Jeg er rett og slett dritt lei å høre at jeg er en hønemor og alt for beskyttende! For her er nemlig min far, altså morfar veldig fæl til å kritisere og fortelle meg hva jeg er og hva jeg gjør galt! Sånn som her om dagen fortalte jeg at lillegutt hadde gråti og hyla i 20 min i strekk fordi jeg måtta bade han, og han haaaater å bade, da sa han "Du får skylde deg selv når han griner, du er så jævlig hønemor, så ikke rart at det blir som det blir!" Og jeg ble helt paff og sa tilbake "det har ikke noe med hønemor å gjøre, jeg har til og med badet han litt ekstra for at han skal bli vandt med det!".. Men allikevel stod han på sitt og forklarte meg på en måte hva jeg gjør galt og at jeg tar han alt for mye opp, at han blir avhengig av å ligge i armene mine, at jeg duller og passer på for mye osv. Blir rett og slett ganske lei meg, er det ikke bra at jeg tar vare på barnet mitt da? At jeg passer på han? Trøster han når han er lei seg? Gir han den nærheten han trenger?
Det er jo ikke sånn at han ikke skal få være med på lekeplassen når han er 6 år og alle andre barna i gata er der å leker, eller at han ikke får tlf eller sitte på data før han er 18 og bestemmer selv! Jeg føler meg jo ikke overbeskyttende, bare redd for at noe skal skje med skatten min eller at han ikke er fornøyd...
Nevt dette før, men sier det igjen. Det er ingen i familien som respekterer mine ønsker om at lillegutt ikke trenger å få saft, godis og en haug av kaker heller. Nå, her om dagen, sa faktisk min søster, som også skal være fadder,at ho skulle la han få smake litt av hvert i dåpen (25.Januar). Og da blir jeg sånn, NEI, det skal du ikke.. Han er 3 mnd og trenger ikke å smake på noe, og dessuten så trenger ingen å gi han noe uten å spørre meg eller barnefar først!!
Flere som har folk som skal blande seg oppi alt?
Det er jo ikke sånn at han ikke skal få være med på lekeplassen når han er 6 år og alle andre barna i gata er der å leker, eller at han ikke får tlf eller sitte på data før han er 18 og bestemmer selv! Jeg føler meg jo ikke overbeskyttende, bare redd for at noe skal skje med skatten min eller at han ikke er fornøyd...
Nevt dette før, men sier det igjen. Det er ingen i familien som respekterer mine ønsker om at lillegutt ikke trenger å få saft, godis og en haug av kaker heller. Nå, her om dagen, sa faktisk min søster, som også skal være fadder,at ho skulle la han få smake litt av hvert i dåpen (25.Januar). Og da blir jeg sånn, NEI, det skal du ikke.. Han er 3 mnd og trenger ikke å smake på noe, og dessuten så trenger ingen å gi han noe uten å spørre meg eller barnefar først!!
Flere som har folk som skal blande seg oppi alt?