Hvordan er mennene deres under forsøkene?

[Lena]

Skulle ønske jeg kunne si at samboer støttet og backet meg fult opp. I steden treker han seg lenger og lenger unna. Til jeg eksploderte i går. Så får hvordan det løser seg de neste dagene.
Men hvordan har deres menn oppført seg, har de syns at det har vært vannskelig?
Syns at de har vært avelskaninner og ikke noe annet?
Hva har der gjort for å holde lidenskapen gleden oppe?

Mange spørsmål, bare litt nyskjerrig på hvordan andre har hatt det

 

[Trollunn]

Veeel... føler meg vel ganske alene...på ett vis. Men slik er nå forholdet vårt. Snakker ikke mye om slike ting, og det er ok. Vet jo at han har lyst på en unge til, men føler vel at det er mitt prosjekt det her.
Sammenligna m mange andre her inne, så er vel sambo litt "perifer"
Eneste han skal bidra m er sæd...og det tror jeg han gruer seg til...Hehe
Kanskje er mannen din usikker, og trekker seg unna av den grunn?

 

[Førstegangsmammaen]

Veldig engasjert og vil være med på alt. Veldig bekymret og leser på nett det han kommer over.

Tror det har noe med at "feilen" ligger hos han og at det derfor er sårt for han. Han hadde sikkert ikke vært like "aktiv" om det var jeg som ikke kunne få barn.

 

[Chuma]

Min var ganske interessert i begynnelsen, men nå har vi hatt så mange forsøk og vært gravid så mange ganger at han klarer ikke å engasjere seg så mye lenger. Det er ikke det at han ikke bryr seg, men han tør ikke å håpe på noe. Men vi kan fint snakke om alle tingene, og han er alltid oppdatert på hva som skjer, så han er absolutt ikke uinteressert, bare ikke like ivrig som før. Han er ikke med på UL, uttak og innsett lenger (annet enn for å gjøre sin del), men han hadde sikkert blitt med om jeg hadde sagt jeg ville det.

 

[gulfresie]

Han var der hele tiden og støttet meg. Var med på alt av kontroller og er det fortsatt. Veldig bekymret for meg i disse dager pga overstimuleringen og passer godt på meg. Han som setter klexane på meg og trøster meg etterpå fordi det er så ekkelt. Skal være med meg i morgen også. Angående hans prøve på uttaksdagen så gjorde vi det til en fin opplevelse. Overnattet på pasienthotellet fremfor å bruke prøverommet på sykehuset. Verdig opplevelse og nesten like fint som å ha laget barnet på naturlig vis.
---------------------------
Bruker mobilen nå

 

[st1gal]

Min har vært støttende og overbeskyttende! Vi snakker om det meste, men jeg må hale det utav han som oftest. Han er ikke av den snakkesalige typen i utgangspunktet. Og nå som jeg har hatt en del blødninger, så spør han meg hver gang jeg går på do om alt er bra (litt irriterende ja.. )
Vi har vært 2 ganger på UL, og han var med begge gangene. Første gangen fikk vi ikke se så mye, men andre gangen så jeg at han nesten begynte å sveve over gulvet da han så den lille sprelle med armer og bein! Han er nok enda mere bekymret i denne prosessen en meg, og tør ikke håpe så mye. Men nå har det gått 12 uker i morgen, og jeg tror det begynner å gå opp for han at vi muligens får en baby i JUNI!!!! <3

 

[småbrukerfrue]

Samboeren min er mer engasjert nå en når jeg sluttet på prevensjon for halvannet år. Men han er av typen som ikke sier så mye, men vet akkurat når jeg trenger en klem, men det skal sies at han ikke har fått vært med på noen av de siste UL må før inseminering. Men han har vært bortreist i ukedagene de siste ukene så det er pga det. Menn et jo ofte ikke like utrykksfulle som oss kvinner, så det behøver ikke være så ille som man kanskje opplever det selv.

 

[Kanskje snart?]

Gubben har ikke vaert med paa rutine UL og blodprover for jeg har pleid aa dra innom sykehuset paa vei til jobb. Men, han var alltid med pa uttak/innsett. Han har alltid vaert veldig stoettende gjennom alle prosessene.. Til tross for diverse humoersvigninger (hormontroll sa du?? ) under noen av forsoekene.
Naa er det faktisk han som har foreslatt aa kanskje prove donor (han var helt imot dette istarten). Vet at det var en vanskelig avgjoerelse for han, men setter veldig pris paa at han hvertfall vil prove.

Om vi til slutt gaar for det er en annen sak, da sykehuset vil gjoere flere undersoekelser paa meg for aa se om jeg i de hele tatt kan bli gravid...

 

[ønsker så inderlig en liten sp]

med på alle kontroller på sykehusene... støtter opp, vi er to om dette..
men han er kanskje ikke så¨ivrig som i starten, pga vi har hatt så mange forsøk og fall, at han er vel redd for å håpe for mye,
men han er den mest positive av oss, og er sikker på at vi skal få det til selv så håper han har rett i det.
ellers så snakker han ikke så mye om selve forsøkene, men lytter gjerne i det jeg har å si