Hvordan er din 2-åring?

Lykke-Li

Lykke-Li

Forelsket i forumet
Gutten min fyller 2 år om tre uker, og jeg lurer på om hvordan dere andre synes det er å ha en to-åring? Gutten min er så ekstremt slitsom for tiden, så jeg lurer på om det er noe som plager han eller om dette er en normal fase han skal gjennom? Han sutrer heeele tiden, fra morgen til kveld. Vil ikke spise noenting, bare kaster maten rundt seg. Han har litt språk, skjønner enkle beskjeder og kan sette sammen to ord ("mamma komme" etc.). Han er mye sammen med andre barn på sin alder og jeg synes han er så mye mer baby enn de andre. Kan ikke sitte stille i ett minutt, klenger på meg hele tiden og kaster ting rundt seg. Leker ikke, for han har ikke tålmodighet til å holde på med noe i mer enn 10-15 sekunder. Har aldri opplevd at han for eksempel kan leke med noe mens vi gjør noe annet, da står han og vræler og drar i buksebeinet. Er det forskjell på gutter og jenter allerede i to-årsalderen? Det er ennå 5 uker til han skal i barnehagen igjen, skrekk og gru. Ser for meg at jeg havner på mentalsykehus innen den tid...
 
Vanskelig å si uten å kjenne han, men ut i fra det du skriver høres det ikke helt bra ut. barn må lære å leke, det er ikke alle som er like flinke til å sysselsette seg selv eller holde fokus lenge av gangen. Sett deg ned med han og prøv å få han til å ha felles fokus med det du driver med, enten det er lego, tegning, lekekjøkken, sanslottbygging, baking eller hva det nå er. Prøv litt enkel rollelek med et handlingsmønster. Legg til rette for at dere er fysisk i ro begge to og at det ikke er mye distraksjoner rundt. Ha det ryddig - det er vanskelig å konsentrere seg om en type lek når 10 andre leker ligger rundt og tar oppmerksomhet eller at leker som hører sammen mangler. Om du må gjøre noe så la han hjelpe til og gi han oppgaver. Om det ikke er noe du trenger hjelp til så finn på noe feks "kan du hente meg en skje". Så har han noe annet å gjøre enn å henge i buksebenet ditt. Hvordan synes du han er mer baby enn gjevnaldrede?
 
Huff, det hørtes slitsomt ut... Jeg har selv en som er omtrent nøyaktig like gammel som din. 
Han er veldig lett å ha med å gjøre. På alle måter. Kan selvfølgelig trasse han også. Og det gjør han en god del, men ingenting jeg ikke kan håndtere. Han har derimot en slektning, som er like gammel, som er helt umulius. Hans mor er kjempesliten, og barnevaktene han har hatt opp gjennom har gitt opp, og har ikke ork til å passe han lenger. 
Er stoooor forskjell på toåringer, og det er nok ikke no "fasitsvar" på åssen de skal være.
Man må nok bare gjøre det beste ut av det. Selv om det er slitsomt. Du skal se at når gutten din er 3, er han en engel og suuuupergrei å ha med rundt omkring, mens min er en trassegutt uten like. 

 

Mrs Lutz skrev:
Vanskelig å si uten å kjenne han, men ut i fra det du skriver høres det ikke helt bra ut. barn må lære å leke, det er ikke alle som er like flinke til å sysselsette seg selv eller holde fokus lenge av gangen. Sett deg ned med han og prøv å få han til å ha felles fokus med det du driver med, enten det er lego, tegning, lekekjøkken, sanslottbygging, baking eller hva det nå er. Prøv litt enkel rollelek med et handlingsmønster. Legg til rette for at dere er fysisk i ro begge to og at det ikke er mye distraksjoner rundt. Ha det ryddig - det er vanskelig å konsentrere seg om en type lek når 10 andre leker ligger rundt og tar oppmerksomhet eller at leker som hører sammen mangler. Om du må gjøre noe så la han hjelpe til og gi han oppgaver. Om det ikke er noe du trenger hjelp til så finn på noe feks "kan du hente meg en skje". Så har han noe annet å gjøre enn å henge i buksebenet ditt. Hvordan synes du han er mer baby enn gjevnaldrede?


Takk for gode råd! Jeg synes han er mer baby fordi han er mer "klengete" på en måte. Skal klatre på oss og har mark i rompa hele tiden. De andre ungene kan for eksempel sitte og se på film eller tegne, mens min er en liten demolition machine som bare raserer alt rundt seg, hehe. Han er flink til å hjelpe meg med ting, særlig på kjøkkenet. Lekekjøkkenet hans er faktisk det eneste han kan holde på med. Skal alltid "koke", når han er på besøk steder så freser han alltid inn på kjøkkenet på jakt etter kjeler og panner. Også flyr de selvsagt veggimellom. Han er veldig trassete, så jeg frykter dette er starten på en lang periode med hodebry. Han legger seg på magen og dunker hodet i parketten, etterfulgt av hysterisk gråt og krav om blåsing på den såre pannen selvsagt. Skikkelig dramaqueen, med andre ord. Er det forresten normalt at to-åringer ikke vil spise? Her kan det gå dager hvor han nekter helt å spise, vil ofte bare ha saft.
 
Min var litt sånn også, men mest om jeg ikke ga ho oppgaver og utfordringer. Hun sugde til seg all lærdom og ønsket det sårt. Kjedet seg veldig fort. Slik du forteller er egentlig jenta mi nå også. Klenger og henger og drar og søker oppmerksomhet og kontakt hele tiden. Vil hjelpe med alt. Anbefaler deg å lese boken til Elisabeth Gerhardsen, den blå og siste. Den har hjulpet oss massevis. Jenta vår er svært aktiv fortsatt og trenger læring og utfordringer og aktivitet. Men da klarer hun også å leke endel på egenhånd :)
Aller best har hun det utendørs.

Og mi kan spise lite i lange perioder. Rett før to år spiste hun så lite at det gikk ut over formen. Gikk over etter at vi sjekket henne med blodprøver. Men hun får ikke saft da.. bare vann og melk og evt smoothie.
 
Alle er vel forskjellige 

Liam ble 2 år nå for en uke siden og kan fint leke selv i lang tid eller med eldre søsken/naboer osv..han storkoser seg ute og da kan han leke i ett fra han står opp til leggetid utenom måltider, han spiser bra og sover stortsett hele natta.

Språket er ikke det beste, men han gjør seg forstått og det kommer nye ord hele tiden..han er også hissig til tider altså, får han et nei eller noe kan han bli rimelig "hysterisk" hvor han sparker og slår og freser..hehe..men det hører med, han får ikke vilja si og gir seg fort når noe annet fanger oppmerksomheten hans igjen.
 

Lykke-Li skrev:

Mrs Lutz skrev:
Vanskelig å si uten å kjenne han, men ut i fra det du skriver høres det ikke helt bra ut. barn må lære å leke, det er ikke alle som er like flinke til å sysselsette seg selv eller holde fokus lenge av gangen. Sett deg ned med han og prøv å få han til å ha felles fokus med det du driver med, enten det er lego, tegning, lekekjøkken, sanslottbygging, baking eller hva det nå er. Prøv litt enkel rollelek med et handlingsmønster. Legg til rette for at dere er fysisk i ro begge to og at det ikke er mye distraksjoner rundt. Ha det ryddig - det er vanskelig å konsentrere seg om en type lek når 10 andre leker ligger rundt og tar oppmerksomhet eller at leker som hører sammen mangler. Om du må gjøre noe så la han hjelpe til og gi han oppgaver. Om det ikke er noe du trenger hjelp til så finn på noe feks "kan du hente meg en skje". Så har han noe annet å gjøre enn å henge i buksebenet ditt. Hvordan synes du han er mer baby enn gjevnaldrede?


Takk for gode råd! Jeg synes han er mer baby fordi han er mer "klengete" på en måte. Skal klatre på oss og har mark i rompa hele tiden. De andre ungene kan for eksempel sitte og se på film eller tegne, mens min er en liten demolition machine som bare raserer alt rundt seg, hehe. Han er flink til å hjelpe meg med ting, særlig på kjøkkenet. Lekekjøkkenet hans er faktisk det eneste han kan holde på med. Skal alltid "koke", når han er på besøk steder så freser han alltid inn på kjøkkenet på jakt etter kjeler og panner. Også flyr de selvsagt veggimellom. Han er veldig trassete, så jeg frykter dette er starten på en lang periode med hodebry. Han legger seg på magen og dunker hodet i parketten, etterfulgt av hysterisk gråt og krav om blåsing på den såre pannen selvsagt. Skikkelig dramaqueen, med andre ord. Er det forresten normalt at to-åringer ikke vil spise? Her kan det gå dager hvor han nekter helt å spise, vil ofte bare ha saft.
Vil ikke si det er normalt å gå flere dager uten noe mat nei..tror du burde få en løsning på det ev høre med helsestasjonen, selv om mange er småspiste kan det ikke være bra med kun saft..hadde da nektet saft og prøvd å gi mat istedenfor.

Noen barn er utrolig krevende i forhold til andre, nr 1 og 3 her er enkle gutter mens Tara har vært et helvette fra ho var ca 2 og er egentlig det ennå 5,5 år gammel..har felt mange utslitte/frustrerte tårer over den ungen..ho er hissig som et uvær, raserianfall ut av en annen verden hvor INGENTING går igjennom eller får roet ho....

Anfallene kommer ikke så ofte lenger men ho er sta som pokker og gir seg aldri på en krangel, ho skal alltid ha rett og vilja si og det er ufattelig slitsom..kaller oss dust og slemming og det som er og gråter så det holder 100 ganger om dagen..!
 
Min gutt lekte ikke alene mer enn 1min når han var 2år, klengete som fy!!
Men han sutret ikke så mye ellers. Hadde lite språk, så det var jo vanskelig å gjøre seg forstått.

Husker HS sa på 2årskontrollen av 2åringer spiser annen hver uke, det stemte iallefall på min!! Men han hadde gode bollekinn så jeg var ikke bekymra:-) 

Syns vel egentlig at 1,5 - 2 + var ganske slitsomt!!

Han har ikke vondt i ørene??? Bare en liten tanke...
 
Haha, det med å spise annenhver uke stemmer faktisk ganske bra. Noen dager spiser han som en hest, andre dager vil han bare leke med maten. Jeg gir han saft for at han ikke skal bli uttørket, vil heller at han skal få i seg litt saft enn ingenting. Kanskje ørene ja, han har hatt ørebetennelse før faktisk. Veitikke jeg, men han virker misfornøyd med noe. Kanskje frustrasjon over at viljen og ønskene er større enn ferdighetene akkurat nå. Takk for gode råd, godt å høre at han ikke er helt unormal hvertfall. :-)
 
Hvis du drar litt i øreflippen eller trykker på den flippen som er forann ørehullet (bra forklaring ) så merker du fort om han har vondt.
Det går seg nok til, håper du overlever disse ferieukene
 
Haha, spørs om ikke jeg må bruke barnetrygden i august på en frisørtime for å dekke over noen grå hår, såpass skylder han meg. ;-) Skal undersøke øret hans i morgen tidlig, takk for tips.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp