Hvordan betrygge ei på 6 1/2??

[Babystar]

Etter en SA i sommer så er vi gravide igjen. Denne gang med ei lita jente.
Har vært på noen ultralyder til nå , og til nå så ser alt helt perfekt ut, og vi er også kommet forbi uke 17 når alt gikk galt sist.
Så i går fortalte vi endelig lille frøkna i huset at hu skal bli storesøster igjen.
Hun ble helt i ekstase, men kom også veldig fort med « kommer denne babyen også til å komme ut alt for tidlig og dø?»
Vi sa selvsagt st vi hadde vært på sykehuset og de hadde sett på babyen og at alt så kjempefint ut inni magen og at sykehuset skulle passe ekstra godt på lillesøsteren slik at alt gikk bra denne gang.
Men er det noe mer vi kan gjøre underveis for å betrygge henne at det kommer til å gå godt ?
Holder med at jeg går rundt småredd

 

[Iva82]

Jeg trenger samme svar eller jeg håper jeg kommer til å trenge det. Etter 3 spontanaborter,med 4.graviditet sønnen vår spurte veldig ofte når kan vi senke skuldrene litt,hvor lenge vi kan miste babyen og nå,etter at vi hadde så sein abort jeg vet ikke når skal jeg dele nyheter neste gang(hvis vi får å bli gravid en gang til). Jeg spurte ham hva tenker han hvis vi bør ha babyen etter alt som skjedde og han sa at vi bare må ha!!!
Jeg tror du bare må snakke med hun og forklare samme ting når som helst hun trenger det.

 

[Iva82]

Etter en SA i sommer så er vi gravide igjen. Denne gang med ei lita jente.
Har vært på noen ultralyder til nå , og til nå så ser alt helt perfekt ut, og vi er også kommet forbi uke 17 når alt gikk galt sist.
Så i går fortalte vi endelig lille frøkna i huset at hu skal bli storesøster igjen.
Hun ble helt i ekstase, men kom også veldig fort med « kommer denne babyen også til å komme ut alt for tidlig og dø?»
Vi sa selvsagt st vi hadde vært på sykehuset og de hadde sett på babyen og at alt så kjempefint ut inni magen og at sykehuset skulle passe ekstra godt på lillesøsteren slik at alt gikk bra denne gang.
Men er det noe mer vi kan gjøre underveis for å betrygge henne at det kommer til å gå godt ?
Holder med at jeg går rundt småredd

Og gratulerer med babyen på vei

 

[Babystar]

Jeg trenger samme svar eller jeg håper jeg kommer til å trenge det. Etter 3 spontanaborter,med 4.graviditet sønnen vår spurte veldig ofte når kan vi senke skuldrene litt,hvor lenge vi kan miste babyen og nå,etter at vi hadde så sein abort jeg vet ikke når skal jeg dele nyheter neste gang(hvis vi får å bli gravid en gang til). Jeg spurte ham hva tenker han hvis vi bør ha babyen etter alt som skjedde og han sa at vi bare må ha!!!
Jeg tror du bare må snakke med hun og forklare samme ting når som helst hun trenger det.

Vi ventet til etter OUL før vi sa noe til henne og jeg kjøpte doppler så hu har fått hørre hjerte. I håp om at det i det minste kan hjelpe litt.
Men er ikke lett for hun husker det så godt. Sist gikk det jo galt bare ei uke etter vi fortalte det til henne. Merker at hun er ekstremt overbeskyttende ovenfor meg nå. Jeg får ikke rydde uten at hun skal hjelpe, når vi skulle gå tur måtte hun holde meg i hånda så jeg ikke skulle dette slå meg og skade babyen

 

[Vbt]

Etter en SA i sommer så er vi gravide igjen. Denne gang med ei lita jente.
Har vært på noen ultralyder til nå , og til nå så ser alt helt perfekt ut, og vi er også kommet forbi uke 17 når alt gikk galt sist.
Så i går fortalte vi endelig lille frøkna i huset at hu skal bli storesøster igjen.
Hun ble helt i ekstase, men kom også veldig fort med « kommer denne babyen også til å komme ut alt for tidlig og dø?»
Vi sa selvsagt st vi hadde vært på sykehuset og de hadde sett på babyen og at alt så kjempefint ut inni magen og at sykehuset skulle passe ekstra godt på lillesøsteren slik at alt gikk bra denne gang.
Men er det noe mer vi kan gjøre underveis for å betrygge henne at det kommer til å gå godt ?
Holder med at jeg går rundt småredd

Jeg vet at noen har avtalt med sykehus/gyn at storesøsken blir med på en UL der man har kommet såpass langt at man føler seg såpass trygg selv at ting er greit, og at man ikke får dårlige nyheter den dagen. Så kan legen vise at det står bra til med babyen, og forklare at legen passer på babyen.

 

[snippsnappsnuppa]

Vi hadde samme problematikk her. Fireåringen var først redd for å dø selv, og så at mamma skulle dø. Lenge. Vi har snakka masse om det som skjedde, og har involvert han i alt. Da vi fortalte at vi skulle ha baby igjen (hadde tenkt å vente til oul men jeg ble så dårlig at vi måtte bare si noe, han ble redd igjen). Han ble kjempeglad, men sa at han ønska seg jente, for hvis det ble en lillebror kom han og til å få hull o hodet og dø. Fikk berolige han ganske godt, men jeg så hvor letta han var da vi fikk vite at det var ei lillesøster. Har ikke så mange gode råd å komme med, annet enn å være åpen og forklare om han har spørsmål, osv.

Vi vurderte å be om han fikk være med på ul, men her er de strenge på det så der droppa vi. Nå er det lenge siden han har vært redd, og gleder seg stort sett. Vi har også felles fastlege alle tre, så tenkte at vi kunne snakke med han alle sammen dersom han skulle bli redd igjen.

Ikke lett dette-de får liksom døden i fanget så altfor tidlig. Han mista også oldemor noen mnd etterpå, og vi snakka masse om død og sånn etterpå. Nå er han mest opptatt av at babyer kommer ut av tissen og av og til magen, så vi ser av og til fødeavdelingen sammen-men jeg må spole frem til babyen kommer ut [emoji23] så tenker at det er hans måte å bearbeide på. Vi trygger han med at denne babyen er frisk og hun skal ikke dø. Men en kan jo aldri trygge hundre prosent. En del av foreldreskapet det der.

 

[Babystar]

Vi hadde samme problematikk her. Fireåringen var først redd for å dø selv, og så at mamma skulle dø. Lenge. Vi har snakka masse om det som skjedde, og har involvert han i alt. Da vi fortalte at vi skulle ha baby igjen (hadde tenkt å vente til oul men jeg ble så dårlig at vi måtte bare si noe, han ble redd igjen). Han ble kjempeglad, men sa at han ønska seg jente, for hvis det ble en lillebror kom han og til å få hull o hodet og dø. Fikk berolige han ganske godt, men jeg så hvor letta han var da vi fikk vite at det var ei lillesøster. Har ikke så mange gode råd å komme med, annet enn å være åpen og forklare om han har spørsmål, osv.

Vi vurderte å be om han fikk være med på ul, men her er de strenge på det så der droppa vi. Nå er det lenge siden han har vært redd, og gleder seg stort sett. Vi har også felles fastlege alle tre, så tenkte at vi kunne snakke med han alle sammen dersom han skulle bli redd igjen.

Ikke lett dette-de får liksom døden i fanget så altfor tidlig. Han mista også oldemor noen mnd etterpå, og vi snakka masse om død og sånn etterpå. Nå er han mest opptatt av at babyer kommer ut av tissen og av og til magen, så vi ser av og til fødeavdelingen sammen-men jeg må spole frem til babyen kommer ut [emoji23] så tenker at det er hans måte å bearbeide på. Vi trygger han med at denne babyen er frisk og hun skal ikke dø. Men en kan jo aldri trygge hundre prosent. En del av foreldreskapet det der.

Nei det er ikke lett i det hele tatt.
Hun fikk være med å ta farvell med lillegutt når han fant ut han skulle komme i uke 17 i sommer. Å hun virka også litt letta når det var lillesøster denne gang.
Vi prøver vårt beste på å snakke åpent og fortelle at det er helt ok å være redd, men betrygger henne så godt vi kan med at denne gangen så kommer det til å gå bra og at legen på sykehuset sa at lillesøster var helt frisk og hadde det kjempefint inne i magen.
Vi vurderer også å gi beskjed til skulen om hva som hendte sist og at vi er gravid igjen tilfelle panikken slår henne i skule tid. For når vi mista sist så var det stor hjelp i at hovedkontakten i barnehagen var klar over situasjonen

 

[Vbt]

Nei det er ikke lett i det hele tatt.
Hun fikk være med å ta farvell med lillegutt når han fant ut han skulle komme i uke 17 i sommer. Å hun virka også litt letta når det var lillesøster denne gang.
Vi prøver vårt beste på å snakke åpent og fortelle at det er helt ok å være redd, men betrygger henne så godt vi kan med at denne gangen så kommer det til å gå bra og at legen på sykehuset sa at lillesøster var helt frisk og hadde det kjempefint inne i magen.
Vi vurderer også å gi beskjed til skulen om hva som hendte sist og at vi er gravid igjen tilfelle panikken slår henne i skule tid. For når vi mista sist så var det stor hjelp i at hovedkontakten i barnehagen var klar over situasjonen

Tror det er lurt at skolen vet, da er det enklere for de å være forberedt på reaksjoner og håndtere de ordentlig

 

[Babystar]

Tror det er lurt at skolen vet, da er det enklere for de å være forberedt på reaksjoner og håndtere de ordentlig

Ja det var det vi også tenkte. Så stikker nok innom skulen når vinterferien er over [emoji4]

 

[snippsnappsnuppa]

Vi fortalte det i barnehagen her og. Bytta barnehage rett før jeg ble gravid igjen så var viktig for oss at de visste.

 

[snippsnappsnuppa]

Nei det er ikke lett i det hele tatt.
Hun fikk være med å ta farvell med lillegutt når han fant ut han skulle komme i uke 17 i sommer. Å hun virka også litt letta når det var lillesøster denne gang.
Vi prøver vårt beste på å snakke åpent og fortelle at det er helt ok å være redd, men betrygger henne så godt vi kan med at denne gangen så kommer det til å gå bra og at legen på sykehuset sa at lillesøster var helt frisk og hadde det kjempefint inne i magen.
Vi vurderer også å gi beskjed til skulen om hva som hendte sist og at vi er gravid igjen tilfelle panikken slår henne i skule tid. For når vi mista sist så var det stor hjelp i at hovedkontakten i barnehagen var klar over situasjonen

Det var fint at hun fikk være med og ta farvel. Her ble det minnelund, og han ble satt ned uten noen seremoni, så vi var ikke der. Mini var redd for at vi skulle ta han med hjem, men ville se bilder. De har vi sett på sammen flere ganger etterpå, og han er glad for å være med på minnelunden. Han sier også at han savner lillebror.

Lurt å gi beskjed til skolen. Vi informerte både gammel og ny barnehage og var åpne med folk, det tror jeg hjalp han litt også. Barn er jo veldig kontante, og han fikk nok skremt noen foreldre i barnehagen som ikke hadde fått det med seg og spurte han om ikke lillebror kom snart. Nei, han er død i magen, svarte han da. Helt sant, men sikkert ikke lett å takle for dem det gjaldt

 

[Vbt]

Det var fint at hun fikk være med og ta farvel. Her ble det minnelund, og han ble satt ned uten noen seremoni, så vi var ikke der. Mini var redd for at vi skulle ta han med hjem, men ville se bilder. De har vi sett på sammen flere ganger etterpå, og han er glad for å være med på minnelunden. Han sier også at han savner lillebror.

Lurt å gi beskjed til skolen. Vi informerte både gammel og ny barnehage og var åpne med folk, det tror jeg hjalp han litt også. Barn er jo veldig kontante, og han fikk nok skremt noen foreldre i barnehagen som ikke hadde fått det med seg og spurte han om ikke lillebror kom snart. Nei, han er død i magen, svarte han da. Helt sant, men sikkert ikke lett å takle for dem det gjaldt

Vi mistet første så lillebror her har jo ikke tatt avskjed på samme måte, men har fortalt til barnehagen og foreldre når det har kommet spm om vi kun har han/ den i magen er nummer 2 eller lignende. Lillebror snakker ikke ennå, men jeg ønsker å unngå at han skal bli avfeid med at han har for livlig fantasi om han starter å snakke om storesøster. Vi snakker jo om henne hjemme

 

[Eskimonika]

Ville involvert når det er naturlig, åpnet for at jenta deres får snakke når hun har noe på hjertet.
Forklare at for de aller aller fleste går det helt fint.
Fortsette med at du blir fulgt opp og lege/JM/Sykehuset hjelper å passe på babyen.

Var det noen spesiell grunn til at det gikk galt sist? Noe som kan forklares ift at det er sjeldent eller liten gjentagelsesrisiko eller sånn?
Kanskje det hjelper om hun får være med på forberedelser? At dere viser at dere har tro på at dette går fint og alt ser normalt ut? Skjønner det er vanskelig og at du er redd, men mer om det kunne gi en trygghet for henne...

 

[Babystar]

Det var fint at hun fikk være med og ta farvel. Her ble det minnelund, og han ble satt ned uten noen seremoni, så vi var ikke der. Mini var redd for at vi skulle ta han med hjem, men ville se bilder. De har vi sett på sammen flere ganger etterpå, og han er glad for å være med på minnelunden. Han sier også at han savner lillebror.

Lurt å gi beskjed til skolen. Vi informerte både gammel og ny barnehage og var åpne med folk, det tror jeg hjalp han litt også. Barn er jo veldig kontante, og han fikk nok skremt noen foreldre i barnehagen som ikke hadde fått det med seg og spurte han om ikke lillebror kom snart. Nei, han er død i magen, svarte han da. Helt sant, men sikkert ikke lett å takle for dem det gjaldt

Her var det også minnelund uten sermoni, men hun fikk komme på besøk på sykehuset og være med legge han i kista , en bamse og en tegning hun hadde laget til han.
Mini her skremte nok også litt folk når hun kunne gå bort til butikkpersonale og si rett ut at lillebror kom for tidlig og døde og at hun savnet han

 

[Babystar]

Ville involvert når det er naturlig, åpnet for at jenta deres får snakke når hun har noe på hjertet.
Forklare at for de aller aller fleste går det helt fint.
Fortsette med at du blir fulgt opp og lege/JM/Sykehuset hjelper å passe på babyen.

Var det noen spesiell grunn til at det gikk galt sist? Noe som kan forklares ift at det er sjeldent eller liten gjentagelsesrisiko eller sånn?
Kanskje det hjelper om hun får være med på forberedelser? At dere viser at dere har tro på at dette går fint og alt ser normalt ut? Skjønner det er vanskelig og at du er redd, men mer om det kunne gi en trygghet for henne...

Sykehuset fant ingenting feil, jeg var bare ekstremt uheldig at vannet gikk helt utav det blå. Bare noen dager etter ul der de sa alt så helt strålende og normalt ut.
Men jeg blir passet ekstra godt på denne gang med både jm timer , ultralyder ( alt hatt 4 stk og de har satt opp 2 til ) og dia spesialist. Å det har vi sagt til henne.
Vi ventet helt til søndag før vi sa noe om at det var baby i magen igjen for da hadde endelig nervene mine roet seg litt ned etter oul.
Å vi har laget avtale at vi skal fikse opp babyrommet sammen så det er helt fint og ferdig til lillesøster kommer.

 

[Eskimonika]

Uflaks rett og slett da, trolig....

Da tror jeg det bare er å snakke med henne og ta en dag av gangen sammen... For de aller fleste går det bra, men det er en fattig trøst

 

[snippsnappsnuppa]

Her var det også minnelund uten sermoni, men hun fikk komme på besøk på sykehuset og være med legge han i kista , en bamse og en tegning hun hadde laget til han.
Mini her skremte nok også litt folk når hun kunne gå bort til butikkpersonale og si rett ut at lillebror kom for tidlig og døde og at hun savnet han

Ah sånn ja. Han var ikke med på den biten, spurte om han hadde lyst til å se lillebror, men det ville han ikke, bare på bilde. Ja, folk er jo ikke vant til å få servert sånt-men det er fint at barn kan uttrykke seg rundt det, jeg tror det hjelper både liten og stor.

 

[Babystar]

Ah sånn ja. Han var ikke med på den biten, spurte om han hadde lyst til å se lillebror, men det ville han ikke, bare på bilde. Ja, folk er jo ikke vant til å få servert sånt-men det er fint at barn kan uttrykke seg rundt det, jeg tror det hjelper både liten og stor.

Her var hun veldig bestemt på at hun skulle være med , hun skulle legge han i kista. Men vi forberedte henne godt før hun fikk komme inn på rommet å se han

 

[snippsnappsnuppa]

Her var hun veldig bestemt på at hun skulle være med , hun skulle legge han i kista. Men vi forberedte henne godt før hun fikk komme inn på rommet å se han

Det er bra, da gjorde hun det til sitt-en viktig del av sorgprosessen. Syns hun virker som ei reflektert lita ei. Hvordan gikk det å ha henne med da?

 

[Babystar]

Det er bra, da gjorde hun det til sitt-en viktig del av sorgprosessen. Syns hun virker som ei reflektert lita ei. Hvordan gikk det å ha henne med da?

Syns hun var utrolig sterk. Hun er bonusdattara mi, og skulle ikke bare bli storesøster hos oss, men også hos mora som på det tidspunktet gikk høygravid.
Det gikk ganske bra å ha henne med. Hun var selvsagt lei seg og gråt en del når vi lukka og skrudde igjen kista, men det skyldtes nok mye meg også som knakk helt når vi skrudde igjen kista.
Men så var hun selvsagt redd for at lille gutten i magen til mammaen sin også skulle dø, men der var sykehuset kjempegode og snille og tok mora inn på ul slik at hun skulle få se og høre at der gikk alt kjempefint.
Så vi har igrunnen ei tøff lita snuppe som også er ganske åpen om følelser og snakker rett fra leveren når det er noe som bekymrer henne eller hun er redd for. Og veldig omtenksom og god som nå passer godt på både meg og babyen når det er vår uke [emoji173]️