Hvordan er humøret deres?

Jente24år

Glad i forumet
Mye humørsvingninger? Blir du fortere sinna?
For min del kan jeg lage drama og starte en krangel over Ingenting.... og noen ganger sier det bare pang, åsså sier jeg masse ting jeg ikke egentlig mener... kjenner meg liksom ikke helt igjen...
er kun sånn med samboer, ellers klarer jeg å holde sinnet for meg selv...
Men føler meg som verdens værste kjæreste etter slike episoder... flere som opplever det sånn?
Ellers merker jeg ikke så mye til hormonene, annet at jeg tar litt lettere til tårene i enkelte situasjoner...
 
Jeg er lattdrlig hormonell denne gangen, griner for alt og er kjempesint plutselig fordi samboeren ser på meg på en spesiell måte feks.. Tar helt av. Var ikke sånn sist:facepalm:
 
Heldigvis sjeldent nå, og har heldigvis blitt flink å identifisere når irrasjonelt sinne bobler opp og jeg står i fare for å si ting jeg angrer på. Da fjerner jeg meg rett og slett fra situasjonen, og fortsetter når jeg har roet meg. Så har jeg forklart etterpå hvorfor jeg f.eks. sluttet å svare på meldinger, og at det var for alles beste ;)
 
Mye humørsvingninger? Blir du fortere sinna?
For min del kan jeg lage drama og starte en krangel over Ingenting.... og noen ganger sier det bare pang, åsså sier jeg masse ting jeg ikke egentlig mener... kjenner meg liksom ikke helt igjen...
er kun sånn med samboer, ellers klarer jeg å holde sinnet for meg selv...
Men føler meg som verdens værste kjæreste etter slike episoder... flere som opplever det sånn?
Ellers merker jeg ikke så mye til hormonene, annet at jeg tar litt lettere til tårene i enkelte situasjoner...

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver :sorry: Spesielt idag har det tatt helt av. Tror nok det kommer lettere om man er litt sliten. Men kjenner jeg må gå litt i meg selv også, selv om det ikke er lett der å da. Det er av og til null forvarsel :nailbiting: Godt andre også opplever det slik.
 
Jeg har også et humør som tar helt av til tider. Jeg har verdens korteste lunte og jeg eksploderer helt uten forvarsel og uten at jeg klarer å kontrollere det eller ta meg selv ut av situasjonen.

Det går ut over samboer og dessverre til tider også mini som er ekstremt sta og i verste trassalder, så jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet [emoji20]

Jeg var ikke sånn forrige svangerskap, men det er nok som Lusilia skriver over her at jeg er mer sliten nå når jeg har barn fra før.

Men det er "godt" at andre også har det sånn da...
 
Sniker fra desember.

Jeg er HELT motsatt. Jeg er latterlig hormonell og lettrørt til vanlig men har blitt helt omvendt (så langt) i svangerskapet. Jeg er mye mer stabil og mye enklere og ha med å gjøre. Mannen er helt enig. Jeg er veldig overrasket for jeg så for meg at jeg skulle bli enda verre men det er selvfølgelig veldig deilig.
 
Jeg griner av alt og når som helst og stakkars mannen da. Jeg bjeffer til han for alt og ingen ting. Hender det også går litt utover hun på 6 år, men hun er heldigvis så stor at det går an å sette seg ned å be om unnskyldning, og forklare at mamma rett og slett er veldig sliten fordi babyen lager så mye kvalme og stjeler all energi. :oops:
 
Jeg er rett å slett et vandrende mareritt [emoji33] Tåler nestn ikke synet av samboer, og alt han gjør å sier er feil! Irritert meg sinnsykt over at han tygger høyt når vi spiser, irriterer meg at han ikke kan lese mine tanker og forstå at jeg er sliten (for Gud forby at jeg innrømmer noe som helst) av og til vil jeg helst være helt for meg selv. Så her går det stort sett ut over han, min datter på snart 5 kan jeg ha litt litn tålmodighet med, men heldigvis er hun utrolig lett å ha med å gjøre [emoji4] så jeg er et mareritt! Og er utrolig lettrørt, griner av alle filmer jeg ser[emoji23] (kungfu pada, grusomme meg osv)
 
Heilt forferdelig no siden eg så vitt klarer å bevege meg! Bekkenløsning, men veldig opp og ned i humør prøver p ta med sammen når eg e med 1 åringen [emoji4] samboeren går gjenniomgå!
 
Humøret er ganske vanlig(tror jeg da), kan jo hende samboeren er uenig hvis jeg spørr[emoji28] men hulker av det meste[emoji85]
 
Jeg er rett å slett et vandrende mareritt [emoji33] Tåler nestn ikke synet av samboer, og alt han gjør å sier er feil! Irritert meg sinnsykt over at han tygger høyt når vi spiser, irriterer meg at han ikke kan lese mine tanker og forstå at jeg er sliten (for Gud forby at jeg innrømmer noe som helst) av og til vil jeg helst være helt for meg selv. Så her går det stort sett ut over han, min datter på snart 5 kan jeg ha litt litn tålmodighet med, men heldigvis er hun utrolig lett å ha med å gjøre [emoji4] så jeg er et mareritt! Og er utrolig lettrørt, griner av alle filmer jeg ser[emoji23] (kungfu pada, grusomme meg osv)
Kjenner meg sånn igjen i dette "vandrende mareritt" greiene :p Nesten alt mannen min gjør irriterer meg! Enkelte dager klarer jeg ikke at han tar på meg en gang og jeg innrømmer heller ALDRI at jeg er sliten og trøtt....Jaja bare 25 uker igjen sånn cirka :eek:
 
Kjenner meg sånn igjen i dette "vandrende mareritt" greiene :p Nesten alt mannen min gjør irriterer meg! Enkelte dager klarer jeg ikke at han tar på meg en gang og jeg innrømmer heller ALDRI at jeg er sliten og trøtt....Jaja bare 25 uker igjen sånn cirka :eek:

Hahaha! Bra det ikke er bare meg Håper dette går over når den lille er kommer ut! Ellers så er det fare for at jeg blir alene mamma Men kjenner humøret er bedre etter en dag på jobb :)
 
Back
Topp