Hvordan er samboerene deres?

HappyMom**

Forelsket i forumet
Sensommerbarna 2016
Det kunne kanskje vært morsomt å sammenligne de vordende fedre/mødre? Tar de graviditeten med fatning eller er de av typen som trekker seg unna og helst ikke nevner det med et ord? Er de overbeskyttende eller nærmest likeglad ift hva man skal passe seg for osv.

Her i heimen var han litt tilbaketrukket i starten, så mer nysgjerrig, omsorgsfull og spent, mens nå har vi visst det i 2,5 mnd så nå er det nærmest en dagligdags ting. Er innom temaet daglig, men ting har "landet" veldig ift graviditeten:-)
 
Min mann er veldig overbeskyttende og lar meg ikke gjør mer enn høyst nødvendig. Han gleder seg veldig og prater om det hver eneste dag. Gleder seg til ultralyder, er nysgjerrig og vil ikke gå glipp av noen verdens ting :) Ganske fantastisk. Er vårt første så kan være derfor det er ekstra spennende? :)
 
Min mann er helt fanatisk! Vi har jobbet med å bli gravide i flere år, og måtte igjennom assistert befruktning for å få drømmen oppfylt. Han er alltid flink, snill og hjelpsom, men etter jeg ble gravid er han helt tussete <3 Han klapper på magen og duller med meg. Da jeg ble sykemeldt ble han enda mer beskyttende og tussete :-P Jeg får ikke gjøre noe annet enn å ligge og slappe av, han tar seg av alt annet som vasking, matlaging og klesvask :-)
 
Det kunne kanskje vært morsomt å sammenligne de vordende fedre/mødre? Tar de graviditeten med fatning eller er de av typen som trekker seg unna og helst ikke nevner det med et ord? Er de overbeskyttende eller nærmest likeglad ift hva man skal passe seg for osv.

Her i heimen var han litt tilbaketrukket i starten, så mer nysgjerrig, omsorgsfull og spent, mens nå har vi visst det i 2,5 mnd så nå er det nærmest en dagligdags ting. Er innom temaet daglig, men ting har "landet" veldig ift graviditeten:-)
Hadde ikke klart meg uten han. Han gjør alt for tiden handling, lager middag, holder huset osv. Han er forståelsesfull og støttende. Tror han får litt dårlig samvittighet over hvor dårlig jeg er, og jeg har dårlig samvittighet fordi han må gjøre alt for tiden. Vi snakker ikke så veldig mye om det å få barn ennå, her gjelder det for det meste å holde ut dette svangerskapet. Men etter vi fikk dopler i hus for noen dager siden har han ville lytte hver dag :) Det at jeg er så dårlig setter ellers en stor brems på planlegging av navn, innkjøp og annet. Regner med det kommer når formen min blir bedre, da det tar mye fokus for tiden.
 
Han er glad, men vi begge lider av søvnmangel siden april 2014 så vi må jo hjelpe hverandre. Jeg er sykemeldt og får hvile på dagen og han henter sønnen i bhg. Han tar sønnen på natten og jeg på morningen. Han er litt beskyttende, ville feks ikke at jeg skulle ake i akebakken igår, men akte 2-3 ganger allikevel.
 
Han blir bedre haha :angelic: han gleder seg veldig og tar godt vare på meg. Men han har slitt med at jeg er så vrang i matveien.. men tror han begynner å skjønne alvoret nå, at jeg kødder faktisk ikke og at matlysta er faktisk helt borte. Det tror jeg gikk opp for han når han laga taco, som er det beste jeg vet ellers, tok ett par tygger å begynte å brekke meg :arghh:
Ble veldi sjarmert da vi var på tul i helga og han fikk se reka. Han er så søt :cat:
 
Min ler litt når eg snakker om baby! Litt sånn nervøs/gledelig latter. Ellers sier han hele tiden at eg ikkje må falle og slå meg når eg går tur med hunden- da særlig når eg går i fjellet :)
 
Han tar det med fatning. Dette er jo nr 3, men han passer på meg da. :) Han vil helst ikke at jeg skal hogge ved og bære inn ved for eksempel. Så det gjør han, selv om dette er noe jeg klarer fint selv, og er jo ikke farlig heller.. Haha.

Hender han spør om formen, eller ler litt når jeg bare MÅ ha mat, eller ikke orker å se bilder av mat med tomatsaus i en oppskriftsbok.. :p Så gleder han seg til å kunne kjenne spark og sånt. :)
 
Min er litt reservert, jeg kan prate om det hver dag, men får oste tilbake "mm,ja".. er vel vanskelig for han å skjønne det enda, vi skal på ultralyd neste mandag, er da 13+4, så håper han blir mer gira da. Han sier også at han ikke vil kjøpe noe før etter den UL, så mulig han blir mer gira etter å ha sett den lille❤
 
Her gleder han seg masse. Og er veldig beskyttende. Og hjelper meg med alt. Nå er jeg sykemeldt pga høyt blodtrykk og er veldig sliten. Så får ekstra mye omsorg og hjelp. Nå har vi to fra før av, så dette er jo tredje gangen. Så merker at vi begge er ganske avslappet, og er ikke hver dag vi snakker om graviditeten med ord. Hverdagen er travel, men han er like glad som jeg er.
 
Min samboer ble veldig glad når vi fant det ut, etter det har han vært veldig grei med å la meg ta en kvil når jeg trenger, kjørt på butikken om jeg har hatt lyst på noe, men litt reservert når vi har snakt om graviditeten. Var på ultralyd for 2 uker siden. Han lo så hærlig når han så knøttet i magen, å siden snakker han å planlegger som bare det om alt som må være klart til minsten kommer :) <3
 
Min er like fantastisk som han alltid har vært. Hjelper meg med det jeg vil ha hjelp til (gjør også ting uten at jeg spør). For kiling på ryggen hver kveld (det beste som finnes for meg). Han begynner å forstå enda mer hvor slitsomt det er når man skal gå rundt være dag å være uggen, sliten og uvel. Han behandler meg som en prinsesse, men det har han alltid gjort uansett :) nå gleder han seg litt og litt mer for hver dag :D
 
Det kunne kanskje vært morsomt å sammenligne de vordende fedre/mødre? Tar de graviditeten med fatning eller er de av typen som trekker seg unna og helst ikke nevner det med et ord? Er de overbeskyttende eller nærmest likeglad ift hva man skal passe seg for osv.

Her i heimen var han litt tilbaketrukket i starten, så mer nysgjerrig, omsorgsfull og spent, mens nå har vi visst det i 2,5 mnd så nå er det nærmest en dagligdags ting. Er innom temaet daglig, men ting har "landet" veldig ift graviditeten:)
Høres fint ut. :)

Her har vi også landet. Han syns det var helt uvirkelig i starten. Nå skjønner han det. :)

Han er veldig opptatt av hva jeg gjør, spiser Osv. Passer på meg liksom, og han synes babyen har ett fint hus.

Jeg er en bitch, så er begrenset hvor mye koselig det her kan bli, men han er super tålmodig og snill. :) ❤️
 
Samboeren min er helt fantastisk. :D er vår første og han passer på meg hele tia. Han klarer ikke helt å skjønne det enda, men når han hørte hjertelyden i uke 10 roet han seg litt ned. Ikke får jeg bære posene fra butikken eller andre ting som kan være litt tungt. Han vil helst gå med bikja så ho ikke kan dra meg over ende. Han lager mat og passer på meg hele tia. Er kjempe heldig og bortskjemt. :D
 
Mannen min gru/gleder seg sier han. Gleder seg såklart mest, men sier han synes det er veldig stort, nytt og spennende også. Han er helt suveren her hjemme. Tar seg av handling, rydding, matlaging og spør meg mange ganger om dagen om det er noe han kan gjøre for meg. Han sier også god natt til oss begge og stryker på magen. Føler meg så utrolig heldig og takknemlig ❤❤❤
 
Han er omsorgsfull og tar hensyn til plagene som følger med <3 Nr 3 er nok ikke like spennende som tidligere, men han er interessert om babyen rører på seg osv :)
 
Hehe litt annerledes her i huset enn for de fleste her virker det som...Her er samboer glad for graviditeten og gleder seg til å bli pappa igjen- men det er absolutt ikke fokus på graviditet det meste av tiden:) Det meste av tid og energi går med på å få hverdagen til å gå rundt og ta oss av de barna vi har fra før. Merker at det er annerledes når vi er såpass voksne, og vi har jo to ganske store barn fra før så vi er "dreven i gamet":p Graviditeten må liksom bare innpasse seg mellom alt det andre som skjer, og samboer er heller ikke av den "dillete" typen så han snakker ikke så mye om det. MEN han står på som en helt nå når jeg har vært dårlig, tar seg av hus og hjem og unger uten å klage og passer på at jeg har det bra:)
 
Han tar alt knusende med ro, men nå er dette vår nr3:happy: har bestandig vært flink å ta husarbeid og sånt. Men han gleder seg og spør om ukentlig oppdatering fra gravid appen :joyful:
 
Back
Topp