Hvordan er besteforeldrene?

OktoberLykkerus

Forelsket i forumet
Oktoberskatter 2014
Jeg er rett og slett dritt lei å høre at jeg er en hønemor og alt for beskyttende! For her er nemlig min far, altså morfar veldig fæl til å kritisere og fortelle meg hva jeg er og hva jeg gjør galt! Sånn som her om dagen fortalte jeg at lillegutt hadde gråti og hyla i 20 min i strekk fordi jeg måtta bade han, og han haaaater å bade, da sa han "Du får skylde deg selv når han griner, du er så jævlig hønemor, så ikke rart at det blir som det blir!" Og jeg ble helt paff og sa tilbake "det har ikke noe med hønemor å gjøre, jeg har til og med badet han litt ekstra for at han skal bli vandt med det!".. Men allikevel stod han på sitt og forklarte meg på en måte hva jeg gjør galt og at jeg tar han alt for mye opp, at han blir avhengig av å ligge i armene mine, at jeg duller og passer på for mye osv. Blir rett og slett ganske lei meg, er det ikke bra at jeg tar vare på barnet mitt da? At jeg passer på han? Trøster han når han er lei seg? Gir han den nærheten han trenger?

Det er jo ikke sånn at han ikke skal få være med på lekeplassen når han er 6 år og alle andre barna i gata er der å leker, eller at han ikke får tlf eller sitte på data før han er 18 og bestemmer selv! Jeg føler meg jo ikke overbeskyttende, bare redd for at noe skal skje med skatten min eller at han ikke er fornøyd...

Nevt dette før, men sier det igjen. Det er ingen i familien som respekterer mine ønsker om at lillegutt ikke trenger å få saft, godis og en haug av kaker heller. Nå, her om dagen, sa faktisk min søster, som også skal være fadder,at ho skulle la han få smake litt av hvert i dåpen (25.Januar). Og da blir jeg sånn, NEI, det skal du ikke.. Han er 3 mnd og trenger ikke å smake på noe, og dessuten så trenger ingen å gi han noe uten å spørre meg eller barnefar først!!

Flere som har folk som skal blande seg oppi alt?
 
Selvfølgelig skal han få så mye trøst og kos og bæring som han bare vil! Tror ikke du skal bekymre deg altfor mye for at han fortsatt henger på fanget ditt når han er 13 ;) Helt enig med deg, stå på ditt og hev deg over alle som tror de har innblandingsrett, det er du som kjenner han best <3 Heldigvis opplever vi sjelden at folk blander seg på den måten, men har virkelig fått høre det mange ganger hvor slemme vi har vært som ikke har gitt godteri og brus til storesøster. Hu smakte kake første gang på 1årsdagen sin, da brakk hu seg og ville heller ha blåbær, syns nå det bare var fint, men da fikk vi høre at det burde vi ha øvd på å spise før. Var også i en barnebursdag (1årsdag) hvor andre lo av meg når jeg tok frem vannflaska hennes, det var jo tross alt en brusboks til hvert barn der. Haff!
 
Uff det må være slitsomt med slike besteforeldre. Men man må nesten bare la det passere, inn det ene øret og ut det andre. Men jeg syns at din søster må roe ned noen hakk, det er dere som foreldre som bestemmer når og hva poden skal smake på, ikke henne. Hva er det som får folk til å tro at dem bare kan si sånn?

Vi har fantastiske besteforeldre (mannens foreldre), stiller alltid opp og er like glade i F som det vi er. De spør alltid, gir oss gode råd og er rett og slett en kjemperessurs.
Hvordan mine foreldre er som besteforeldre aner jeg ikke, da de enda ikke har tatt seg bryet om å komme å hilse på han. Men de er veldig gode besteforeldre for mine søskens barn, men jeg er fornøyd med å kun ha mannens foreldre så nært på oss. Mine foreldre er nok mer sånn som pirker og skal lære meg så mye. Allerede når poden var 3 uker ringte faren min for å fortelle meg at nå måtte vi få rutiner inn slik at vi ikke fikk et vanskelig barn. Jærra...

Mammahjertet vet best ❤
 
Herregud.. Nei jeg har heldigvis ikke opplevd noe kritikk enda. Annet en kommentar her og der om at hun må da gråte litt, kan ikke underholdes hele tiden! -.- Jeg lar det bare passere.
 
Svigermor e og av den gamle skulen. Kom inn drage her når han va 2 med gammal og da fysta ho sa va at eg hadde skjemt han vekk...ga na grei beskjed om at mine onga ikkje ska ligga å grina uten å få trøst. Dessuten grine ikkje ein 2 med gammal baby uten at da e ein grunn. Springe jo ikkje å tar han opp om da berre e sutring!

Oppgitt!

Hadde klikka for meg om naken prøve å putta diverse i munnen på han når han ska døypast 1.februar.
Da e eg 8 mannen så bestemme, og han får ingenting anna enn mm og mme før han e minst 4 med. Så da så!
 
Herregud, det går ikke ann! Men det er vanskelig med besteforeldre. A sine kommer stadig med råd, og hadde jeg hørt på dem så hadde jeg nok gitt opp amminga uten å ha prøvd, for det er jo bare å "drite i den puppen, mme er mye bedre for da blir de mette". Å amme var noe jeg virkelig ville, og jeg ville i det minste prøve- og når jeg søkte støtte fordi jeg syns det var vanskelig så ble jeg møtt med det der.
Ellers har jeg ikke fått noe kritikk. Har jo stadig hørt det at jeg må la han gråte fordi det er bra for lungene og at hvis han gråter så er det garantert mageknip.
En ting som har irritert meg er at de tror ikke han gråter. Hvis jeg er sliten pga noen dager med gråting/klenging osv så får jeg høre at "hvorfor er du så sliten? A er jo bare snill!". Jada, lurer på hvorfor vi har brukt hørselvern her i perioder jeg. Huff!
 
Våre fedre en av en generasjon som ikke hadde pappaperm og som heller ikke var så mye sammen med oss som baby. De har ikke peiling i forhold til våre mødre, og de har nok dannet seg mange meninger gjennom årene som ikke nødvendigvis er relevante for våre barn :)
 
Mannen sin side er ganske spesielle, kritiserer alt, kommenter alt, hormonutslett, vektoppgang (han går opp 250-400gram i uken) og det var for LITE, jeg holder han ikke riktig når jeg ammer, han ble rød i ansiktet når han gråt osv.
Moren sa forsåvidt også at jeg burde røyke neste gang jeg er gravid, så neste barn ikke blir like stort (han var 4640).
Faren dukket opp på sykehuset uten å si ifra, moren skulle komme på besøk hjemme når han bare var noen dager gammel, ble i 3 timer og klagde over at vi ikke serverte middag...
 
Bestemor under prating med lillegull (husk å lese dette med babystemme): "Ååå stakkars deg lille venn. Mamma'n din forstår jo ingenting hun. Hun har ikke lært at du trenger å ha det mye varmere enn henne. Nei, det har hun ikke! Nei, det har hun ikke!"
 
Fikk litt med storesøster. De fikk høre det for å si det sånn. De mente hun ikke hadde det vondt og bare måtte venne seg til å sove der jeg la henne. Fant ut at hun hadde melkeallergi og at hun faktisk skreik fordi hun hadde vondt! Mamma vet best. Har ikke hørt et pip siden. De er egentlig veldig støttende og respekterer oss som foreldrene.
Det med å utsette godteri ol til de begynner å spørre etter det er vanlig i hele familien, så heldigvis ikke noe innblanding der. Bare bestefar som syns det er veldig stas å kjøpe godt og is når han får lov:)
 
Ohh herlig gud..jeg blir veldig irritert av å høre slik kommentarer og kritikker...heldigvis ingen som er i nærheten her fra begge sider for å høre noe. Men husker da vi fikk sønnen vår, kom tante hans på besøk og ble en hel jævlig uke. Hun kritisert nesten alt til og med måte jeg snakke/leke med ham. Husker en gang var jeg veldig forbanna på henne da hun sa "jeg ønsket at han var ei jente, jeg ble skuffet da jeg vist at dere fikk gutt" :mad::bored:
 
Bestemor under prating med lillegull (husk å lese dette med babystemme): "Ååå stakkars deg lille venn. Mamma'n din forstår jo ingenting hun. Hun har ikke lært at du trenger å ha det mye varmere enn henne. Nei, det har hun ikke! Nei, det har hun ikke!"

Jeg måtte ha bitt meg i tungen for å ikke svare noe tilbake her tror jeg... :p
 
Eeeh ja!! Men det er da stort sett fra min tante å min mormor. Får høre unødvendige ting som "La henne gråte, du har skjemt henne bort med å la henne være i armene hele tiden!" (da har jenta en gigantisk rap hver gang, men neida, jeg skal visst la henne ligge der å ha vondt. Om jeg er sliten å svarer at jeg er litt sliten innimellom får jeg høre at det ikke er noe synd på meg, det er min egen feil.. Å om hun småsutrer (da er hun ikke annet enn trøtt) får jeg høre "Ååå stakkar deg, mamma å pappa er visst slemme med deg lille venn" .

Sistenevnte får meg til å koke over å da svarer jeg alltid med sarkastisk undertone "Ja her i huset gir vi alltid barna rundjuling!!"

Mamma å svigermor er toppers, barna elsker dem å det gjør jeg også!:)
 
Jeg måtte ha bitt meg i tungen for å ikke svare noe tilbake her tror jeg... :p

Åh jeg har vel sår i tunga enda... Men jeg blir så satt ut av at voksne folk får seg til å oppføre seg sånn jeg :O
 
Jeg er visst heldig! Tror vel den eneste dumme kommentaren var fra min stefars mor (som er snart 90, så hun er tilgitt) som sa at det ikke gjorde noe om de grein litt av og til fordi de måtte styrke lungene... Så er jeg litt spent på min stemor. Jeg skal dit til helga og hun har ofte mye sterke meninger om ting, så jeg lurer på om hun kommer til å kommentere at jeg ammer i søvn hver kveld f.eks. Hun har da ikke hatt egne barn. Men jeg vet at det jeg gjør ikke er skadelig for ungen, kanskje tvert i mot, evt litt slitsomt for meg, men jeg ammer heller i tre kvarter enn å ha skrikeunge i ti minutter.
 
Mannen sin side er ganske spesielle, kritiserer alt, kommenter alt, hormonutslett, vektoppgang (han går opp 250-400gram i uken) og det var for LITE, jeg holder han ikke riktig når jeg ammer, han ble rød i ansiktet når han gråt osv.
Moren sa forsåvidt også at jeg burde røyke neste gang jeg er gravid, så neste barn ikke blir like stort (han var 4640).
Faren dukket opp på sykehuset uten å si ifra, moren skulle komme på besøk hjemme når han bare var noen dager gammel, ble i 3 timer og klagde over at vi ikke serverte middag...
Den er drøy :eek: si at du burde røyke?!?! Hadde klikka, mange barn får jo skader av røyking.. Og hadde du røykt neste svangerskap så hadde du vel fått hørt det og :p
 
Bestemor under prating med lillegull (husk å lese dette med babystemme): "Ååå stakkars deg lille venn. Mamma'n din forstår jo ingenting hun. Hun har ikke lært at du trenger å ha det mye varmere enn henne. Nei, det har hun ikke! Nei, det har hun ikke!"
Kjenner igjen den typen snakk til babyen, og kjenner samtidig det koker inne i meg når jeg hører det! Ekstra irriterende at de kritiserer ved å snakke til den lille, og da er det liksom helt greit.
 
Mannen sin side er ganske spesielle, kritiserer alt, kommenter alt, hormonutslett, vektoppgang (han går opp 250-400gram i uken) og det var for LITE, jeg holder han ikke riktig når jeg ammer, han ble rød i ansiktet når han gråt osv.
Moren sa forsåvidt også at jeg burde røyke neste gang jeg er gravid, så neste barn ikke blir like stort (han var 4640).
Faren dukket opp på sykehuset uten å si ifra, moren skulle komme på besøk hjemme når han bare var noen dager gammel, ble i 3 timer og klagde over at vi ikke serverte middag...

Disse menneskene er jo ikke normale...
 
Jeg er rett og slett dritt lei å høre at jeg er en hønemor og alt for beskyttende! For her er nemlig min far, altså morfar veldig fæl til å kritisere og fortelle meg hva jeg er og hva jeg gjør galt! Sånn som her om dagen fortalte jeg at lillegutt hadde gråti og hyla i 20 min i strekk fordi jeg måtta bade han, og han haaaater å bade, da sa han "Du får skylde deg selv når han griner, du er så jævlig hønemor, så ikke rart at det blir som det blir!" Og jeg ble helt paff og sa tilbake "det har ikke noe med hønemor å gjøre, jeg har til og med badet han litt ekstra for at han skal bli vandt med det!".. Men allikevel stod han på sitt og forklarte meg på en måte hva jeg gjør galt og at jeg tar han alt for mye opp, at han blir avhengig av å ligge i armene mine, at jeg duller og passer på for mye osv. Blir rett og slett ganske lei meg, er det ikke bra at jeg tar vare på barnet mitt da? At jeg passer på han? Trøster han når han er lei seg? Gir han den nærheten han trenger?

Det er jo ikke sånn at han ikke skal få være med på lekeplassen når han er 6 år og alle andre barna i gata er der å leker, eller at han ikke får tlf eller sitte på data før han er 18 og bestemmer selv! Jeg føler meg jo ikke overbeskyttende, bare redd for at noe skal skje med skatten min eller at han ikke er fornøyd...

Nevt dette før, men sier det igjen. Det er ingen i familien som respekterer mine ønsker om at lillegutt ikke trenger å få saft, godis og en haug av kaker heller. Nå, her om dagen, sa faktisk min søster, som også skal være fadder,at ho skulle la han få smake litt av hvert i dåpen (25.Januar). Og da blir jeg sånn, NEI, det skal du ikke.. Han er 3 mnd og trenger ikke å smake på noe, og dessuten så trenger ingen å gi han noe uten å spørre meg eller barnefar først!!

Flere som har folk som skal blande seg oppi alt?

Jeg er kunn vordene mor selv, så kan kunn svare på dette utfra erfaring fra venner. Jeg mener at et barn blir ikke bortskjemt av kjærlighet, jo mer jo bedre :) Det han sier er bare tull!

Og det med besteforeldre/ søsken og annet som absolutt må trøkke godteri og kake inn i andre sine barn er jeg så imot! Har sett det selv at bestemødre lurer godteri bak ryggen til morra og gir til barna, kunn for å bli likt, har selv advart mine om at hvis de prøver, så er det nulltoleranse og de ser ikke oss! Så det kan de bare drite i!

Er helt enig i det du sier, stå på du, det er ditt barn :)
 
Svigermor er slitsom.. Eneste hun tenker på er at babyen er sulten.. mat for hver en lyd hun lager.. har lært meg å overse henne :p
 
Back
Topp