Hvordan er din bosituasjon?

Cadillac

Cadillac

Forumet er livet
August 2018
Sommerfuglene
Ja, tittelen sier jo alt. Hvordan er din bosituasjon som alenemamma/pappa? Hvor mange barn har du evt.?

Jeg har jo to "store" og venter en liten, og står i disse dager på vei mot boligjakt. Jeg vet ikke helt hva jeg skal se etter og hva jeg kan/ikke kan få til enda. Dessuten er jeg usikker på hvilke krav jeg kan/må fire på og ikke. F.eks er det jo veldig vesentlig å bo ikke bare i nærheten av barnas far om mulig, men da også de to store sin skolekrets. Ønsket er jo å slippe dra ut av mer enn bare et hjem i oppbrudd, om ikke man skal rokke ved miljø, skole og venner også. Må man, så må man, men så langt det er vil vi unngå det. I og med jeg har to store, ser jeg for meg at jeg må ha en bolig med minst tre soverom. De to store har hvert sitt rom i dag, selv om de sover sammen på den enes rom. Dette er noe de har valgt selv, men det er gutt og jente, hvorav eldste er på vei inn i pubertet og det er klart at det er grenser for hvor lenge de kommer til å fortsette å samsove. Så de vil trenge hvert sitt rom for å kunne trekke seg litt tilbake. Så er det meg og babyen igjen, som må ha et rom - og aller helst skulle jeg gjerne hatt et rom til babyen også, da min erfaring fra de to andre er at de sover best på eget rom. Så også jeg. Men jeg kan klare meg med tre soverom per nå. Det eneste er at jeg da gjerne skulle hatt en lofts- eller kjellerstue som barna kunne hatt for å samle venner mm., hvis de da ikke får ganske store soverom, men det er jo ikke heller noe det akkurat kryr av på markedet. Så kommer alt dette med standard, hva man kan og ikke kan gjøre for en liten penge, og hva man evt. ikke bør begi seg ut på alene med tre barn - altså at jeg tenker det er grenser for hvor lav standarden kan være og også hvor mye som evt. må gjøres i forhold til oppussing mm.

Det er ikke lett å finne noe her jeg bor som ikke koster for mye eller er i for dårlig stand. Men hvordan har dere andre det - og hvilke krav har dere eventuelt selv klart å fire på uten at det forringer hverdagen?
 
Jeg flytter fra en stor leilighet i 4. etg med digert kjøkken og to soverom (skal leie ut) til en som er 30 kvadrat mindre med kjøkken og stue sammen, og ett soverom på bakkeplan og med mine foreldre i samme hus. Lille er knapt 8 mnd, så vi kan dele soverom en stund, evt jeg ha sovesofa på stua. Dessuten flytter vi inn i nyrenovert leilighet og får egen hageflekk. Skulle gjerne hatt mer plass, men har muligheten til å bruke resten av huset når jeg vil. Så jeg synes jeg er veldig heldig. [emoji4]
 
Jeg bor veeldig trangt. Gutten er bare baby enda, så det går en liten stund. Standardmessig er leiligheten god: så og si nyoppusset [emoji106] i løpet av året må vi få oss noe større. Da snakker jeg stue + 1 soverom. Er jo selvfølgelig litt vanskelig når man bor aleine og få en leilighet med både god plass, god standard og pris. Hvis man ikke har god økonomi så må man nesten fire på en av delene. Man kan jo også ha flaks! Håper du finner noe som passer for dere :)
 
Bor i en leilighet jeg har hatt siden 2011 på 72kvm. Ok standard, men 1 soverom og midt i byen. Skulle gjerne bodd et sted med hageflekk og 2 soverom, men er permittert så har nubbesjangs til å få lån. Lille er 1,5år. Får heldigvis igjen på skatten så skal bygge om litt. Minske stuen og bygge ekstra soverom til sommeren. Jeg kan egentlig ikke klage med tanke på parkering i garasje, stor bod rett over gangen og Ok standard, men...jeg er vant til hage som barn og det å bo midt i en by med barn er ikke ideelt i mitt hode[emoji53] Kan liksom ikke sende henne ut for å leke når hun blir eldre[emoji848]
 
FirstTimer☺️ skrev:
Bor i en leilighet jeg har hatt siden 2011 på 72kvm. Ok standard, men 1 soverom og midt i byen. Skulle gjerne bodd et sted med hageflekk og 2 soverom, men er permittert så har nubbesjangs til å få lån. Lille er 1,5år. Får heldigvis igjen på skatten så skal bygge om litt. Minske stuen og bygge ekstra soverom til sommeren. Jeg kan egentlig ikke klage med tanke på parkering i garasje, stor bod rett over gangen og Ok standard, men...jeg er vant til hage som barn og det å bo midt i en by med barn er ikke ideelt i mitt hode[emoji53] Kan liksom ikke sende henne ut for å leke når hun blir eldre[emoji848]
Klikk for å utvide …

Jeg har det på samme måte som deg. Bor i Oslo. Eier leilighet som er litt mindre enn din, men har to soverom - så vi har hvert vårt rom. Men er selv vokst opp i hus med hage, og ser at bylivet ikke er så barnevennlig. Veldig kjekt å være nærme alt, men føler at jeg må flytte til noe litt større og litt mer "landlig" om ikke så altfor lenge. Med "landlig" mener jeg egentlig bare et sted med litt flere lekeplasser, litt flere barnefamilier, muligheten for å finne venner i nabolaget - men vet ikke helt hvor det skal være, ettersom Oslo har blitt ekstremt dyrt de siste årene. Skal man ha noe større konkurrerer man plutselig med de som har to inntekter. Jeg jobber også i sentrum, og da er en fordel å kunne komme seg raskt på jobb, ettersom jeg da både skal levere og hente i barnehage.

Bor du i Oslo du også? I så fall lurer jeg på hvilke områder du anser som barnevennlige og fine å vokse opp? (Er ikke herfra, så jeg har ikke anelse...)
 
Jeg eier ikke, har ikke mulighet til å kjøpe.
Men leier på en gård, andre etasje av et hus. Valgte å gå for så stort jeg kunne med mitt budsjett. Så har tre soverom, over 100 kvm. Så jeg har er soverom og den lille får sitt eget soverom. Så har jeg gjesterom som jeg følte var nødvendig når jeg får den lille nå så jeg kan ha hjelp som overnatter. Bf bor i samme kommune, men ikke rett ved.
Falt også for stedet pga utsikten, stor veranda og stor hage.
 
Mina skrev:
Jeg har det på samme måte som deg. Bor i Oslo. Eier leilighet som er litt mindre enn din, men har to soverom - så vi har hvert vårt rom. Men er selv vokst opp i hus med hage, og ser at bylivet ikke er så barnevennlig. Veldig kjekt å være nærme alt, men føler at jeg må flytte til noe litt større og litt mer "landlig" om ikke så altfor lenge. Med "landlig" mener jeg egentlig bare et sted med litt flere lekeplasser, litt flere barnefamilier, muligheten for å finne venner i nabolaget - men vet ikke helt hvor det skal være, ettersom Oslo har blitt ekstremt dyrt de siste årene. Skal man ha noe større konkurrerer man plutselig med de som har to inntekter. Jeg jobber også i sentrum, og da er en fordel å kunne komme seg raskt på jobb, ettersom jeg da både skal levere og hente i barnehage.

Bor du i Oslo du også? I så fall lurer jeg på hvilke områder du anser som barnevennlige og fine å vokse opp? (Er ikke herfra, så jeg har ikke anelse...)
Klikk for å utvide …

Området rundt Sandaker mener jeg skal være veldig barnevennlig til å ha mange leiligheter og være sentrumsnært :)
 
Jeg har kjøpt ut eksen av huset vi hadde sammen.

Stort hus med stor hage sentralt i Bergen.
Har mye lån, men det er utleieleilighet i kjelleren og jeg tjener godt.

Har vurdert å kjøpe noe mindre, men jeg har to store barn i tillegg til mini så jeg trenger 4 soverom.
I tillegg må det være i samme området som vi bor i nå, og her er prisene stive på rekkehus/tomannsboliger.

Tanken er å se hvordan økonomien er det neste år - så tar jeg en avgjørelse da...

Ser jo at jeg er super heldig sånn sett[emoji4]
 
Jeg leier, har ikke sjekket ut muligheten for lån da jeg ikke har råd eller lyst til å kjøpe i skolekretsen te frøkna. Leier andre etg i ett hus og for ett år siden flytta min far inn nede. Har hage, bor sentralt og trives godt. Men huset er gammelt og det er ikke nyoppusset, men det er har sjarm. Ulempen er at det er bare 2 soverom så jeg har hatt seng i stua i 2,5 år nå (bodd her i 4,5 år).
 
Leier et hus, har stor hage, terrasse både med og uten tak og garasje :) det er bare meg og guttungen som bor her og vi stortrives :) vi bor på landet så det er billig å leie her :)
 
Dårlig her... bor i en leilighet som er veldig veldig gammel
Har masse insekter og dårlig fuktig
Koster dyrt også
1 soverom og stue, kjøkken og bad
7500kr
Uten alt kom avg.
Strøm er dyrest her på 2000kr [emoji853]
Har en datter på 6 mnd
Så er på jakt etter ny leilighet
 
Når jeg bodde alene med gutten bodde vi i ei knøttlita sokkelleilighet med 1 sov + 1 alkove. Nå har vi kjøpt hus sammen med min samboer som jeg venter nr 2 med og har per dags dato kun 2 sov. Men skal på sikt få etablert et tredje :)
 
Jeg bodde i "drømmehuset" før jeg ble gravid. Gjorde et "kupp" og kjøpte et hus midt i byen med egen brygge og båtplass samt hage helt uten innsyn. Pusset opp og hadde det helt fantastisk der frem til jeg ble gravid.
Bakdelen var at huset overhode ikke passet til å ha små barn (husene er veldig tett mot naboen så var redd for brann, kommunalbolig med rusmissbrukere i gata som tiltrakk seg folk uten tilhørlighet til gata og dermed ikke tok hensyn til andre enn seg selv, soverom langt unna hverandre og mer)
Så jeg valgte å selge, og flytte til en leilighet i nærheten av foreldrene mine. Den er på 70kvm, og har 2 soverom. 30kvm veranda og en bitteliten hageflekk. Føles ut som jeg har nedjustert veldig. Denne leiligheten var mye billigere enn huset, på tross av at det var nybygg i firemannsbolig.

Superfornøyd, selv om jeg savner mer plass.

Boligprisene her er latterlig lave sammenlignet med oslo og andre større byer.
 
Jeg eier hus. Flyttet sammens med samboer min i fjor høst. Er alene med to barn. Så nå bor vi til samboeren, mens vi leier ut mitt hus. Regner med vi selger mitt med årene. Sitter litt langt inne å selge det nå.
 
Jeg har nå endt opp med å kjøpe en prosjektert tomannsbolig med 4 soverom + loftstue. Jeg er veldig heldig ser jeg, sånn midt oppi elendigheten hele denne situasjonen er.
 
Bor i hus med 3(4) soverom, grei hage og stor dobbel garasje :) er veldig fornøyd, men er litt stort å være alene om :hilarious:
 
Da jeg var alenemor så eide jeg leilighet på 64 kvm med 2 soverom. Stortrivdes. Nå har jeg og kjæresten min kjøpt hus, flyttet inn for 3 mnd siden [emoji4]
 
Når jeg ble skilt tok jeg over huset jeg og ex-mannen bodde i. Kjøpte ut hans eierhalvdel. Har to (levende) barn.
Det er utrolig vrient å komme og holde seg i boligmarkedet i dag. Spesielt hvis man er ung og alene med barn (er bare 24).
Det viktigste for meg var stabilitet og beliggenhet, derfor jobbet jeg hardt for å ta over huset slik at det ikke ble flere bråe endringer for eldste. Huset er eldre (1930) men i god stand for alderen.
 
Her har jeg på en måte litt potensielt flaks i uflaksen. Kjøpte leilighet for noen år siden på 66 kvm, med ett soverom. Heldigvis er vaskerommet stort nok til å bygges om til soverom. Uheldigvis inneholder ombyggingen mye fagarbeid, så det blir ganske dyrt. Og det har jeg på ingen måte råd til.

Så det er min bosituasjon. Håper at med stønader og trygder kan jeg få utvidet lånet og pusset opp innen neste sommer, og hun eget rom mest sannsynlig er best for oss begge.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp