammenligne 2 så forskjellige hunder og at min hund er laget for noe helt aent enn å sitte å se pen ut. Og at jeg elsker hunden min skuratt som han er!
Jeg valgte å trekke meg tilbake for det gikk skikkelig inn på meg.
Da kjæresten min kom opp på rommet begynte jeg å gråte å prøvde å forklare han da var han veldig kald og sa jeg overreagerte og at jeg var teit. Jeg prøvde å forklare han at kanskje jeg gjor det men følelsene mine ikke er lett å kontrollere nå for tiden, og jeg vet at faren hans ikke mente noe med det men at det alikevell stakk meg. Det endte med at jeg gikk og la meg og kjæresten min gikk ned igjen og koste seg videre.
Det føltes veldig vondt ut og jeg følte meg trampet på. Vi har ikke fortalt noen heller at vi er gravid men jeg føler meg veldig alene og at kjæresten min ikke forstår eller har forstått at det skjer noe veldig overveldende med kroppen min nå.. hva kan jeg gjøre for å få han til å forstå?
Jeg skjønner at jeg kanskje overreagerte men alt jeg trengte var en god klem fra mannen min og noen oppmuntrende ord. Jeg trengte bare å føle meg sett og hørt

Jeg har en hund jeg forguder og han er også av den energiske typen. Elsker alle mennesker på jord. Jeg hadde blitt grisesur selvom jeg ikke hadde vært gravid. Så jeg synes du svarte veldig pent jeg. Tenker også at man i en sånn situasjon så kan man faktisk og fortelle hvordan en sånn kommentar får en til å føle seg. Det er vanskelig men å si at man blir såret når noen sier sånt, kan få folk rundt en til å tenke seg litt mer om.
Det også til mannen din. Lærte det hos en psykolog jeg gikk hos, å si at når du sier sånn, så føler jeg.... Eller jeg føler at....for ingen kan angripe følelsene dine. Det er jo hva man føler. Og motparten kjenner seg sjeldent angrepet tilbake.
Har prøvd ut dette boen ganger i situasjoner der jeg vet folk kan blåse seg opp, men når jeg har sagt at jeg føler eller det får meg til å føle så angriper jeg dem ikke. Og det merkes at dem tenker et ekstra øyeblikk.

 

[Westie]

Er nok uenig med de andre svarene, jeg må virkelig si at jeg hadde blitt enormt trigget om jeg hadde gitt beskjed om at hunden må ligge på et annet rom under julemiddagen i mitt eget hjem også hadde det ikke blitt respektert

Og som samboer hadde jeg nok ikke klart å forstå reaksjonen din og prioritert julaften med familien med tanke på at dere var på besøk.

Når det er sagt så vil jeg nok tro at det er likt for samboeren din, det har nok ikke noe med hans kjærlighet til deg å gjøre men at det der og da ikke gikk an for han å forstå en slik reaksjon der og da Det er ofte vanskelig for andre å sette seg inn i følelser som er hormon-styrte og kanskje uten så veldig tydelig grunnlag, selv om det føles veldig ekte for den andre parten.

Det er jo en stund siden nå, så jeg håper dere har fått snakket igjennom det og at han klarer å gi deg følelsen av at han er der mer for deg utover svangerskapet

 

[M-40458930]

Er nok uenig med de andre svarene, jeg må virkelig si at jeg hadde blitt enormt trigget om jeg hadde gitt beskjed om at hunden må ligge på et annet rom under julemiddagen i mitt eget hjem også hadde det ikke blitt respektert

Og som samboer hadde jeg nok ikke klart å forstå reaksjonen din og prioritert julaften med familien med tanke på at dere var på besøk.

Når det er sagt så vil jeg nok tro at det er likt for samboeren din, det har nok ikke noe med hans kjærlighet til deg å gjøre men at det der og da ikke gikk an for han å forstå en slik reaksjon der og da Det er ofte vanskelig for andre å sette seg inn i følelser som er hormon-styrte og kanskje uten så veldig tydelig grunnlag, selv om det føles veldig ekte for den andre parten.

Det er jo en stund siden nå, så jeg håper dere har fått snakket igjennom det og at han klarer å gi deg følelsen av at han er der mer for deg utover svangerskapet

Vell, vi blei invitert meg, kjæresten min OG hunden vår. Som såklart er endel av familien. Hunden min er 10 år og er vant til å være der vi er. Dette er ikke en hund som ligger for seg selv i et hundehus ute. Hunden min er veldig sosial av natur og ønsker å være der flokken hans er. Og da plutselig putte han vekk i en situasjon der hele flokken er samlet uten om han hadde gjort han veldig urolig og engstelig. Når vi er invitert alle 3 så tillater ikke jeg at min hund skal bli behandlet på noen aen måte enn hva den andre hunden ble.
Uansett.. det er lenge siden nå og noe jeg ikke bryr meg om lenger da jeg ikke er like emosjonell.
Det gikk dessverre ikke vegen for oss da jeg hadde en spontanabort i uke 12.. så har ikke vært inne på forumet her på en stund da jeg ikke årker baby snakk

 

[Westie]

Vell, vi blei invitert meg, kjæresten min OG hunden vår. Som såklart er endel av familien. Hunden min er 10 år og er vant til å være der vi er. Dette er ikke en hund som ligger for seg selv i et hundehus ute. Hunden min er veldig sosial av natur og ønsker å være der flokken hans er. Og da plutselig putte han vekk i en situasjon der hele flokken er samlet uten om han hadde gjort han veldig urolig og engstelig. Når vi er invitert alle 3 så tillater ikke jeg at min hund skal bli behandlet på noen aen måte enn hva den andre hunden ble.
Uansett.. det er lenge siden nå og noe jeg ikke bryr meg om lenger da jeg ikke er like emosjonell.
Det gikk dessverre ikke vegen for oss da jeg hadde en spontanabort i uke 12.. så har ikke vært inne på forumet her på en stund da jeg ikke årker baby snakk

Det var veldig leit å høre. Ønsker deg alt godt!