Hvordan er partneren deres i svangerskapet?

huff så fælt. Håper du finner ut av det. Bare husk at det er ikke urimelig av deg å stille litt krav til at han skal stille opp. Dere var to om å lage barnet og burde være to om det resten av livet. Er han ikke klar for det så ville jeg vært skeptisk til om han var noe å holde på, men det er jo en utrolig kjip tanke. Forhåpentligvis vil han forstå det gjennom en skikkelig prat. Heier på deg!
 
Jeg håper han blir en mer ansfarfull og omsorgsfull samboer, pappa og fremtidig pappa etter at dere har fått pratet sammen. Det kan også være en ide å dra til familieterapi, jeg tror det finnes gratis tilbud.
 
Da har jeg forsøkt å prate med samboeren..
Han er fortsatt ikke interessert i å prate, og vil fortsette slik han gjør.
Da har vi ikke noe sammen, om vi ikke kan prate..

Så nå må jeg forberede meg på er nytt liv, qalene med babyen.
Kanskje det blir det beste for oss begge når alt kommer til alt.
- selv om alt er j*vlig trist akuratt nå. :(
 
Da har jeg forsøkt å prate med samboeren..
Han er fortsatt ikke interessert i å prate, og vil fortsette slik han gjør.
Da har vi ikke noe sammen, om vi ikke kan prate..

Så nå må jeg forberede meg på er nytt liv, qalene med babyen.
Kanskje det blir det beste for oss begge når alt kommer til alt.
- selv om alt er j*vlig trist akuratt nå. :(

Så trist, men er helt klart at det må gå an å snakke sammen. Hvis ikke fungerer ingen forhold. Er han klar over at du tenker å forlate han og han vil enda ikke prate? Veldig dårlig av samboer å ikke fenge seg noe etter deg og ta hensyn til det dere har og skal ha sammen.

Håper jo selvfølgelig at dette ordner seg når han får tenkt seg litt om, men hvis ikke så er det nok sikkert bedre å forberede seg på å være alene med baby. Noe som sikkert fungerer mye bedre enn en ikke tilstedeværende pappa. Masse lykke til og er sikker på at du kommer til å gjøre det som er best for deg og baby ❤ Dette kommer til å gå bra uansett så lenge du følger magefølelsen din og tenker på deg selv og det livet du ønsker for dere ❤ Sender deg en god klem ❤
 
Tenk på deg selv og den lille i magen <3 Dere fortjener mye bedre og i det minste at han kommuniserer med deg og at dere sammen prøver å finne løsninger. Når han lukker seg inne og ikke vil prate så tar han et valg også. Hev hodet og se fremover, selv om det er mega vanskelig så tror jeg du vil vinne på det i det lange løp og krysser fingrene for at din samboer ser hva han mister og ordner opp, slik deg og den lille fortjener <3 «Ordner seg alltid for snille jenter»
 
Da har jeg forsøkt å prate med samboeren..
Han er fortsatt ikke interessert i å prate, og vil fortsette slik han gjør.
Da har vi ikke noe sammen, om vi ikke kan prate..

Så nå må jeg forberede meg på er nytt liv, qalene med babyen.
Kanskje det blir det beste for oss begge når alt kommer til alt.
- selv om alt er j*vlig trist akuratt nå. :(
Jeg tror dette er lurt. Tøft, selvfølgelig, men jeg tror det blir best for både deg og ungen. Har du familie og venner rundt deg som kan støtte og hjelpe deg?

Jeg syns ikke du skal _true_ med å gå fra han om han ikke endrer seg. Valg tatt under slik tvang vil fort kunne skli ut igjen og så blir "hvorvidt du går eller ikke" til et forhandlingskort han kan prøve å styre. Det blir bare mer drama av det. Jeg tenker du har gitt han flere sjanser, prøvd å snakke med han flere ganger, men han vil ikke endre seg. Da syns jeg du bare skal gå, uten noen videre advarsler eller trusler.

*stor klem til deg* håper virkelig at du kommer deg ut på en god måte.
 
Jeg tror dette er lurt. Tøft, selvfølgelig, men jeg tror det blir best for både deg og ungen. Har du familie og venner rundt deg som kan støtte og hjelpe deg?

Jeg syns ikke du skal _true_ med å gå fra han om han ikke endrer seg. Valg tatt under slik tvang vil fort kunne skli ut igjen og så blir "hvorvidt du går eller ikke" til et forhandlingskort han kan prøve å styre. Det blir bare mer drama av det. Jeg tenker du har gitt han flere sjanser, prøvd å snakke med han flere ganger, men han vil ikke endre seg. Da syns jeg du bare skal gå, uten noen videre advarsler eller trusler.

*stor klem til deg* håper virkelig at du kommer deg ut på en god måte.

Har sovet hos moren min i natt, og har heldigvis full støtte av gode venner og familie.
Jeg føler at valget er tatt nå, og at trusler om å gå bare blir ubetydelig ord. Jeg er ikke en person som orker et «av/på» forhold.
Ikke vil jeg at barnet skal vokse opp inne sånn familiesituasjon heller.
Når han ikke vil engasjere seg eller kjempe for forholdet, så betyr jo det også at det ikke er så viktig for han. Dessverre..:(

Jeg trenger en mann som synes familielivet er verdt mer enn øl på byen.
En mann, ikke en tenåring!

Trenger nok litt tid til å fordøye alt, men tror jeg kommer sterkere ut av det, og at jeg kan gi «mini» et godt liv med masse kjærlighet ❤️
 
Da har jeg forsøkt å prate med samboeren..
Han er fortsatt ikke interessert i å prate, og vil fortsette slik han gjør.
Da har vi ikke noe sammen, om vi ikke kan prate..

Så nå må jeg forberede meg på er nytt liv, qalene med babyen.
Kanskje det blir det beste for oss begge når alt kommer til alt.
- selv om alt er j*vlig trist akuratt nå. :(

Hei,

Dette var veldig trist å lese, og at han har en før, så kjenner han jo til hvordan livet med barn er. Kanskje han har en reaksjon på at livet blir enda mer regelstyrt nå og at dette er hans reaksjon på det rett og slett. Men det er jo litt vanskelig å få fatt i om han ikke vil prate om det.

Håper dere finner en løsning på dette sammen!
 
Har sovet hos moren min i natt, og har heldigvis full støtte av gode venner og familie.
Jeg føler at valget er tatt nå, og at trusler om å gå bare blir ubetydelig ord. Jeg er ikke en person som orker et «av/på» forhold.
Ikke vil jeg at barnet skal vokse opp inne sånn familiesituasjon heller.
Når han ikke vil engasjere seg eller kjempe for forholdet, så betyr jo det også at det ikke er så viktig for han. Dessverre..:(

Jeg trenger en mann som synes familielivet er verdt mer enn øl på byen.
En mann, ikke en tenåring!

Trenger nok litt tid til å fordøye alt, men tror jeg kommer sterkere ut av det, og at jeg kan gi «mini» et godt liv med masse kjærlighet ❤️
*stor klem til deg* Om du bor i nærheten av Oslo, så møter jeg deg gjerne en dag. Om du vil, selvsagt. Noen ganger kan det være enklere å snakke med en fremmed enn folk man kjenner.
 
Så trist, men er helt klart at det må gå an å snakke sammen. Hvis ikke fungerer ingen forhold. Er han klar over at du tenker å forlate han og han vil enda ikke prate? Veldig dårlig av samboer å ikke fenge seg noe etter deg og ta hensyn til det dere har og skal ha sammen.

Håper jo selvfølgelig at dette ordner seg når han får tenkt seg litt om, men hvis ikke så er det nok sikkert bedre å forberede seg på å være alene med baby. Noe som sikkert fungerer mye bedre enn en ikke tilstedeværende pappa. Masse lykke til og er sikker på at du kommer til å gjøre det som er best for deg og baby ❤ Dette kommer til å gå bra uansett så lenge du følger magefølelsen din og tenker på deg selv og det livet du ønsker for dere ❤ Sender deg en god klem ❤

Takk for fine ord❤️
Ja han er klar over det. Men han vil fortsatt ikke prate, da han er veldig opptatt av «sånn er jeg» og «det er min mening», uten å ville prate mer om det.
Selv om jeg nå har sagt flere ganger at hvis vi ikke kan prate, så har vi jo ingenting...
Men det er valget han har tatt, så nå var jeg nødt til å ta mitt eget valg.
Har det bedre alene, enn å sitte å være skuffet/sint/trist hver helg..
 
Har sovet hos moren min i natt, og har heldigvis full støtte av gode venner og familie.
Jeg føler at valget er tatt nå, og at trusler om å gå bare blir ubetydelig ord. Jeg er ikke en person som orker et «av/på» forhold.
Ikke vil jeg at barnet skal vokse opp inne sånn familiesituasjon heller.
Når han ikke vil engasjere seg eller kjempe for forholdet, så betyr jo det også at det ikke er så viktig for han. Dessverre..:(

Jeg trenger en mann som synes familielivet er verdt mer enn øl på byen.
En mann, ikke en tenåring!

Trenger nok litt tid til å fordøye alt, men tror jeg kommer sterkere ut av det, og at jeg kan gi «mini» et godt liv med masse kjærlighet ❤️
Har ingen kloke ord men vil bare si at du er sterk og høres ut som smart valg! Lykke til!
 
Takk for fine ord❤️
Ja han er klar over det. Men han vil fortsatt ikke prate, da han er veldig opptatt av «sånn er jeg» og «det er min mening», uten å ville prate mer om det.
Selv om jeg nå har sagt flere ganger at hvis vi ikke kan prate, så har vi jo ingenting...
Men det er valget han har tatt, så nå var jeg nødt til å ta mitt eget valg.
Har det bedre alene, enn å sitte å være skuffet/sint/trist hver helg..

Synes du er utrolig sterk som tar dette valget og ikke går rundt å prøver litt til og tenker at det kommer til å bli bedre, for som regel så gjør man det bare værre for seg selv med slik tenking. Et utrolig tungt valg du har tatt selvfølgelig, men er nok absolutt det beste.

Kjempe bra at du har god støtte rundt deg, det kommer veldig godt med! Er mye bedre å være fornøyd med seg selv enn å sitte dag inn og dag ut å være irritert på en annen ❤
 
Du er tøff! Tror det er helt riktig valg å prioritere deg selv og babyen. Hvis han ikke er villig til å skjerpe seg er han ingenting å samle på. Håper ting ordner seg på beste måte :Heartred
 
Sender deg tusen varme klemmer:Heartred Tøff situasjon i en sårbar fase! Godt å høre at du har god støtte fra familien.
 
Her er også svangerskapet et sjokk og ikke planlagt. Vi bor ikke sammen og har heller ikke vært kjærester lenge. Men føler han er mer engasjert enn mine tidligere xer jeg har fått barn med. Og vi nyter helgene vi ikke har ungene våre sammen, selvom jeg har vært sykt dårlig til nå. Men han er der og det er viktig.
Vi brukte å mange uker på å velge om vi skulle beholde eller ikke. Føler vi har det fint.

Din samboer minner meg om faren til minste, null interesse og engasjement. Hjalp ikke ta han med yil kontroll etc heller. Og viste heller ikke noe interesse for barnet når det var først.
Jeg ville tatt dette opp med han før det blir for sendt. Dårlig stemning blir det nok, men er nok verdt å få noen svar. Kom jo overraskende på dere så mulig han ikke vet hva han skal gjøre og trenger å lufte tankene. Så viktig at dere prater om alt rundt det å får ut det dere begge har på hjertet. Lykke til
 
Uff , at det skulle gå sånn , men fy søren så tøff du er :Heartred står virkelig respekt i å ta en så vanskelig avgjørelse i en sårbar periode i livet . :love7 men det virker som om du er sikker i din sak, og da er det somregel rett :Heartred godt du har familie og venner rundt deg , og tror nok det var godt det hendte nå, og ikke med en nyfødt :love2 sender deg en stor klem :Heartred
 
Wow, ble litt sjokkert når jeg leste innlegget ditt..
Her er vi sammen i helgene, han fester ikke. Han er vel mer ivrig i hva som skjer under svangerskapet enn det jeg er :hilarious:
Nå skal det sies at dette blir vårt 3 barn så festing har vært ganske utelukket i mange år.
Alkohol inntas ikke i det hele tatt faktisk.. ikke fordi jeg eller han har noe imot det, men det frister overhode ikke..
Han får sin ”alenetid” i ukedagene før jobb, da jeg jobber tidlig og han sent. Så behov for å finne på ting fra hverandre har vi i grunn ikke når vi jobber som vi gjør.
Lykke til og håper det ordner seg for deg:Heartred
 
Back
Topp