Hvordan er det å være gravid?

Akkurat slik[emoji23][emoji1369]
I tillegg til influensa og høy feber på 12 døgnet så er ikke akkurat tilværelsen 10 på topp...
 
Hater det. Det er den verste tilstand jeg kan befinne meg i. Det er rett og slett et mare å gå i 8 mnd og vente, ruge, lure, spy, være kvalm, trøtt og lei av å vente. Trøster meg med, jeg slipper i alle fall den lange tunge veien med prøving, testing, negative tester og div behandlinger.

Men når alt kommer til alt definitivt verdt det. Venter skatt nr 3 [emoji6]
 
Jeg ble like fascinert/provosert/drittforbanna hver gang noen fortalte meg at jeg måtte nyyyyyte graviditeten da jeg var i 1. trimester, og var kronisk kvalm, utslitt, utmattet, oppblåst, kvisete, hadde mensmurringer hele tiden, puppene var så ømme at jeg gruet meg til hvert trappetrinn, forstoppet, osv osv osv... Da var det ikke en eneste bitteliten ting å nyte...

Nå har det begynt å bli litt bedre, og jeg kan nyte akkurat det å kjenne små lette spark. Men altså jeg kommer nok til å forbanne disse samme folkene igjen når sparkene går over til å være hestespark rett inn i organer og ribbein....
 
Gleder meg til gutten kommer, men kan ikke fordra å være gravid [emoji23]
 
Nyter hvert sekund på tross av oppkast i 10 uker, tidlig bekkenløsning og alt annet som hormonene påvirker. Prøvde i 2 år så var lenge usikker på om jeg noen gang fikk oppleve dette!
 
Det er magisk!
 
På tross av mye plager og nesten sengeliggende på slutten av sist svangerskap savnet jeg å være gravid igjen da ønske om baby var enormt...men etter positiv test og bekkenløsning,kvalme,sovekoma osv husket jeg plutselig hvordan det egentlig var...men vet det er en tilstand som plutselig går over og med verdens beste premie...nyter alle plager jeg slipper denne gang,selv om det veier opp i andre gravidplager....så kan vel si jeg nyter det som kan nytes og gleder meg over spark hver dag:)
 
Føles magisk ut! Så klart magen "negative" symptom som ikkje er like gøy heiletiden men følelsen. Herregud [emoji7]
 
Hadde det ikke vært for forverret migrene, sengeliggende minst 5 dager i uken, i 19(!!) uker så hadde det sikkert vært greit å være gravid. Men når migrena er så ille som den er klarer jeg ikke glede meg over å være gravid. Jeg gleder meg selvsagt veldig til at lillegutt er ute, men det virker veldig fjernt akkurat nå.
 
Det er et slit å være gravid denne gangen. Jeg pleide å like mat og alle smaker det gav meg. Nå er det et ork å spise mat, og i det hele tatt tenke mat, lage mat ikke minst.

Jeg er sliten og trøtt hele døgnet, uansett hvor mye jeg får sove.
Jeg har sure oppstøt (gulper).
Jeg er fortsatt kvalm, og blir verre om jeg spiser mye eller ikke spiser tidsnok.
Får diaré når jeg blir kvalm pga at jeg ikke klarer å kaste opp. (Ikke engang når jeg har omgangssyke)

Eneste positive med dette svangerskapet er å kjenne liv i magen og rett og slett glede seg til det som vil komme.
 
Back
Topp